Om veiledningen

Rapporteringsplikt

Andre rapporteringsmåter

Ikke bruk mer enn en rapporteringsmåte

Opplysningsplikten

Frist for rapportering

Frist for betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Korrigere innsendt informasjon

Kontroll av innsendt a-melding

Hva skal rapporteres

Det er klare retningslinjer på hvilken informasjon du skal ha med i a-meldingen.
Du skal identifisere både hvem som sender inn, hvem du rapporterer på og hva slags ytelser du rapporterer.

Hvis du ikke rapporterer informasjon med de verdier som er krevet, kan du risikere at meldingen blir avvist.

A-meldingen skal inneholde følgende informasjon:

  • Opplysningspliktig
  • Virksomhet
  • Inntektsmottaker
  • Arbeidsforhold
  • Inntekts- og ytelsesdetaljer
  • Forskuddstrekk
  • Fradrag

Det er mulig å rapportere flere arbeidsforhold på samme inntektsmottaker innenfor samme virksomhet, hvis du bruker lønnssystem. Registrerer du direkte i Altinn, kan du bare registrere et arbeidsforhold per inntektsmottaker per virksomhet.

Opplysningspliktig

Det er den juridiske enheten som defineres som opplysningspliktig i a-ordningen. Dvs det øverste nivået i a-meldingen.

For upersonlige opplysningspliktige er det organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret (9 sifre) som skal brukes for identifikasjon av hvem som rapporterer.
Dersom den opplysningspliktige er en privatperson, skal fødselsnummer eller D-nr benyttes.

Det er alltid den opplysningspliktige som er ansvarlig for innholdet i a-meldingen.

Det er viktig at det er samme organisasjonsnummer/fnr/Dnr som benyttes ved innbetaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, som ved rapportering av a-melding.

Du vil finne informasjon om hvordan du kan registrere en juridisk enhet på Altinn.no

Virksomhet

Med virksomheter menes den juridiske enhetens/opplysningspliktiges underenhet. Virksomheten skal alltid identifiseres med et organisasjonsnummer.

A-meldingen skal leveres på et juridisk enhetsnivå (juridisk organisasjonsnummer). Opplysningene om inntektsmottaker rapporteres inn på virksomhetsnivå/virksomhetsnummer.
A-meldingen krever at organisasjonsstrukturen i lønnssystemet stemmer med det som er registrert i Enhetsregisteret. Alle ansatte må være knyttet til riktig virksomhetsnummer i lønnssystemet.
Er firmaet et én-virksomhetsforetak registreres de ansatte på dette ene virksomhetsnr. Ved flervirksomhetsforetak registreres de ansatte der de har sitt arbeid.

Hvis du ikke vet hvilket organisasjonsnummer virksomheten din har, finner du dette ved å slå opp i Brønnøysundregistrene: http://www.brreg.no/.

Legg inn ditt org.nr eller firmanavn i feltet 'finn foretak/selskap' og på siden med 'Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret' se 'Oversikt over registrerte underenheter/virksomheter' for å finne det tilhørende virksomhetsnr./underenheten til ditt firma.

Inntektsmottaker

Opplysninger om inntekt og arbeidsforhold skal gis spesifisert per inntektsmottaker. En inntektsmottaker skal i utgangspunktet identifiseres med et norsk ID-nummer; et fødselsnummer eller et D-nummer.

Dersom inntektsmottakeren ikke har fått et norsk ID-nummer når opplysningsplikten inntrer, eller vedkommende etter lov ikke skal ha et norsk ID-nummer, er det åpnet for at opplysninger kan rapporteres inn via a-ordningen på en internasjonal ID.

Inntektsmottaker har norsk ID-nummer

Hvis inntektsmottaker har et norsk ID-nummer (dvs. fødselsnummer eller D-nummer), er det ikke nødvendig å oppgi annen informasjon for å identifisere inntektsmottaker.

Merk!
"Siffer 8 + fødselsdato og 5 nuller" er ikke en gyldig identifikator i a-ordningen.

Inntektsmottaker med D-nummer får fødselsnummer

Inntektsmottakere som har D-nummer, og som får tildelt fødselsnummer, kan bytte direkte fra D-nummer til fødselsnummer fra en a-melding til neste a-melding. Det er ikke nødvendig å oppgi begge for at ID'ene skal kobles sammen.

Inntektsmottaker har ikke norsk ID-nummer

Internasjonal ID er i all hovedsak en midlertidig identifikator. Du kan for eksempel bruke dette dersom du betaler ut lønn og inntektsmottaker ennå ikke har fått D-nummer.

Hvis du vil vite mer om hvordan du søker om D-nummer, les her

Merk! Det er viktig å identifisere med norsk ID-nummer
Det er viktig at du identifiserer inntektsmottaker med et norsk ID-nummer så snart du har kjennskap til dette.

Informasjonen om internasjonal ID finnes i få tilfeller i Folkeregisteret, og det er derfor ikke mulig å koble opplysningene til et eventuelt norsk fødselsnummer eller D-nummer dersom det foreligger. Det er viktig at du som opplysningspliktig rapporterer den internasjonale identifikatoren sammen med det norske ID-nummeret når du kjenner dette. Dette er den eneste måten inntektsmottakeren blir riktig identifisert.

For at inntektsmottakeren skal få opplysningene som er rapportert i a-ordningen på skattemeldingen sin, og dersom vedkommende skal motta ytelser fra NAV, må inntektsmottakeren være identifisert med norsk fødselsnummer eller D-nummer. Blir ikke vedkommende identifisert med et norsk ID-nummer, kan ikke opplysningene om inntekt og arbeidsforhold brukes av Skatteetaten eller NAV.

Internasjonal identifikator

Internasjonal ID er i all hovedsak en midlertidig identifikator. Du kan for eksempel bruke dette dersom du betaler ut lønn og inntektsmottaker ennå ikke har fått D-nummer.

Den internasjonale identifikatoren må være utstedt av det landet vedkommende kommer fra og bestå av følgende tre deler:

2. ID-nummer
3. Beskrivelse av hva slags identifikator som brukes, jf. listen nedenfor.
4. Landkode

Det er fire typer identifikatorer som kan brukes:

  1. Passnummer (eller annet godkjent internasjonal ID-nummer)
  2. Social security number
  3. Tax identification number
  4. Value added tax identification number

Eksempel på identifisering:
I a-melding for januar – inntektsmottaker har mottatt lønn, men ikke ennå fått norsk D-nummer
Du har tilgang på passnummeret fra Polen.
Identifikatoren skal inneholde:

  1. [nummer]
  2. Passnummer
  3. Landkode = PL

I a-meldingen oppgis følgende:

  1. Internasjonal identifikator (se ovenfor hva denne inneholder)
  2. Navn på inntektsmottaker
  3. Fødselsdato (må være reell fødselsdato)
  4. Ansatt nummer (hvis dette finnes)

I løpet av februar har inntektsmottakeren fått tildelt norsk D-nummer. I rapporteringen for februar identifiseres inntektsmottakeren med norsk ID-nummer:
I a-meldingen oppgis følgende:

  1. Norsk ID-nummer – D-nummer
  2. Internasjonal identifikator (nummer, beskrivelse og landkode)
  3. Navn
  4. Fødselsdato
  5. Ansatt nummer

Hvordan identifisere fra internasjonal identifikator til norsk ID-nummer

Når du har fått kjennskap til inntektsmottakerens norske ID-nummer, må du levere dette sammen med den internasjonale ID'en du tidligere har oppgitt. For hver inntektsmottaker du har fødselsnummer eller D-nummer på, må du ved innsending av a-melding oppgi både norsk fødselsnummer eller D-nummer, og den samme internasjonale identifikatoren som er rapportert tidligere. Husk: når du oppgir den internasjonale identifikatoren, må du også fylle ut alle de øvrige feltene som er obligatoriske ved bruk av internasjonal identifikator.

Skal du rapportere opplysninger på inntektsmottakeren i perioder etter dette, er det tilstrekkelig å oppgi det norske ID-nummeret.

Arbeidsforholdet

Velg riktig type arbeidsforhold

Fire typer arbeidsforhold i a-meldingen

I a-meldingen har vi delt inn arbeidsforhold i fire typer.

Velg blant disse typene:

  • Ordinært arbeidsforhold
  • Maritimt arbeidsforhold
  • Frilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med mer
  • Pensjon eller andre ytelser

Valget påvirker:

  • Hvilke opplysninger du skal oppgi
  • Rettigheter og plikter den du sender a-melding for (opplysningspliktig) og ansatte og andre som mottar lønn og ytelser inntektsmottaker, har overfor hverandre
  • Inntektsmottakerens rett til ytelser fra NAV
  1. Ordinært arbeidsforhold
    Velg dette når du har ansatt en arbeidstaker i din tjeneste (din virksomhet) som mottar lønn eller annen godtgjørelse, jf. folketrygdloven § 1-8.

    Dette gjelder:
    - de fleste ansatte som mottar lønn fra en bedrift eller organisasjon
    - personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn

    Dette gjelder ikke:
    - hvis arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller på en flyttbar innretning som en borerigg

    Arbeidsforholdet registreres i Aa-registeret.

    Eksempler på når du skal velge ordinært (eller maritimt) arbeidsforhold
    Ansattes representant i styre

    Ansatte som får lønnstilskudd

    Når arbeidsgiver/tiltaksarrangør betaler lønn til den ansatte og Arbeids- og velferdsetaten yter lønnstilskudd til virksomheten.

    Arbeidstaker og pensjonist

    Ansatte som får utbetalt godtgjørelse både som arbeidstaker og pensjonist fra samme virksomhet. Du skal oppgi dette som et samlet arbeidsforhold.

    Ekstrahjelp, vikarer osv.
    Eksempler på når du skal velge ordinært arbeidsforhold

    Sokkelarbeidere på fast installasjon

    Sokkelarbeidere som jobber på fast installasjon som for eksempel boreplattform som er montert fast.

    Støttekontakter og avlastere


  2. Maritimt arbeidsforhold
    Velg dette når du har ansatt en arbeidstaker i din tjeneste (din virksomhet) som mottar lønn eller annen godtgjørelse og arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller på en flyttbar innretning som en borerigg, jf.folketrygdloven § 1-8.

    Arbeidsforholdet registreres i Aa-registeret.

    Eksempler på når du skal velge maritimt (eller ordinært) arbeidsforhold

    Ansattes representant i styre

    Ansatte som får lønnstilskudd

    Når arbeidsgiver/tiltaksarrangør betaler lønn til den ansatte og Arbeids- og velferdsetaten yter lønnstilskudd til virksomheten.

    Arbeidstaker og pensjonist

    Ansatte som får utbetalt godtgjørelse både som arbeidstaker og pensjonist fra samme virksomhet. Oppgi dette som et samlet arbeidsforhold.

    Ekstrahjelp, vikarer osv.
    Eksempler på når du skal velge maritimt arbeidsforhold
    Sokkelarbeidere som jobber på flyttbar innretning/borerigg

  3. Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar

    Velg dette når den som jobber for deg utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse utenfor tjeneste (ikke ansatt).

    Dette gjelder ikke:
    Selvstendige næringsdrivende, jf. folketrygdloven § 1-9.

    Arbeidsforholdet registreres ikke i Aa-registeret.

    Eksempler på når du skal velge frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar

    Frilansere
    Yrkesgrupper som musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister, oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere.
    Folkevalgte
    Politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid.
    Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn
    Lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov.

    Personer som har tillitsverv
    Lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller der man har tillitsverv.

    Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben.

    Styremedlemmer
    Personer som bare sitter i styret i selskapet og ikke er ansatt.

    Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet.




  4. Pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold (føderåd, RF-1199)

    Velg dette når utbetalingen gjelder pensjon eller annen ytelse/godtgjørelse til en inntekstmottaker, der ytelsen ikke er knyttet til et arbeidsforhold etter folketrygdloven.

    Gjelder også enkelte utbetalinger til næringsdrivende. For eksempel betaling til dagmamma som passer barn i sitt eget hjem.

    Arbeidsforholdet registreres ikke i Aa-registeret.

    Du kan også la være å rapportere opplysninger om denne type arbeidsforhold.

    Eksempler på når du kan velge pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold (føderåd, RF 1199), eller ikke oppgi type arbeidsforhold i det hele tatt

    Ansatte på andre tiltak enn lønnstilskudd fra NAV

    For eksempel arbeidspraksis i ordinær eller skjermet virksomhet. Lønn og annen godtgjørelse som virksomheten har utbetalt må rapporteres.

    Arbeidsforhold som verken er ordinært eller maritimt arbeidsforhold eller et frilanser-/oppdragsforhold.
    Fisker og fangstmann som er tatt opp i manntall (fiskermanntall)

    Føderåd/ kår

    Når kjøperen av fast eiendom gjør opp for kjøpesummen på den måten at selgeren får hel eller delvis betaling i form av fremtidige årlige ytelser (begrenset til mottakerens levetid). Kan dels bestå i naturalytelser, herunder borett, foreligger føderåd (kår), og ikke vanlig underhold.

    Lott-taker og reder i stilling om bord på fiske- eller fangstfartøy

    Oppdrag til utenlandsk oppdragstaker (RF-1199)
    Den som gir oppdrag til utenlandsk oppdragstaker på land eller kontinentalsokkelen skal rapportere arbeidsforholdet på skjema RF-1199 til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) og ikke på a-meldingen.

    Plikten gjelder for norske og utenlandske næringsdrivende og for det offentlige. Privatpersoner har ingen plikt til å gi opplysninger.

    Det skal gis opplysninger om alle oppdrag og underoppdrag som er gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlandet, eller til en person som er bosatt i utlandet, når oppdraget utføres på:

    • sted for bygge- og monteringsvirksomhet i Norge
    • sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge
    • den norske kontinentalsokkelen
    Oppmuntringspenger
    Arbeidstakere som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger. For eksempel varig tilrettelagt arbeid.
    Pensjon
    Ytelser til pensjonister som ikke har et arbeidsforhold.
    Utbetalinger fra lønnsgarantifondet
    Konkursbo som utbetaler utestående lønn til arbeidstakere i et foretak som har gått konkurs og har fått dekning fra lønnsgarantifondet.

Er det obligatorisk?
Ja, det er obligatorisk å gi opplysninger om arbeidsforhold for ordinære og maritime arbeidsforhold, frilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med mer, med noen unntak.

Det er frivillig for pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold.

Endre fra en type arbeidsforhold til en annet
Har du oppgitt feil type arbeidsforhold og ikke har fått feilmelding på dette i tilbakemeldingen (A03), kan du rette feilen ved å sende en erstatningsmeldingeller ved å sende ny a-melding.

Merk! Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Erstatningsmelding
Hvis du velger å sende erstatningsmelding, må du erstatte alle a-meldinger hvor du har oppgitt feil type arbeidsforhold.

En erstatningsmelding er en ny, fullstendig a-melding som erstatter den tidligere innsendte meldingen i sin helhet.

For at en ny melding skal erstatte en tidligere melding, må du passe på at den nye meldingen henviser til den gamle a-meldingen (meldingsID) og gjelder for samme måned.

Ny a-melding
Hvis du velger å sende ny a-melding, er innholdet i den nye a-meldingen avhengig av hvilken type arbeidsforhold du bytter fra og til. Bruk tabellen nedenfor for å se hvilket alternativ du skal velge.

Dette gjelder også når type arbeidsforhold er endret siden sist a-melding. Endringen gjør du i den neste a-meldingen som du skal sende.

FraTilAlternativ
Ordinært arbeidsforholdMaritimt arbeidsforholdA

Ordinært arbeidsforhold

Frilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med merA

Ordinært arbeidsforhold

Pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdB
Maritimt arbeidsforholdOrdinært arbeidsforholdA
Maritimt arbeidsforholdFrilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med merA
Maritimt arbeidsforholdPensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdB
Frilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med merOrdinært arbeidsforholdA
Frilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med merMaritimt arbeidsforholdA
Frilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med merPensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdB
Pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdOrdinært arbeidsforholdC
Pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdMaritimt arbeidsforholdC
Pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdFrilanser, oppdragstaker, honorarpersoner med mer

C

Alternativ A
Når du endrer type arbeidsforhold, avslutt det ene arbeidsforholdet og opprett et nytt med ny arbeidsforholdsID, ny startdato og andre obligatoriske opplysninger knyttet til type arbeidsforhold. Dette gjør du i den neste a-meldingen du skal sende.

Alternativ B

Når du endrer type arbeidsforhold til pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold, må du avslutte arbeidsforholdet som er feil. Du kan velge om du oppgir at ny type arbeidsforhold er pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold, eller du kan la være å oppgi ny type arbeidsforhold. Dette gjør du i den neste a-meldingen du skal sende.

Alternativ C
Når du endrer type arbeidsforhold fra pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold til en annen type arbeidsforhold, må du oppgi et nytt arbeidsforhold med riktig type arbeidsforhold. Dette gjør du i den neste a-meldingen du skal sende.

Hva bruker vi opplysningene til

  • NAV bruker opplysninger om arbeidsforhold for å beregne ytelser og til etterkontroll av ytelsene. Gjelder for eksempel sykepenger, dagpenger og foreldrepenger.
  • SSB bruker opplysningene til å lage statistikker om utviklingen i lønninger, sysselsetting og sykefravær

Opplysninger om ordinære og maritime arbeidsforhold overføres til Aa-registeret.

NAV distribuerer opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret til private og offentlige aktører som har lov til å motta dem. Eksempler på dette er Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Aktuelt regelverk

  • A-opplysningsloven
  • A-opplysningsforskriften
  • Folketrygdloven §§ 1-8, 1-9, 25-1
  • Forskrift av 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret § 3 nr. 2
  • Statistikkloven § 2-2
  • Forskrift av 1. desember 2014 nr. 1489 om opplysningsplikt til den offisielle lønnsstatistikken ved rapportering i henhold til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

Når trenger du ikke opplyse om arbeidsforhold

Gjelder unntak fra ordinære og maritime arbeidsforhold når:

  • arbeidsinntekten er under grensen for opplysningsplikt
  • lønnsutbetalingene til arbeidstaker er fritatt for arbeidsgiveravgift etter bestemmelsene i folketrygdloven § 23-2 sjette til åttende ledd
  • arbeidstakeren er utenlandsk statsborger i arbeid for en internasjonal organisasjon med kontor i Norge
  • når arbeidstakeren skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)

Når arbeidsinntekten er under grensen for opplysningsplikt etter skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1

Du må likevel oppgi arbeidsgiveravgift, selv om beløpet er under grensen for opplysningsplikt.

Når lønnsutbetalingene til en person er:

  • 1 000 kroner eller mindre i løpet av kalenderåret
  • 6 000 kroner eller mindre i løpet av kalenderåret og gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig
  • 10 000 kroner eller mindre i løpet av kalenderåret og er fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt skatteloven § 2-32 første ledd.
    Gjelder også trekkfri utgiftsgodtgjørelse på 10 000 kroner eller mindre ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse på 10 000 kroner eller mindre som utbetales til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen deltar.
  • 6 000 kroner eller mindre i løpet av kalenderåret og gjelder utbetaling til verge etter vergemålsloven § 30.
  • 6 000 kroner eller mindre i løpet av kalenderåret og gjelder utbetaling til representant etter utlendingsloven § 98f.
    trekkfri utgiftsgodtgjørelse på 1 000 kroner eller mindre i løpet av kalenderåret.

Når utbetalingene gjelder:

  • Arbeidsreise – når samlet utbetaling i løpet av kalenderåret for dekning av arbeidsreise ikke overstiger 10 000 kroner og arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og inntektsmottakers øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 60 000 kroner.
  • Arbeidspenger av terapeutiske hensyn – når samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger 2 000 kroner til en klient i løpet av kalenderåret og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn utbetalt av kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner.

Når lønnsutbetalingene til arbeidstakeren er fritatt for arbeidsgiveravgift etter bestemmelsene i folketrygdloven § 23-2 sjette til åttende ledd

Du må likevel oppgi inntekten hvis den er over grensen for opplysningsplikt.

  • Lønn for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av kalenderåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, er fritatt for arbeidsgiveravgift. Du må oppgi inntekten når den overstiger 6 000 kroner til en person samlet i kalenderåret.
  • Lønn for arbeid i privat hjem og fritidsbolig når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i kalenderåret er fritatt for arbeidsgiveravgift. Du må oppgi inntekten når den overstiger 6 000 kroner til en person samlet i kalenderåret.
  • Lønn for arbeid i veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når totale lønnsutgifter er opp til 700 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 70 000 kroner per ansatt er fritatt for arbeidsgiveravgift. Du må oppgi inntekten når den overstiger 10 000 kroner til en person samlet i kalenderåret.

Når arbeidstakeren er utenlandsk statsborger i arbeid for en internasjonal organisasjon med kontor i Norge

Du må likevel oppgi inntekten hvis den er over grensen for opplysningsplikt.

Når arbeidstakeren skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) etter skatteforvaltningsloven § 7-6

Du må likevel oppgi inntekten hvis den er over grensen for opplysningsplikt.

  • Den som gir oppdrag til utenlandsk oppdragstaker på land eller kontinentalsokkelen skal rapportere arbeidsforholdet på skjema RF-1199 og ikke på a-meldingen.

Ordinært arbeidsforhold

Ordinært arbeidsforhold i a-meldingen
Har du ansatte som arbeider i din tjeneste (din virksomhet) for lønn eller annen godtgjørelse og arbeidet ikke er maritimt, oppgi dette som et ordinært arbeidsforhold.

For ordinære arbeidsforhold må den du sender a-melding for, være registrert i Enhetsregisteret før du sender a-melding. Du skal rapportere etter samme struktur som i Enhetsregisteret. Se også Opplysningspliktig.

Det er viktig at du oppgir riktig type arbeidsforhold. For mer informasjon, se Velg riktig type arbeidsforhold.

Eksempler på når du skal velge ordinært (eller maritimt) arbeidsforhold
Ansattes representant i styre

Ansatte som får lønnstilskudd

Når arbeidsgiver/tiltaksarrangør betaler lønn til den ansatte og Arbeids- og velferdsetaten yter lønnstilskudd til virksomheten.

Arbeidstaker og pensjonist

Ansatte som får utbetalt godtgjørelse både som arbeidstaker og pensjonist fra samme virksomhet. Du skal oppgi dette som et samlet arbeidsforhold.

Ekstrahjelp, vikarer osv.
Eksempler på når du skal velge ordinært arbeidsforhold

Sokkelarbeidere på fast installasjon

Sokkelarbeidere som jobber på fast installasjon som for eksempel boreplattform som er montert fast.

Støttekontakter og avlastere

Er det obligatorisk?
Ja, du må gi opplysninger om arbeidsforholdet hver måned for en ansatt i et ordinært arbeidsforhold, til og med den måneden sluttdato inntreffer.

Ordinært arbeidsforhold er rapporteringspliktig til Aa-registeret. Opplysningene du oppgir i a-meldingen sendes automatisk videre til Aa-registeret.

Informasjon om arbeidsforholdet er obligatorisk, enkelte opplysninger skal du bare oppgi hvis det er aktuelt, eksempelvis ved permisjon.

Hvilken informasjon skal du oppgi

ArbeidsforholdsIDAlltid når arbeidstaker har flere arbeidsforhold i samme virksomhet.
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden den ansatte slutter
YrkeskodeAlltid
Antall timer pr uke som en full stilling tilsvarerAlltid
StillingsprosentAlltid
Siste dato for endring av stillingsprosentAlltid
AvlønningstypeFrivillig i 2018. Utgår i 2019
ArbeidstidsordningAlltid
Siste lønnsendringsdatoAlltid
LønnsansiennitetAlltid for ansatte i virksomheter som følger hovedtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) samt de fleste foretak i finansnæringen.
LønnstrinnAlltid for ansatte i virksomheter som følger hovedtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) samt de fleste foretak i finansnæringen.

Permisjon. Fylles ut når ansatte er i permisjon.

PermisjonsbeskrivelseAlltid
PermisjonsIDAlltid
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden den ansatte avslutter permisjonen
PermisjonsprosentAlltid

Permitteringer. Fylles ut når ansatte er permittert.

PermitteringsbeskrivelseAlltid
PermitteringsIDAlltid
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden den ansatte avslutter permitteringen
PermitteringsprosentAlltid

Når skal du rapportere

  • Hvor ofte?
    Oppgi arbeidsforholdet hver måned til og med den måneden sluttdato inntreffer, selv om du ikke gjør utbetalinger. I måneden etter sluttdato skal du ikke oppgi arbeidsforholdet lenger.
  • Hvor tidlig?
    Du kan oppgi arbeidsforholdet med en gang du vet startdatoen, og helst før startdatoen inntreffer.
  • Hvor sent?
    Du må oppgi arbeidsforholdet senest innen rapporteringsfristen for den måneden startdatoen inntreffer.

Se Frist for rapportering.

Skal du endre eller rette feil

Når du har fått feilmelding i tilbakemeldingen (A03)

Feilmelding som gjelder type arbeidsforhold:
Kontroll av arbeidsforholdstype
F266 / MAGNET_EDAG-266

Opplysninger om arbeidsforhold er ikke riktig
F187-4 / MAGNET_EDAG-187-4

Feilmelding som gjelder arbeidsforhold som mangler:
Opplysninger om arbeidsforhold mangler
F108 / MAGNET_EDAG-108

Se Korrigere innsendt informasjon.
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Har du selv oppdaget feil eller mangler
Har du oppgitt feil type arbeidsforhold og ikke har fått feilmelding på dette i tilbakemeldingen (A03), kan du rette feilen på to måter.

Se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du retter.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Skal du slette et feilrapportert arbeidsforhold
Dette kan du gjøre på to måter.

  1. Send inn en ny a-melding der startdato og sluttdato for arbeidsforholdet settes til samme dato, og stillingsprosenten settes til 0 prosent.

    Aa-registeret kan da skille feilrapporterte arbeidsforhold fra endags arbeidsforhold.

  2. Send inn en erstatningsmelding der det feilrapporterte arbeidsforholdet ikke er med. Du må da erstatte alle rapporteringsperioder hvor arbeidsforholdet har blitt feilaktig oppgitt.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Skal du endre type arbeidsforhold

Hvis type arbeidsforhold er endret siden sist a-melding, se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du endrer.Du skal da velge alternativ med ny a-melding og ikke erstatningsmelding.

Merk!

Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Hva bruker vi opplysningene til

  • NAV bruker opplysninger om arbeidsforhold for å beregne ytelser og til etterkontroll av ytelsene. Gjelder for eksempel sykepenger, dagpenger og foreldrepenger.
  • SSB bruker opplysningene til å lage statistikker om utviklingen i lønninger, sysselsetting og sykefravær.

Opplysninger om ordinære arbeidsforhold overføres til Aa-registeret.

NAV distribuerer opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret til private og offentlige aktører som har lov til å motta dem. Eksempler på dette er Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

MERK!
Ansatte må være riktig registrert i Aa-registeret for at arbeidsgivere skal kunne søke om HMS-kort for sine ansatte i bygge- og anleggsnæringen og i renholdsbransjen.

Aktuelt regelverk

  • A-opplysningsloven
  • A-opplysningsforskriften
  • Folketrygdloven §§ 1-8 og 25-1
  • Forskrift av 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 3 nr. 2 og § 6 nr. 1 annet ledd
  • Statistikkloven § 2-2
  • Forskrift av 1. desember 2014 nr. 1489 om opplysningsplikt til den offisielle lønnsstatistikken ved rapportering i henhold til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

Maritimt arbeidsforhold

Maritimt arbeidsforhold i a-meldingen

Har du ansatte som arbeider i din tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse og arbeidet er av maritim karakter, oppgi dette som et maritimt arbeidsforhold. Med maritim karakter menes at arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning.

For maritime arbeidsforhold må den du sender a-melding for, være registrert i Enhetsregisteret før du sender a-melding. Du skal rapportere etter samme struktur som i Enhetsregisteret. Se også Opplysningspliktig.

Det er viktig at du rapporterer riktig type arbeidsforhold. For mer informasjon, se Velg riktig type arbeidsforhold.

Eksempler på når du skal velge maritimt (eller ordinært) arbeidsforhold
Ansattes representant i styre

Ansatte som får lønnstilskudd

Når arbeidsgiver/tiltaksarrangør betaler lønn til den ansatte og Arbeids- og velferdsetaten yter lønnstilskudd til virksomheten.

Arbeidstaker og pensjonist

Ansatte som får utbetalt godtgjørelse både som arbeidstaker og pensjonist fra samme virksomhet. Oppgi dette som et samlet arbeidsforhold.

Ekstrahjelp, vikarer osv.
Eksempler på når du skal velge maritimt arbeidsforhold
Sokkelarbeidere som jobber på flyttbar innretning/borerigg

Merk!
For sokkelarbeidere som jobber på fast installasjon som for eksempel boreplattform som er montert fast, skal du velge ordinært arbeidsforhold.

For fisker og fangstmann som er tatt oppgi manntall (fiskermanntall) skal du velge pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold, eller ikke oppgi type arbeidsforhold i det hele tatt.

Er det obligatorisk?
Ja, du må gi opplysninger om arbeidsforholdet hver måned for en ansatt i et maritimt arbeidsforhold, til og med den måneden sluttdato inntreffer.

Maritimt arbeidsforhold er rapporteringspliktig til Aa-registeret. Opplysningene du oppgir i a-meldingen sendes automatisk videre til Aa-registeret.

Informasjon om arbeidsforholdet er obligatorisk. Enkelte opplysninger skal du bare oppgi hvis det er aktuelt, eksempelvis ved permisjon.

Hvilken informasjon skal du oppgi

ArbeidsforholdsIDAlltid når den ansatte har flere arbeidsforhold i samme virksomhet.
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden den ansatte slutter
YrkeskodeAlltid
Antall timer pr uke som en full stilling tilsvarerAlltid
StillingsprosentAlltid
Siste dato for endring av stillingsprosentAlltid
AvlønningstypeFrivillig i 2018. Utgår i 2019.
ArbeidstidsordningAlltid
Siste lønnsendringsdatoAlltid
LønnsansiennitetAlltid for ansatte i virksomheter som følger hovedtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) samt de fleste foretak i finansnæringen.
LønnstrinnAlltid for ansatte i virksomheter som følger hovedtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) samt de fleste foretak i finansnæringen.
Fartøysopplysninger (se under)Alltid

Permisjon. Fylles ut når ansatte er i permisjon.

PermisjonsbeskrivelseAlltid
PermisjonsIDAlltid
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden den ansatte avslutter permisjonen
PermisjonsprosentAlltid

Permitteringer. Fylles ut når ansatte er permittert.

PermitteringsbeskrivelseAlltid
PermitteringsIDAlltid
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden den ansatte avslutter permitteringen
PermitteringsprosentAlltid

For maritime arbeidsforhold skal du også oppgi fartøysopplysninger:

  • Skipsregister
    Oppgi hvilket skipsregister fartøyet eller innretningen der arbeidet utføres er registrert i. Skip kan være registrert i:
    • Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)
    • Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
    • Utenlands skipsregister (UTL)
  • Skipstype
    Oppgi hvilken skipstype fartøyet eller den flyttbare innretningen er:
    • Et turistskip (turist)
    • En boreplattform (boreplattform)
    • Annet type fartøy (annet)
  • Fartsområde
    Oppgi informasjon om i fartøyet er sertifisert for
    • Innenriksfart (innenriks)
    • Utenriksfart (utenriks)

Når skal du rapportere

  • Hvor ofte?
    Oppgi arbeidsforholdet hver måned til og med den måneden sluttdato inntreffer, selv om du ikke gjør utbetalinger. I måneden etter sluttdato skal du ikke oppgi arbeidsforholdet lenger.
  • Hvor tidlig?
    Du kan oppgi arbeidsforholdet med en gang du vet startdatoen, og helst før startdatoen inntreffer.
  • Hvor sent?
    Du må oppgi arbeidsforholdet senest innen rapporteringsfristen for den måneden startdatoen inntreffer.

Se Frist for rapportering.

Skal du endre eller rette feil

Når du har fått feilmelding i tilbakemeldingen (A03)

Feilmelding som gjelder type arbeidsforhold:
Kontroll av arbeidsforholdstype
F266 / MAGNET_EDAG-266

Opplysninger om arbeidsforhold er ikke riktig
F187-4 / MAGNET_EDAG-187-4

Feilmelding som gjelder arbeidsforhold som mangler:
Opplysninger om arbeidsforhold mangler
F108 / MAGNET_EDAG-108

Se Korrigere innsendt informasjon.
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Har du selv oppdaget feil eller mangler
Har du oppgitt feil type arbeidsforhold og ikke har fått feilmelding på dette i tilbakemeldingen (A03), kan du rette feilen på to måter.

Se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du retter.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Skal du slette et feilrapportert arbeidsforhold
Dette kan du gjøre på to måter.

  1. Send inn en ny a-melding der startdato og sluttdato for arbeidsforholdet settes til samme dato, og stillingsprosenten settes til 0 prosent.

    Aa-registeret kan da skille feilrapporterte arbeidsforhold fra endags arbeidsforhold.

  2. Send inn en erstatningsmelding der det feilrapporterte arbeidsforholdet ikke er med. Du må da erstatte alle rapporteringsperioder hvor arbeidsforholdet har blitt feilaktig oppgitt.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Skal du endre type arbeidsforhold
Hvis type arbeidsforhold er endret siden sist a-melding, se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du endrer.Du skal da velge alternativ med ny a-melding og ikke erstatningsmelding.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Hva bruker vi opplysningene til

  • NAV bruker opplysninger om arbeidsforhold for å beregne ytelser og til etterkontroll av ytelsene. Gjelder for eksempel sykepenger, dagpenger og foreldrepenger.
  • SSB bruker opplysningene til å lage statistikker om utviklingen i lønninger, sysselsetting og sykefravær

Opplysninger om maritime arbeidsforhold overføres til Aa-registeret.

NAV distribuerer opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret til private og offentlige aktører som har lov til å motta dem. Eksempler på dette er Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Aktuelt regelverk

  • A-opplysningsloven
  • A-opplysningsforskriften
  • Folketrygdloven §§ 1-8 og § 25-1
  • Forskrift av 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret § § 3 nr. 2, 6 nr. 1 annet og tredje ledd
  • Statistikkloven § 2-2
  • Sjøloven kapittel 2
  • Forskrift av 1. desember 2014 nr. 1489 om opplysningsplikt til den offisielle lønnsstatistikken ved rapportering i henhold til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven).

Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer

Frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar i a-meldingen

Hvis en person utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse uten tjenesteforhold/ansettelsesforhold (ikke ansatt), uten å være selvstendig næringsdrivende, oppgi dette som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar.

Med frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar har du ikke styringsrett, det vil si at arbeidsoppgavene ikke kan endres uten at kontrakten reforhandles. Se også Altinn for mer informasjon om frilansere.

Arbeidsforholdet blir ikke registrert i Aa-registeret.

Det er viktig at du oppgir riktig type arbeidsforhold. For mer informasjon, se Velg riktig type arbeidsforhold.

Eksempler på når du skal velge frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar
Frilansere
Yrkesgrupper som musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister, oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere.
Folkevalgte
Politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid.
Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn
Lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov.

Personer som har tillitsverv
Lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller der man har tillitsverv.

Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben.

Styremedlemmer
Personer som bare sitter i styret i selskapet og ikke er ansatt.

Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet.

Er det obligatorisk?
Ja, du må gi opplysninger om arbeidsforholdet hver gang du gjør utbetalinger til en person som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse uten tjenesteforhold/ ansettelsesforhold.

Hvilken informasjon skal du oppgi

ArbeidsforholdsIDFrivillig
StartdatoAlltid
SluttdatoAlltid i den måneden arbeidstakeren slutter
YrkeskodeFrivillig
Antall timer pr uke som en full stilling tilsvarerFrivillig
StillingsprosentFrivillig
Siste dato for endring av stillingsprosentFrivillig
AvlønningstypeFrivillig i 2018. Utgår i 2019.
ArbeidstidsordningFrivillig
Siste lønnsendringsdatoFrivillig
LønnsansiennitetFrivillig
LønnstrinnFrivillig

Når skal du rapportere

  • Hvor ofte?
    Oppgi arbeidsforholdet hver måned du gjør utbetalinger.
  • Hvor sent?
    Oppgi arbeidsforholdet senest innen rapporteringsfristen for måneden utbetalingen er gjort.

Se Frist for rapportering.

Skal du endre eller rette feil
Når du har fått feilmelding i tilbakemeldingen (A03)

Feilmelding som gjelder type arbeidsforhold:
Kontroll av arbeidsforholdstype
F266 / MAGNET_EDAG-266

Opplysninger om arbeidsforhold er ikke riktig
F187-4 / MAGNET_EDAG-187-4

Feilmelding som gjelder arbeidsforhold som mangler:
Opplysninger om arbeidsforhold mangler
F108 / MAGNET_EDAG-108

Se Korrigere innsendt informasjon.
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Har du selv oppdaget feil eller mangler

Har du oppgitt feil type arbeidsforhold og ikke har fått feilmelding på dette i tilbakemeldingen (A03), kan du rette feilen på to måter. Se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du retter.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Skal du slette et feilrapportert arbeidsforhold
Dette kan du gjøre på to måter.

  1. Send inn en ny a-melding der startdato og sluttdato for arbeidsforholdet settes til samme dato, og stillingsprosenten settes til 0 prosent.
    Aa-registeret kan da skille feilrapporterte arbeidsforhold fra endags arbeidsforhold.
  2. Send inn en erstatningsmelding der det feilrapporterte arbeidsforholdet ikke er med. Du må da erstatte alle rapporteringsperioder hvor arbeidsforholdet har blitt feilaktig oppgitt.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Skal du endre type arbeidsforhold
Hvis type arbeidsforhold er endret siden sist a-melding, se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du endrer.Du skal da velge alternativ med ny a-melding og ikke erstatningsmelding.

Merk!
Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Hva bruker vi opplysningene til
NAV henter opplysninger om arbeidsforholdet når de har en sak. Gjelder for eksempel ved et krav om sykepenger. For enkelte ytelser fra NAV har type arbeidsforhold betydning for rettighetene. Det vil si om den ansatte er eller har vært i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold, eller om han eller hun er frilanser, oppdragstaker, honorarperson mm.

SSB bruker opplysningene til å lage statistikker om utviklingen i lønninger, sysselsetting og sykefravær.

Aktuelt regelverk

  • A-opplysningsloven
  • A-opplysningsforskriften
  • Folketrygdloven §§ 1-9
  • Statistikkloven § 2-2
  • Forskrift av 1. desember 2014 nr. 1489 om opplysningsplikt til den offisielle lønnsstatistikken ved rapportering i henhold til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

Pensjon eller andre ytelser

Pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold i a-meldingen

Hvis du utbetaler pensjon eller annen ytelse/godtgjørelse til en person der ytelsen ikke er knyttet til et arbeidsforhold eller oppdrag, oppgi dette som pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold. Dette gjelder også i de tilfeller der utbetalinger til næringsdrivende skal oppgis i a-meldingen.

Arbeidsforholdet blir ikke registrert i Aa-registeret.

MERK!
Skal du oppgi utbetalinger til en person som er registrert med en av de andre arbeidsforholdstypene, skal du ikke bruke «pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold» i tillegg. Dette gjelder for eksempel utbetalinger til en som er ansatt og som også mottar pensjon. Utbetalinger til pensjon og andre ytelser vil da fremkomme av det du rapporterer for kontantytelser.

Det er viktig at du oppgir riktig type arbeidsforhold. For mer informasjon, se Velg riktig type arbeidsforhold.

Eksempler på når du skal velge pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold, eller ikke oppgi type arbeidsforhold i det hele tatt

Ansatte på andre tiltak enn lønnstilskudd fra NAV

For eksempel arbeidspraksis i ordinær eller skjermet virksomhet. Lønn og annen godtgjørelse som virksomheten har utbetalt må rapporteres.

Arbeidsforhold som verken er ordinært eller maritimt arbeidsforhold eller et frilanser-/oppdragsforhold.
Fisker og fangstmann som er tatt opp i manntall (fiskermanntall)

Føderåd/ kår

Når kjøperen av fast eiendom gjør opp for kjøpesummen på den måten at selgeren får hel eller delvis betaling i form av fremtidige årlige ytelser (begrenset til mottakerens levetid). Kan dels kan i naturalytelser, herunder borett, foreligger føderåd (kår), og ikke vanlig underhold.

Lott-taker og reder i stilling om bord på fiske- eller fangstfartøy

Oppdrag til utenlandsk oppdragstaker (RF-1199)
Den som gir oppdrag til utenlandsk oppdragstaker på land eller kontinentalsokkelen skal rapportere arbeidsforholdet på skjema RF-1199 til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) og ikke på a-meldingen.

Plikten gjelder for norske og utenlandske næringsdrivende og for det offentlige. Privatpersoner har ingen plikt til å gi opplysninger.

Det skal gis opplysninger om alle oppdrag og underoppdrag som er gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlandet, eller til en person som er bosatt i utlandet, når oppdraget utføres på:

  • sted for bygge- og monteringsvirksomhet i Norge
  • sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge
  • den norske kontinentalsokkelen
Oppmuntringspenger
Arbeidstakere som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger. For eksempel varig tilrettelagt arbeid.
Pensjon
Ytelser til pensjonister som ikke har et arbeidsforhold.
Utbetalinger fra lønnsgarantifondet
Konkursbo som utbetaler utestående lønn til arbeidstakere i et foretak som har gått konkurs og har fått dekning fra lønnsgarantifondet.

Er det obligatorisk?
Nei, det er ikke obligatorisk. Du kan la være å oppgi opplysninger om arbeidsforhold for denne type utbetalinger.

Hvilken informasjon skal du oppgi
Du skal bare oppgi informasjon om type arbeidsforhold, aldri andre arbeidsforholdsopplysninger.

ArbeidsforholdsIDAldri
StartdatoAldri
SluttdatoAldri
YrkeskodeAldri
Antall timer pr uke som en full stilling tilsvarerAldri
StillingsprosentAldri
Siste dato for endring av stillingsprosentAldri
AvlønningstypeAldri. Utgår i 2019.
ArbeidstidsordningAldri
Siste lønnsendringsdatoAldri
LønnsansiennitetAldri
LønnstrinnAldri

Når skal du rapportere

  • Hvor ofte?
    Hvis du oppgir type arbeidsforhold pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold, skal du oppgi dette hver måned det er utbetalinger.
  • Hvor sent?
    Hvis du oppgir type arbeidsforhold pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold, oppgi dette senest innen rapporteringsfristen for måneden utbetalingen er gjort.

Se Frist for rapportering.

Opplysninger om føderåd skal du levere senest den 5. januar i året etter kalenderåret.

Skal du endre eller rette feil

Når du har fått feilmelding i tilbakemeldingen (A03)

Feilmelding som gjelder type arbeidsforhold:
Kontroll av arbeidsforholdstype
F266 / MAGNET_EDAG-266

Opplysninger om arbeidsforhold er ikke riktig
F187-4 / MAGNET_EDAG-187-4

Se Korrigere innsendt informasjon.

Bruker du et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør hvis du er usikker på hvordan du retter.

Har du selv oppdaget feil eller mangler
Har du oppgitt feil type arbeidsforhold og ikke har fått feilmelding på dette i tilbakemeldingen (A03), kan du rette feilen på to måter. Se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du retter.

Merk! Sender du a-melding fra et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør for å være sikker på at du retter på riktig måte.

Skal du endre type arbeidsforhold
Hvis type arbeidsforhold er endret siden sist a-melding, se Velg rett type arbeidsforhold for informasjon om hvordan du endrer.Du skal da velge alternativ med ny a-melding og ikke erstatningsmelding.

Merk! Sender du a-melding fra et lønnssystem, sjekk med din systemleverandør for å være sikker på at du endrer på riktig måte.

Hva bruker vi opplysningene til
SSB bruker opplysningene til å lage statistikker om utviklingen i lønninger, sysselsetting og sykefravær.

Aktuelt regelverk

  • A-opplysningsloven
  • A-opplysningsforskriften
  • Statistikkloven § 2-2
  • Forskrift av 1. desember 2014 nr. 1489 om opplysningsplikt til den offisielle lønnsstatistikken ved rapportering i henhold til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven).

Tilleggsinformasjon om inntektsmottaker

Tilleggsinformasjon når inntektsmottaker har opphold på Svalbard, Jan Mayen og bilandene i Antarktis

For arbeidstakere som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen og bilandene skal det gis opplysninger om sammenhengende opphold når det utbetales ytelser:

Tilleggsinformasjon
OppholdsID
Startdato
Sluttdato

Beskrivelse (kodeliste):

  • Jan Mayen og bilandene i Antarktis
  • Svalbard

I datofeltene skal det oppgis sammenhengende opphold.

Opphold på Svalbard
For bosatte på Svalbard er utgangspunktet at de fleste typer inntekter er skattepliktige til øygruppen, og aktuelle for lønnstrekkordningen, med mindre inntekten er lønn for arbeid opptjent på fastlandet eller i utlandet.

Arbeidstakere med sammenhengende opphold på Svalbard over 30 dager uten å være skattemessig bosatt, vil komme inn under lønnstrekkordningen for den inntekt som er opptjent på Svalbard i perioden. Regelen om 30 dager sammenhengende opphold på Svalbard skal praktiseres slik at ethvert brudd i oppholdet på Svalbard avbryter perioden. Oppholder f.eks. en person seg først 14 dager på Svalbard, så en helg utenfor Svalbard og deretter 20 dager på Svalbard, foreligger to oppholdsperioder hver på under 30 dager. Ved beregning av 30-dagersperioden regnes ikke reisedager til og fra Svalbard som opphold på Svalbard. Et sammenhengende opphold på minst 30-dager som går over et årsskifte, oppfyller vilkåret selv om oppholdet i ett eller begge inntektsårene er under 30 dager.

Opphold på Jan Mayen og bilandene
Jan Mayen-skatteloven omfatter lønn mv. opptjent på Jan Mayen og i de norske bilandene i Antarktis under opphold som varer sammenhengende i minst 30 dager. Er det enkelte oppholdet på Jan Mayen/Antarktis under 30 dager, skattlegges ingen del av lønn mv. etter de særskilte reglene for Jan Mayen/Antarktis. Annen inntekt enn lønn mv. er ikke skattepliktig etter Jan Mayen-skatteloven. Ved vurderingen av hva som anses som sammenhengende opphold, gjelder de samme reglene som for Svalbard. Ved opphold på Jan Mayen eller bilandene i Antarktis vil inntektsmottaker aldri anses bosatt der.

Tilleggsinformasjon for sjøfolk

Faktisk antall døgn ombord skal oppgis.

For sjøfolk med hovedbeskjeftigelse om bord på skip i fart
Antall døgn

Merk!
Hvis det viser seg at det er rapportert feil antall dager i en tidligere melding, er det ikke nødvendig å korrigere meldingen. Antall kan i stedet korrigeres ved senere rapporteringer.

Det er ikke nødvendig at antall døgn er korrekt pr. måned så lenge det rapporteres korrekt antall totalt i løpet av året.

Er ytelsen trekkpliktig?

Ved rapportering må du oppgi om ytelsen er trekkpliktig eller ikke. Under beskrivelsene av hva som skal rapporteres på den enkelte ytelse, finner du også informasjon om ytelsen er trekkpliktig og om den er med i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Eksempel:

Trekkplikt?Ja
Grunnlag for arbeidsgiveravgift?Ja

Ytelser som er trekkpliktige er markert med "Ja" for trekkplikt, mens ytelser som ikke er trekkpliktige markeres med "Nei".

For noen typer ytelser er det åpnet for å angi Ja eller Nei under trekkplikt. Dette kan f.eks. være ytelser der trekkplikten avhenger av gitte beløpsgrenser. I a-ordningen skal enkelte ytelser ha samme beskrivelse, men altså med Ja eller Nei for trekkplikt.

Hvis det ikke er åpnet for å angi Ja eller Nei kan du ikke velge hva som skal angis. Hvis du likevel oppgir feil her vil dette komme som et avvik på tilbakemeldingen og må rettes.

Enkelte ytelser vil kunne være trekkpliktig når bestemte vilkår foreligger, mens de ellers er trekkfrie.

Dette kan f.eks. være ytelser der trekkplikten avhenger av gitte beløpsgrenser.

Eksempel:
Ytelsen "Kost – Sokkelarbeider". Her skal det angis Ja for trekkplikt, dersom arbeidstakeren har en samlet årlig personinntekt som overstiger kr 600 000. I motsatt fall angis Nei for trekkplikt.

Merk!
Selv om en ytelse er merket med "Ja" sier dette ikke noe om hvorvidt det faktisk er gjennomført trekk i ytelsen.

Eksempel:
En ytelse er normalt trekkpliktig, men inntektsmottaker har frikort så det blir ikke trukket forskuddstrekk på ytelsen.

Forskuddstrekk på ytelser som ikke er trekkpliktige
Dersom det foretas trekk i en ytelse som ikke er trekkpliktig, skal beløpet rapporteres som forskuddstrekk selv om ytelsen er markert med "Nei" på trekkplikt.

Eksempel:
Opplysningspliktig foretar trekk i trekkfrie ytelser fordi inntektsmottakeren har bedt om det.

Forskuddstrekk på ytelser som ikke skal rapporteres
Dersom det foretas trekk i en ytelse som ikke skal rapporteres, rapporteres det trukne beløpet som forskuddstrekk. Selve ytelsen skal fortsatt ikke rapporteres.

Eksempel:
Ytelsen er under grensen for rapporteringsplikt.

Forskuddstrekk på naturalytelser
Dersom forskuddstrekket gjelder naturalytelser gjennomføres trekket i kontante ytelser så langt de rekker.

Er det ikke dekning for trekket i de kontante ytelsene, skal arbeidsgiveren melde fra til skattekontoret. Skattekontoret vil på bakgrunn av den informasjonen de mottar fra arbeidsgiveren, skrive ut forskuddsskatt til den ansatte det gjelder til dekning av forventet skatt på naturalytelsen.

Unntak for å gjennomføre forskuddstrekk
Det er ikke noe krav om å gjennomføre forskuddstrekk i naturalytelser til personer som verken er bosatt i Norge eller midlertidig oppholder seg her når de får ytelsen. Og ytelsen gjelder for arbeid i tjeneste utført i utlandet.

Grunnlag for arbeidsgiveravgift?

Arbeidsgiver skal beregne og gi opplysninger om hva han skal betale av arbeidsgiveravgift på alle ytelser som inngår i avgiftsgrunnlaget. Beløpet skal oppgis uten desimaler.

Sum beregnet arbeidsgiveravgift oppgis som egen opplysning i a-meldingen, for hver virksomhet det rapporteres for. Dette tilsvarer hva som skal betales i arbeidsgiveravgift for avgiftspliktige ytelser i den aktuelle a-meldingen.

Sum beregnet arbeidsgiveravgift skal være lik:
Summert avgiftsgrunnlag x arbeidsgiveravgiftssats for alle virksomheter som det rapporteres for i denne meldingen.

Forskjellige grunnlag for arbeidsgiveravgift

Beregningsgrunnlag for arbeidsgiveravgift skal oppgis for hver virksomhet det rapporteres for. Beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift er delt inn i seks områder avhengig av hva det skal beregnes arbeidsgiveravgift av. Det skal gis opplysninger om grunnlag for arbeidsgiveravgift for alle virksomhetene i a-meldingen.

Disse seks områdene er:

  • Arbeidsgiveravgift lønn og godtgjørelse
  • Arbeidsgiveravgift tilskudd og premie til pensjon
  • Refusjon av sykepenger, mv. som medfører reduksjon av avgiftsgrunnlaget
  • Arbeidsgiveravgift utenlandske med særskilt prosentsats (tidligere UTL1)
  • Arbeidsgiveravgift fradrag i grunnlaget for utenlandske med særskilt prosentsats (tidligere UTR1)
  • Arbeidsgiveravgift utenlandske med fast avgiftsbeløp (tidligere UTL2)

Du vil finne beskrevet hva som skal rapporteres under de forskjellige beregningsmåtene.

Arbeidsgiveravgift lønn og godtgjørelse

BeregningskodeGenerelle tilnærminger
Helseforetakene og deler av statsforvaltningen
Jord- og skogbruk, fiskeri etc.
Kun rapportering av forskuddstrekk*
Lønnstrekk for Svalbard**
Sektorunntatt aktivitet
Godstransport på vei
SoneSone 1
Sone 1a
Sone 2
Sone 3
Sone 4
Sone 4a
Sone 5
Beløpet som utgjør avgiftsgrunnlag***
Prosentsats for avgiftsberegning

* Vær oppmerksom på at dersom beregningskode for arbeidsgiveravgift er "Kun rapportering av forskuddstrekk", må det likevel gis opplysninger om sone, avgiftsgrunnlag og prosentsats for beregning.

Prosentsatsen for avgiftsberegningen oppgis til null.
Avgiftsgrunnlaget kan du velge om du vil sette til 0 eller om du vil sette inn beløpet. Det har ingen betydning siden satsen er satt til 0.

** Hvis beregningskode for arbeidsgiveravgift er "Lønnstrekk for Svalbard", så må det gis opplysninger om sone, avgiftsgrunnlag og prosentsats for beregning. Her oppgis sone 5 og 0 % som prosentsats.
Det er valgfritt om det oppgis kr 0 i grunnlag eller om det oppgis reelt avgiftsgrunnlag.

*** Avgiftsgrunnlaget er summen av avgiftspliktige ytelser som er oppgitt for inntektsmottakerne. Avgiftsgrunnlag som ikke kan knyttes til en inntektsmottaker, eller som ikke inngår i en av de øvrige fem områdene, skal også inkluderes her. F.eks. avgift av ytelser under oppgaveplikt.

Arbeidsgiveravgift tilskudd og premie til pensjon

BeregningskodeGenerelle næringer
Helseforetakene og deler av statsforvaltningen
Jord- og skogbruk, fiskeri etc.
Kun rapportering av forskuddstrekk*
Lønnstrekk for Svalbard**
Sektorunntatt aktivitet
Godstransport på vei
SoneSone 1
Sone 1a
Sone 2
Sone 3
Sone 4
Sone 4a
Sone 5
Beløpet som utgjør avgiftsgrunnlag***
Prosentsats for avgiftsberegning

* Vær oppmerksom på at dersom beregningskode for arbeidsgiveravgift er "Kun rapportering av forskuddstrekk, må det likevel gis opplysninger om sone, avgiftsgrunnlag og prosentsats for beregning.

Prosentsatsen for avgiftsberegningen oppgis til null.
Avgiftsgrunnlaget kan du velge om du vil sette til 0 eller om du vil sette inn beløpet. Det har ingen betydning siden satsen er satt til 0.

** Hvis beregningskode for arbeidsgiveravgift er "Lønnstrekk for Svalbard", så må det gis opplysninger om sone, avgiftsgrunnlag og prosentsats for beregning. Her oppgis sone 5 og 0 % som prosentsats.
Det er valgfritt om det oppgis kr 0 i grunnlag eller om det oppgis reelt avgiftsgrunnlag.

*** Dette er avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger. Avgiftsgrunnlaget skal tas med i den kalendermåneden hvor betalingen er foretatt. Grunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i samme forhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktige ytelser i samme kalendermåned fordeler seg.

Refusjon av sykepenger, mv. som medfører reduksjon av avgiftsgrunnlaget

Brukes ved refusjon av sykepenger mv. fra NAV, og som fører til fradrag i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. For fradrag i grunnlaget må det oppgis:

BeregningskodeGenerelle næringer
Helseforetakene og deler av statsforvaltningen
Jord- og skogbruk, fiskeri etc.
Kun rapportering av forskuddstrekk*
Lønnstrekk for Svalbard**
Sektorunntatt aktivitet
Godstransport på vei
SoneSone 1
Sone 1a
Sone 2
Sone 3
Sone 4
Sone 4a
Sone 5
Beløpet som utgjør avgiftsgrunnlag***(eksempel: (sykelønn, foreldrepenger mv. refundert fra NAV)Dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling. Beløpet skal oppgis med minusfortegn.
Prosentsats for avgiftsberegningDu skal bruke den satsen som gjelder ved tidspunktet du fikk refundert sykepengene fra NAV, ikke den satsen som gjaldt når inntektsmottaker var fraværende.

* Vær oppmerksom på at dersom beregningskode for arbeidsgiveravgift er "Kun rapportering av forskuddstrekk", så må det likevel gis opplysninger om sone, avgiftsgrunnlag og prosentsats for beregning.

Prosentsatsen for avgiftsberegningen oppgis til null.
Avgiftsgrunnlaget kan du velge om du vil sette til 0 eller om du vil sette inn beløpet. Det har ingen betydning siden satsen er satt til 0.

** Hvis beregningskode for arbeidsgiveravgift er "Lønnstrekk for Svalbard", så må det gis opplysninger om sone, avgiftsgrunnlag og prosentsats for beregning. Her oppgis sone 5 og 0 % som prosentsats.
Det er valgfritt om det oppgis kr 0 i grunnlag eller om det oppgis reelt avgiftsgrunnlag.

*** Dette er refusjon fra NAV (sykelønn, foreldrepenger etc.). Du skal bruke den satsen som gjelder ved tidspunktet du får refundert sykepengene fra NAV, ikke den satsen som gjaldt når arbeidstakeren var fraværende.

Arbeidsgiveravgift utenlandske med særskilt prosentsats (tidligere UTL1)

Gjelder arbeidstakere utsendt til Norge fra USA eller Canada, og som faller inn under nærmere angitte vilkår i Arbeidsdepartementets årlige forskrift om avgift for slike arbeidstakere.

Beløpet som utgjør avgiftsgrunnlag*
Prosentsats for avgiftsberegning (7 %)

* Avgiftsgrunnlaget er summen av avgiftspliktige ytelser for denne gruppen.

Arbeidsgiveravgift fradrag i grunnlaget for utenlandske med særskilt prosentsats (tidligere UTR1)

Gjelder refusjon av lønn for arbeidstakere som er utsendt fra USA eller Canada, og som faller inn under nærmere angitte vilkår i Arbeidsdepartementets årlige forskrift om avgift for slike arbeidstakere.

Beløpet som utgjør avgiftsgrunnlag*Dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling.
Beløpet skal oppgis med minusfortegn
Prosentsats for avgiftsberegning (7 %)

* Dette er refusjon fra NAV (sykelønn, foreldrepenger etc.) for denne gruppen.

Arbeidsgiveravgift utenlandske med fast avgiftsbeløp (tidligere UTL2)

Gjelder sjøfolk som er ansatt på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret. Og hvor arbeidsgiver skal betale avgift med et fast beløp i måneden uten hensyn til antall arbeidsdager i måneden, så sant sjømannen er medlem i trygden etter folketrygdloven § 2-6.

Antall arbeidstakere i denne kalendermåneden som dette gjelder for
Sats for avgiftsberegning

Fribeløp er ikke brukt opp

Har arbeidsgiver krav på fribeløp, og dette ikke er brukt opp, angis dette ved å oppgi lav sats som prosentsats for avgiftsberegningen.

Fribeløp er brukt opp

Dersom fribeløpet er brukt opp, angis dette ved å oppgi høy sats som prosentsats for avgiftsberegningen.

I den kalendermåneden fribeløpet brukes opp, må det oppgis to sett med opplysninger:

BeregningskodeSoneLav satsAvgiftsgrunnlag tilknyttet lav prosentsats for avgiftsberegning
BeregningskodeSoneHøy satsAvgiftsgrunnlag tilknyttet høy prosentsats for avgiftsberegning

Fribeløp i konsern

Detaljert informasjon om rapportering av fribeløp i konsern, finner du her (søk på arbeidsgiveravgift).

Annen bagatellmessig støtte

Arbeidsgiver plikter å oppgi annen offentlig støtte som er mottatt for den aktuelle kalendermåned, dersom denne andre støtten også er omfattet av forordning (EF) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. Slik offentlig støtte gjelder for hele den juridiske enheten (foretaket), selv om det i samme melding rapporteres for flere underenheter (virksomheter).

Dette gjelder kun foretak som kan beregne differensierte satser innenfor et fribeløp (bagatellmessig støtte).

Det vil si foretak som omfattes av:

  • Generell beregningskode i sone 1A
  • Beregningskode "Godstransport på vei" i alle soner bortsett fra sone 1
  • Beregningskode "Sektorunntatt aktivitet" i alle soner bortsett fra sone I.

Eventuell gjenstående del av fribeløpet skal avkortes med annen mottatt bagatellmessig støtte. Maksimalbeløpet for slik støtte er 200 000 euro fordelt på tre år.

Ambulerende virksomhet

Ved ambulerende virksomhet oppgis to sett med opplysninger, ett sett for hver beregningssone:

BeregningskodeSone der ambulerende virksomhet utføresSatsAvgiftsgrunnlag knyttet til sonen
BeregningskodeSone tilhørende forretningsadressenSatsAvgift-grunnlag knyttet til sonen

Blandet virksomhet

Ved blandet virksomhet må oppgis to sett med opplysninger, et sett for hver beregningskode:

Beregningskode knyttet til den ene delen av virksomhetenSoneSatsAvgiftsgrunnlag knyttet til beregningskode
Beregningskode knyttet til den andre delen av virksomhetenSoneSats

Avgiftsgrunnlag knyttet til beregningskode

Beløp under grensen for opplysningplikt

Utbetalte beløp under grensen for opplysningsplikt som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av, skal inkluderes i avgiftsgrunnlaget for lønn og godtgjørelse.

Finansskatt på lønn

Gjelder fra 1.1.2017.

Arbeidsgivere med ansatte som utfører aktiviteter innen områder som omfattes av næringshovedområde K i SSBs Standard for Næringsgruppering (SN2007) plikter å betale finansskatt på lønn på visse vilkår.

Næringshovedområde K omfatter følgende næringskoder:

  • 64 Finansieringsvirksomhet
  • 65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
  • 66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet

Det er den faktiske aktiviteten som er avgjørende, ikke registreringen i Enhetsregisteret.

For nærmere veiledning om du som arbeidsgiver omfattes av finansskatt på lønn, se skatteetaten.no

Beregningsgrunnlag for finansskatt på lønn

Beregningsgrunnlaget for finansskatt på lønn er det samme som grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense beregningsgrunnlaget til lønnskostnadene knyttet til økonomisk aktivitet. En slik begrensning krever et regnskapsmessig skille mellom den økonomiske og ikke-økonomiske virksomheten. Lønnskostnader knyttet til sentrale administrative fellestjenester skal også fordeles.

Beregningsgrunnlaget for finansskatt på lønn rapporteres ikke særskilt i a-meldingen.

Sum finansskatt på lønn å betale

Arbeidsgiver skal beregne finansskatt på lønn og gi opplysninger om hva han skal betale i finansskatt på lønn.

Sum finansskatt lønn oppgis som egen opplysning i a-meldingen. Dette tilsvarer hva som skal betales i finansskatt på lønn for finansskattepliktige ytelser i den aktuelle a-meldingen.

Sum finansskatt på lønn skal være lik:
Summert arbeidsgiveravgiftsgrunnlag x skattesatsen for finansskatt på lønn for alle virksomheter som det rapporteres for i denne meldingen.

Opptjeningsperiode

Arbeids- og velferdsetaten bruker opptjeningsperiode for å fastslå når en ytelse er opptjent. Denne opplysningen vil kunne påvirke rettigheter og plikter for både inntektsmottakere og opplysningspliktige.

Det er ikke noe krav om å oppgi opptjeningsperiode i a-meldingen, men ved å gjøre det vil den opplysningspliktige kunne unngå ytterligere henvendelser og dokumentasjonskrav når Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere rettigheter og plikter. Opplysningene benyttes av Arbeids- og velferdsetatens oppgaveløsning og eventuelle timer knyttet til beløpet vil fordeles riktig i Aa-registeret.

Det er viktig å være klar over at hvis opptjeningsperiode ikke oppgis, vil Arbeids- og velferdsetaten ikke ha informasjon om når en ytelse er opptjent. Det er ingen automatikk i at ytelser rapportert på en a-melding, anses som opptjent i perioden som a-meldingen gjelder hvis opptjeningsperiode ikke er oppgitt.

Både oppgitt startdato og sluttdato må være innenfor samme rapporteringsmåned. Dette betyr at hvis den faktiske opptjeningsperioden er lengre, må det rapporteres en start- og sluttdato for hver måned som opptjeningsperioden dekker. Du vil finne nærmere beskrivelseav start- og sluttdato nedenfor.

Merk!
Det vil ikke være mulig å oppgi opptjeningsperiode på inntekt, hvis rapportering skjer ved direkte registrering i Altinn.

Start- og sluttdato for en opptjeningsperiode

Som beskrevet ovenfor skal en opptjeningsperiode holdes innenfor en rapporteringsmåned og må deles hvis den går over flere måneder. Det gjelder tilsvarende for beløpet. Den del av ytelsen som faller innenfor en rapporteringsmåned, skal rapporteres sammen.

Startdato for en opptjeningsperiode er den dato da utførelsen av arbeidet, tjenesten eller ytelsen som det angitte beløp er ment å dekke ble påbegynt.
Startdato opptjeningsperiode gjelder alltid fra og med den dato som oppgis i a-meldingen.
Sluttdato opptjeningsperiode er den dato da utførelsen av arbeidet, tjenesten eller ytelsen som det angitte beløp er ment å dekke ble avsluttet.
Sluttdato opptjeningsperiode gjelder alltid til og med den dato som oppgis i a-meldingen.

Eksempler:

  • Opptjeningsperioden er 1-24.januar 2016 - Opptjent beløp kr 10 000
    Rapporteres:
    Startdato: 1.1.2016
    Sluttdato: 24.1.2016
    Beløp: kr 10 000

  • Opptjeningsperioden er 1.1.2016 – 28.2.2016 – Opptjent beløp kr 10 000 fordelt med 50 % i januar og 50 % i februar.
    Rapporteres:
    Startdato: 1.1.2016
    Sluttdato: 31.1.2016
    Beløp: kr 5 000

    Startdato: 1.2.2016
    Sluttdato: 28.2.2016
    Beløp: kr 5 000

Skatte- og avgiftsregler

Det må oppgis i a-meldingen om en ytelse skal behandles etter følgende skatte- og avgiftsregler:

  1. Særskilt fradrag for sjøfolk
  2. Nettolønn
  3. Kildeskatt på pensjoner
  4. Svalbard
  5. Jan Mayen og bilandene i Antarktis
  6. Nettolønn og særskilt fradrag for sjøfolk

Særskilt fradrag for sjøfolk
Sjøfolk har i noen tilfeller krav på eget fradrag i inntekten når den er opptjent ved arbeid om bord på skip i fart.

Skatte- og avgiftsregelen må oppgis for alle ytelser som er opptjent om bord, og som derfor er gjenstand for beregning av sjømannsfradrag.

Nettolønn
En avtale om at arbeidsgiver skal dekke den skatt som faller på den avtalte godtgjørelsen fører til at samlede netto ytelser må "grosses” opp for å komme frem til korrekt brutto inntekt.

I tilfeller med nettolønnsordning er arbeidsgiver ansvarlig for korrekt beregning og angivelse av bruttolønn ved rapportering.

Skatte- og avgiftsregelen må oppgis for alle ytelser som er underlagt slike nettolønnsavtaler.

Kildeskatt på pensjoner
Personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, skal betale skatt på pensjon som utbetales fra Norge med 15 prosent av brutto pensjon.

Skatte- og avgiftsregelen må oppgis for alle pensjonsytelser som er gjenstand for kildeskatt.

Svalbard
For bosatte på Svalbard er i utgangspunktet alle typer inntekter skattepliktige til øygruppen, og aktuelle for lønnstrekkordningen, med mindre inntekten er lønn for arbeid opptjent på fastlandet eller i utlandet.

For de med opphold over 30 dager, men ikke registrert som bosatt, kan også komme inn under denne ordningen. For inntekt som er opptjent på Svalbard. de med opphold over 30 dager de med opphold over 30 dager

For alle typer ytelser som skal beskattes etter lønnstrekkordningen må skatte- og avgiftsregelen angis for hver ytelse.

Jan Mayen og bilandene i Antarktis
Personer som omfattes av Jan Mayen-skatteloven skal beskattes etter bestemmelsene om lønnstrekk i svalbardskatteloven, men skatten skal betales til fastlandet. Rapporteringen av slike inntekter må derfor markere for slik behandling.

For alle typer ytelser som skal beskattes etter lønnstrekkordningen må skatte- og avgiftsregelen angis for hver ytelse.

Kombinasjon av nettolønn og særskilt fradrag for sjøfolk
En avtale om at arbeidsgiver skal dekke den skatt som faller på den avtalte godtgjørelsen fører til at samlede netto ytelser må ”grosses” opp for å komme frem til korrekt brutto inntekt. I tilfeller med nettolønnsordning er arbeidsgiver ansvarlig for korrekt beregning og angivelse av bruttolønn ved rapportering.

Sjøfolk som har avtale om nettolønn har i noen tilfeller krav på eget fradrag i inntekten når den er opptjent ved arbeid om bord på skip i fart.

Skatte- og avgiftsregelen må oppgis for alle ytelser som er underlagt slike nettolønnsavtaler og som er opptjent om bord, og som derfor er gjenstand for beregning av særskilt fradrag for sjøfolk.

Skattefri organisasjon
Denne skatte- og avgiftsregelen skal bare brukes av opplysningspliktige som er skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd, her kalt skattefri organisasjon.

En skattefri organisasjon som ønsker å rapportere lønn fortløpende uten å vurdere om en inntektsmottaker kommer til å passere grensen for opplysningsplikten på kr 10 000 (2016) i løpet av året eller ikke, skal benytte denne skatte- og avgiftsregelen. Hvis den opplysningspliktige velger å bruke skatte- og avgiftsregelen, så må den brukes fra første krone, og for utbetalinger hele året.

Den opplysningspliktige kan la være å rapportere lønn inntil grensen for opplysningsplikt er passert. I disse tilfellene skal ikke skatte- og avgiftsregelen brukes.

Ytelser som kan behandles etter særskilte skatte- og avgiftsregler

Ved rapportering etter a-ordningen, må du oppgi om en ytelse skal behandles etter en særskilt skatte- og avgiftsregel.
Nedenfor finner du en oversikt over de ytelser som kan bli behandlet etter særskilte skatte- og avgiftsreglene når vilkårene ellers er til stede for dette.

Du vil også finne informasjon om hvilke skatte- og avgiftsregler som kan gjøres gjeldende under de respektive ytelser det gjelder.

Særskilt fradrag for sjøfolkJan Mayen og bilandeneNettolønnSvalbardKildeskatt på pensjonerNettolønn for sjøfolkSkattefri organisasjon
Kost og losji – (tidligere kode 110)JaJaJaJa
Lønn, honorarer, mv. (tidligere kode 111 + 129)JaJa
Trekkpliktige naturalytelser – uspesifisert (tidligere kode 112 + 137)JaJaJaJa
Arbeid i utlandet, spesifisert etter type ytelse (tidligere kode 113)JaJaJa
Styrehonorar mv. utlending (tidligere kode 114)JaJa
Skattepliktig del av visse forsikringspremier (tidligere kode 116)JaJaJaJa
Hyretillegg (tidligere kode 117 + 925)JaJaJa
Fri bil – standardregel (tidligere kode 118)JaJaJaJa
Kost - Sokkelarbeider (tidligere kode 119)Ja
Rentefordel rimelig lån iarbeidsforhold (tidligere kode 120)JaJaJaJa
Bolig (tidligere kode 121)JaJaJaJa
Utbetaling fra fond for idrettsutøvere (tidligere kode 122)Ja
Lønn ved konkurs – statsgaranti mv. (tidligere kode 123)JaJa
Annen fri bil (tidligere kode 125)JaJaJa
Lønn fra den norske stat opptjent i utlandet (tidligere kode 127)JaJa
Bonus fra forsvaret (tidligere kode 128)JaJa
Elektronisk kommunikasjon (tidligere kode 130)JaJaJaJa
Opsjoner – kontantytelser (tidligere kode 131)JaJaJa
Ansattes kjøp av aksjer/grunnfondsbevis til underkurs
(tidligere k
ode 132)
JaJaJa
Opsjoner – naturalytelser (tidligere kode 133)JaJaJa
Fri bil utenfor standardreglene (tidligere kode 135)JaJaJa
Fri bil (tidligere kode 136)JaJaJa
Arbeid utført i utlandet, trekkpliktige naturalytelser, annet (tidligere kode 136)JaJa
Foreldrepenger fra folketrygden (tidligere kode 138)JaJa
Lønn ved arbeidsmarkedstiltak (tidligere kode 141)JaJa
Ventelønn (tidligere kode 142)JaJa
Kostbesparelse i hjemmet for pendlere (tidligere kode 143)JaJaJa
Hyre til mannskap på fiske-, småhvalfangst- og selfangstfartøy (tidligere kode 144)JaJa
Dagpenger til fisker som bare har hyre (tidligere kode 145)Ja
Sykepenger til fisker som bare har hyre (tidligere kode 146)JaJa
Dagpenger ved arbeidsløshet (tidligere kode 147)Ja
Sykepenger fra folketrygden (tidligere kode 148)JaJaJa
Feriepenger og bonus opptjent i utlandet (tidligere kode 149)JaJa
Lønn og annen godtgjørelse opptjent på norsk kontinentalsokkel – utlending (tidligere kode 149)Ja
Lønn og annen godtgjørelse – annet (tidligere kode 149)JaJaJa
Smusstillegg (tidligere kode 151)JaJaJa
Trekkpliktig bilgodtgjørelse (tidligere kode 153)JaJaJaJa
Trekkpliktig fast bilgodtgjørelse (tidligere kode 153)JaJaJaJa
Trekkpliktig godtgjørelse kost på tjenestereise (tidligere kode 155)JaJaJaJa
Trekkpliktig annen godtgjørelse på tjenestereise (tidligere kode 155)JaJaJaJa
Trekkpliktig godtgjørelse til kost til utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge (tidligere kode 156)JaJa
Trekkpliktig godtgjørelse til losji til utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge (tidligere kode 156)JaJa
Trekkpliktig bilgodtgjørelse – besøksreiser til hjemmet for utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge (tidligere kode 156)JaJa
Trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse – besøksreiser til hjemmet for utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge (tidligere kode 156)JaJaJa
Trekkpliktig godtgjørelse til losji på tjenestereise (tidligere kode 157)JaJaJaJa
Trekkpliktig stipend (tidligere kode 161)JaJaJaJa
Trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser – annet (tidligere kode 199)JaJaJaJa
Overgangsstønad til enslig mor eller far som begynte å løpe 1. april 2014 eller senere (tidligere kode 208)Ja
Pensjon i og utenfor arbeidsforhold og livrenter i arbeidsforhold mv. (tidligere kode 211+ 212)JaJa
Etterlønn og etterpensjon etter dødsfall (tidligere kode 214)JaJa
Føderåd (tidligere kode 216)JaJa
Alderspensjon fra folketrygden (tidligere kode 217)JaJa
Uførepensjon(uføretrygd) fra folketrygden (tidligere kode 218)JaJa
Ektefelletillegg (tidligere kode 219)JaJa
Barnepensjon fra folketrygden (tidligere kode 220)JaJa
Overgangsstønad til enslig mor eller far som begynte å løpe 31. mars 2014 eller tidligere (tidligere kode 224)Ja
Overgangsstønad til gjenlevende ektefelle mv.(tidligere kode 226)Ja
Avtalefestet pensjon (AFP) (tidligere kode 227)JaJa
Ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor (tidligere kode 243)JaJa
Barnepensjon fra andre enn folketrygden (tidligere kode 228)JaJa
Naturalytelser i pensjonsforhold (tidligere kode 230+246)JaJa
Nye livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) og livrenter tegnet som fortsettelsesforsikringer (tidligere kode 238)Ja
Arbeidsavklaringspenger (tidligere kode 239)Ja
Krigspensjon (tidligere kode 240)JaJa
Etterlattepensjon fra folketrygden (tidligere kode 241)JaJa
Svangerskapspenger (tidligere kode 244)JaJa
Skattefri stønad til barnetilsyn fra folketrygden (tidligere kode 245)Ja
Uførepensjon(uføretrygd) fra andre enn folketrygden (tidligere kode 247)JaJa
Pensjon – diverse (tidligere kode 249)JaJa
Betalinger til næringsdrivende (tidligere kode 401)
(Dette gjelder kun honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk tom. inntektsåret 2017)
Ja
Dagpenger ved arbeidsløshet utbetalt til selvstendig næringsdrivende (tidligere Kode 403)Ja
Sykepenger mv. utbetalt til selvstendig næringsdrivende (tidligere kode 405)JaJa
Sykepenger mv. til dagmamma (tidligere kode 444)Ja
Lott eller part (herunder minstelott) til fisker (tidligere kode 446)Ja
Dagpenger til fisker (tidligere kode 447)Ja
Sykepenger til fisker (tidligere kode 448)Ja
Fri reise til og fra arbeidet (fri transport) (tidligere kode 518)JaJa
Skattefri bedriftsbarnehageplass (tidligere kode 520)Ja
Bolig – norsk pendler (tidligere kode 522)Ja
Kost til norsk pendler (tidligere kode 522)Ja
Losji til norsk pendler (tidligere kode 522)Ja
Kost til utenlandsk pendler (tidligere kode 525)Ja
Losji til utenlandsk pendler (tidligere kode 525)Ja
Bolig – utenlandsk pendler (tidligere kode 526)Ja
Kost – sokkelarbeider (tidligere kode 527)Ja
Trekkfri godtgjørelse til kost på tjenestereiser (tidligere kode 610)JaJaJa
Trekkfritt ulegitimert nattillegg på innenlandsreiser (tidligere kode 610)JaJa
Trekkfri kostgodtgjørelse ved arbeidsopphold utover 28 døgn (tidligere kode 613+616)

Ja

(ikke 616)

JaJa
Trekkfri godtgjørelse til kost på tjenestereiser u/overnatting (tidligere kode 614)JaJa

Trekkfri kostgodtgjørelse med overnatting på hybel/brakke/privat

(tidligere kode 623)

JaJaJa
Trekkfri godtgjørelse til losji - egen brakke eller campingvogn (tidligere kode 624)JaJa
Trekkfri kostgodtgjørelse ved overnatting – langtransportsjåfør i utlandet (tidligere kode 626)JaJaJa
Trekkfri kostgodtgjørelse med overnatting på pensjonat (tidligere kode 627)JaJaJa
Trekkfri kostgodtgjørelse for besøksreiser til hjemmet for arbeidstaker med fri kost på arbeidstedet (tidligere kode 649)JaJa
Trekkfri bilgodtgjørelse, passasjertillegg mv. (tidligere kode 711+712+714)JaJa
Trekkfri bilgodtgjørelse – besøksreiser til hjemmet for pendlere (tidligere kode 721)JaJa
Besøksreiser til hjemmet for pendlere (tidligere kode 723)JaJa
Flyttegodtgjørelse mv. (tidligere kode 813)JaJa
Trekkfrie stipend (tidligere kode 818)JaJa
Matpenger i forbindelse med overtid ved opphør av arbeidsforhold (tidligere kode 825)JaJa
Skattefri erstatning for tort og svie (tidligere kode 911)JaJa
Svalbardinntekt (tidligere kode 913)Ja
Inntekt på Jan Mayen og i norske biland i Antarktis (tidligere kode 914)Ja
Lønn mv. for arbeidstaker ansatt på nettolønnsordning - arbeid utført i Norge (tidligere kode 961)JaJaJa
Lønn mv. for arbeidstaker ansatt på nettolønnsordning - arbeid utført i utlandet (tidligere kode 971)JaJaJa
Løpende pensjonsytelser fra en IPA eller IPSJaJa
Uførepensjon (uføreytelser) fra en IPA eller IPSJaJa
Barnepensjon fra en IPA eller IPSJaJa
Engangsutbetaling fra en IPA eller IPSJaJa
Yrkesbil – listeprisJaJaJaJaJa
Yrkesbil – antall kmJaJaJaJaJa

Fradrag

Med fradrag menes der den opplysningspliktige har gjennomført trekk i utbetalingen til inntektsmottaker.

Det er fire forskjellige typer fradrag som skal rapporteres i a-ordningen:

  • Fagforeningskontingent
  • Premie til pensjonsordninger
  • Premie til fond og trygd
  • Brakkeleie

Forskuddstrekk - generelt

Gjennomført forskuddstrekk skal oppgis som egen opplysning i a-meldingen. Summen av trukket forskuddstrekk skal være lik det som er trukket og rapportert for inntektsmottakerne i meldingen.

Stikkord: aordningen

Arbeidsforholdsopplysninger – rapportering