PRØV GRATIS UT AUGUST
LOGG INN KJØP
{99999999-9999-9999-9999-999999999999} (DEMO)   LOGG UT

    Innholdet i a-meldingen

    A-ordningen

    Identifikasjon av opplysningspliktig

    Den opplysningspliktige er den det rapporteres for, ofte en arbeidsgiver.

    A-meldingen skal sendes fra den som har opplysningsplikt, det vil si den juridiske enheten som er registrert i Brønnøysundregistrene. Ved innsending må den opplysningspliktige bruke organisasjonsnummeret til den juridiske enheten (9 sifre).

    Det er viktig at det samme nummeret brukes ved innbetaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift som ved innrapportering av a-melding.

    Er den opplysningspliktige en privatperson, skal fødselsnummer eller D-nummer benyttes.

    Dersom det er flere virksomheter (underenheter eller bedrifter) under samme organisasjonsnummer, har disse egne virksomhetsnumre. Virksomhetsnummer for alle virksomheter der det er ansatte eller utbetalinger skal oppgis i a-meldingen. Dette gjelder selv om det er ikke er noen utbetalinger en måned, og status på arbeidsforhold må sendes inn så lenge virksomheten har ansatte.

    Identifikasjon av inntektsmottaker

    Norsk fødselsnummer eller D-nummer

    Inntektsmottaker som har norsk fødselsnummer eller D-nummer skal identifiseres med dette.

    Internasjonal identifikator

    Dersom inntektsmottaker ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer kan det midlertidig brukes en internasjonal identifikator sammen med inntektsmottakerens navn, fødselsdato og ansattnummer (hvis dette finnes). Det må fortsatt søkes om D-nummer etter gjeldende regler, se forskrift om folkeregistrering § 2-6 og 2-7. Hvis plikten til å søke om D-nummer ikke inntreffer, skal internasjonal identifikator benyttes.

    Den internasjonale identifikatoren må være utstedt av det landet vedkommende kommer fra og bestå av følgende tre deler:

    • ID-nummer
    • Beskrivelse av hva slags identifikator som brukes, jf. listen nedenfor.
    • Landkode

    Det er fire typer identifikatorer som kan brukes:

    • Passnummer
    • Social security number
    • Tax identification number
    • Value added tax identification number

    Eksempel på bruk av international identifikator

    Eksempel 1:
    Det brukes passnummer fra Polen. Identifikatoren skal inneholde:

    1. [nummer]
    2. Passnummer
    3. Landkode = PL

    Eksempel 2:
    Det oppgis social security number fra USA. Identifikatoren skal inneholde:

    1. [nummer]
    2. Social security number
    3. Landkode = US

    I a-meldingen oppgis følgende:

    Internasjonal identifikator
    Navn
    Fødselsdato
    Ansatt nummer (hvis dette finnes)

    Første innrapportering etter at inntektsmottaker har fått fødselsnummer eller D-nummer

    Er det tidligere rapportert med en internasjonal identifikator i a-meldingen, og inntektsmottaker har fått tildelt fødsels- eller D-nummer som nå skal benyttes, må den neste a-meldingen sendes inn med både fødselsnummer/D-nummer, internasjonal identifikator, navn og evt. ansattnummer. Dette for å koble den gamle identifikatoren sammen med den nye. Deretter brukes kun fødselsnummer/D-nummer.

    Opplysninger per inntektsmottaker

    For hver inntektsmottaker skal følgende innrapporteres:

    • Arbeidsforhold
    • Inntekts- og ytelsesdetaljer
    • Forskuddstrekk
    • Fradrag

    Arbeidsforhold

    Arbeidsgiver plikter å rapportere om alle arbeidsforhold som gjelder sine arbeidstakere. Med arbeidstaker menes enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. A-meldingen skal inneholde alle ansatte i en gitt måned, også om de ikke har fått noen utbetalinger.

    Permisjoner skal oppgis dersom en inntektsmottaker har hel eller delvis permisjon fra sitt arbeidsforhold i 14 dager eller mer. Både lønnede og ulønnede permisjoner skal rapporteres. Flere kortere permisjoner er også rapporteringspliktige.

    Type arbeidsforhold

    Type arbeidsforhold styrer kravene til hvilke opplysninger som skal innrapporteres. Det skal for hver inntektsmottaker opplyses om hva slags type arbeidsforhold det er, og dette feltet er obligatorisk på hver a-melding.

    Det finnes fire typer arbeidsforhold:

    1. Ordinært arbeidsforhold:
      • alle som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller godtgjørelse, unntatt de som jobber til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning
      • rapporteringspliktig til Aa-registeret.
      • a-melding må sendes hver måned
        Eksempel
        Ansattes representant i styre - her er den ansatte i et ordinært arbeidsforhold og skal innrapporteres på ordinært arbeidsforhold.
    2. Maritimt arbeidsforhold
      • alle som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller godtgjørelse, men bare når de som jobber til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning, eksempelvis borerigg
      • rapporteringspliktig til Aa-registeret.
      • a-melding må sendes hver måned
    3. Frilanser, oppdragstaker, honorar personer mm
      • en frilanser, oppdragstaker mv. er enhver som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse uten tjenesteforhold/arbeidsforhold, men uten å være selvstendig næringsdrivende, jfr. folketrygdloven § 1-9.
      • skal ikke registreres i Aa-registeret.
      • a-melding sendes når det faktisk er foretatt en utbetaling
      • gjelder f.eks.
        • Frilansere
          En frilanser er ansatt for å utføre en bestemt oppgave. Arbeidsgiver har ikke styringsrett, det vil si at arbeidsgiver ikke kan endre arbeidsoppgavene uten at kontrakten reforhandles. Eksempler på typiske yrkesgrupper som ofte opptrer som frilansere: musikere, tekstforfattere, skuespillere, journalister og oversettere.
        • Styremedlemmer
          Som styremedlemmer rapporteres personer som bare sitter i styret i et selskap og ikke er ansatt.
        • Folkevalgte
          Folkevalgte politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid skal også rapporteres inn i denne kategorien.
        • Personer som innehar tillitsverv
          Godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller der man har tillitsverv rapporteres på denne måten. Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben.
        • Fosterforeldre
        • Støttekontakter
        • Avlastere
        • Personer med omsorgslønn
      • Unntak
        Ansattes representant i styre - her er den ansatte i et ordinært/maritimt arbeidsforhold og skal innrapporteres på ordinært/maritimt arbeidsforhold.
    4. Pensjon eller andre ytelser uten ansettelsesforhold
      • ved utbetaling av en pensjon eller annen ytelse/godtgjørelse til en person der ytelsen ikke er knyttet til et arbeidsforhold etter folketrygdloven §§ 1-8 og 1-9.
      • skal ikke registreres i Aa-registeret
      • dette alternativet skal også benyttes for:
        • konkursbo som skal betale utestående lønn til ansatte i et foretak som har gått konkurs og for dekning fra lønnsgaranti ordning.
        • utbetalinger til personer som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger (eksempelvis varig tilrettelagt arbeid).
      • innrapportering vil ikke føre til registrering i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Derimot gir innrapporteringen opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten om inntektsforhold som kan ha betydning for retten til ytelser.
      • innrapporteringen fungerer som kontrollopplysning for om en person skulle være rapportert inn som arbeidstaker.
        Eksempel
        Ansatt, men får også utbetalt delvis pensjon - her er den ansatte i et ordinært/maritimt arbeidsforhold og skal innrapporteres på ordinært/maritimt arbeidsforhold.

    Andre opplysninger som skal rapporteres

    Hvilke av opplysningene under som skal rapporteres, avhenger av type arbeidsforhold.
    De ulike opplysningene som skal rapporteres er:

    • Startdato
    • Sluttdato
    • Yrkeskode
    • Antall timer pr uke som en full stilling tilsvarer
    • Stillingsprosent
    • Siste dato for endring av stillingsprosent
    • Avlønningstype
    • Arbeidstidsordning
    • Siste lønnsendringsdato
    • Lønnsansiennitet
    • Lønnstrinn

    Opplysninger spesielt for fartøy

    Ved rapportering av maritime arbeidsforhold skal det oppgis fartøysopplysninger i a-meldingen

    • Skipsregister
    • Skipstype
    • Fartsområde

    Opplysninger spesielt for permisjon og permitteringer

    Permitteringer
    skal oppgis dersom en inntektsmottaker er helt eller delvis permittert fra sitt arbeidsforhold uansett lengde på permittering og om permitteringen er innenfor arbeidsgiverperioden.

    Permisjoner

    Permisjoner skal oppgis dersom en inntektsmottaker har hel eller delvis permisjon fra sittarbeidsforhold utover 14 dager. Kortere permisjoner kan også rapporteres inn, men det er ikke et krav om at disse skal rapporteres.

    Dersom en arbeidstaker har flere kortere, men etterfølgende/sammenhengende permisjoner som til sammen har varighet av over 14 dager i løpet av 12 måneder, er de rapporteringspliktig. Flere kortere permisjoner som varer i en periode utover 14 dager, men ikke er sammenhengende er også rapporteringspliktige. Både lønnede og ulønnede permisjoner skal rapporteres.

    Eksempel - Flere korte permisjoner som varer i en periode ut over 14 dager

    Avtale om fri hver fredag i en periode på fire måneder. Her er ikke permisjonsdagene sammenhengende, men det er den samme permisjonen (samme begrunnelse) som er spredt utover. Siden det er mer enn 14 dager fra startdatoen for permisjonen til sluttdatoen er det en rapporteringspliktig permisjon. I denne perioden har man 20 % permisjon fra en 100 % stilling.

    Hvis arbeidstaker arbeider i løpet av permisjonstiden og det utbetales godtgjørelse (lønn el.) rapporteres ytelsen som vanlig, uten at permisjonsperioden meldes med sluttdato. Dersom dette er godtgjort per time (timelønn) føres antallet timer opp knyttet til pengene.

    Hvis en arbeidstaker går direkte over fra en permisjon til ferie eller sykdom så er permisjonen å anse som avsluttet. Ferie og sykdom er begge fravær som ikke er rapporteringspliktige og anses ikke som permisjon. I disse tilfellene er man å anse som ansatt selv om man ikke fysisk arbeider. Streik og lockout er eksempler på andre tilfeller der man reelt sett er tilbake som ansatt etter endt permisjon, men ikke fysisk utfører arbeid.

    Informasjonen om permisjoner i arbeidsforhold benyttes for å oppdatere Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, samt som grunnlag i vurderingen av rettigheter og ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Manglende eller feilaktig rapportert informasjon om permisjoner kan medføre forsinkelser i saksbehandling og eventuelt feilutbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten, samt feil i oppgaveløsningen til andre offentlige instanser som benytter Aa-registeret.

    Eksempler på permisjoner

    Følgende skal regnes som permisjon (listen er ikke uttømmende):

    • Kurs/studier o.l. som ikke er pålagt av arbeidsgiver og som innvilges etter ønske fra den ansatte
    • Velferdspermisjoner over 14 dager
    • Permisjoner nevnt i arbeidsmiljøloven kapittel 12, som svangerskapspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon, omsorg for barn som er innlagt på sykehus eller for alvorlig sykt barn, omsorg for pleie av nærstående (hvis samlet over 14 dager), ved militærtjeneste, offentlige verv.
    • Pålagt permisjon ved farlig arbeid (rett til svangerskapspenger etter ftrl. § 14-4)
    • Tariffestede utdanningspermisjoner

    Unntak

    Kurs/studier o.l. som er pålagt av eller foregår i regi av arbeidsgiver skal ikke regnes som permisjon.

    Enkelte ansatte kan på bestemte vilkår gis permisjon fra eksisterende jobb for jobb hos annen arbeidsgiver. Dette gjelder blant annet for ansatte i staten. Slike permisjoner er ikkeen rapporteringspliktig, siden arbeidsforholdet i realiteten er avsluttet og skal meldes opphørt, se sluttdato arbeidsforhold.

    Spesielt angående rett til å være hjemme med sykt barn

    Hovedregelen er at rett til å være hjemme med sykt barn (sykt barn dager) ikke regnes som permisjon. Men dersom fraværet overstiger 14 dager skal det rapporteres om permisjon.

    Hvilke krav arbeidsgiver stiller til dokumentasjon (sykemelding fra lege på barnet sykdom eller egenmelding) har ingen betydning for om det skal regnes som en rapporteringspliktig permisjon eller ikke. Det har heller ikke betydning om deler av fraværet dekkes av NAV.

    Hvordan rapportere permisjon eller permittering

    Ved innrapportering av permisjoner eller permitteringer, skal hver enkelt rapportering inneholde disse opplysningene:

    • Permisjons-ID
    • Permisjonsbeskrivelse (permisjon eller permittering)
    • Permisjons-Fra-Dato
    • Permisjons-Til-Dato
    • Permisjonsprosent

    Rapportering av arbeidsforhold under sykdom

    Langvarig sykdom hos en arbeidstaker er ikke permisjon og endrer ikke hva som skal rapporteres om arbeidsforhold. Dette gjelder selv om arbeidsgiver mottar refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten.

    Så lenge en ansatt ikke har vært helt eller delvis sykmeldt sammenhengende i mer enn 12 måneder, skal du ikke angi permisjon for sykefraværet. Dersom arbeidsforholdet videreføres utover 12 måneder uten at arbeidstaker er tilbake i arbeid så skal det angis permisjon for arbeidstaker for den andelen av den normale arbeidstiden der arbeidstaker er fritatt fra arbeidsplikten. Hvis den ansatte er 100 prosent fraværende, angis informasjon om omfanget av arbeidet som om den ansatte var i full stilling etter kontrakten og permisjonsprosenten angis til 100 prosent. Om den ansatte har krav på godtgjørelse fra arbeidsgiver eller ikke, er ikke av betydning for denne rapporteringen.

    Hva skal rapporteres i et ordinært arbeidsforhold?

    Hva skal rapporteres i et maritimt arbeidsforhold?

    Hva skal rapporteres i arbeidsforhold med frilanser, oppdragstaker, honorar person mm.?

    Hva skal rapporteres for pensjon og andre ytelser uten arbeidsforhold?

    Inntekts- og ytelsesdetaljer

    A-meldingen skal inneholde opplysninger om de ytelser som er gitt til inntektsmottakeren.

    Inntektstypene deles inn i fire forskjellige typer ytelser:

    • Lønn (arbeidsforhold)
    • Ytelser fra det offentlige
    • Pensjon/trygd
    • Næringsinntekt

    Ytelsene identifiseres med en kombinasjon av egenskaper.

    De aller fleste har følgende egenskaper:

    • Beløp/verdi
    • Type fordel
      Kan f.eks. være:
      • Kontantytelse
        Enhver økonomisk fordel som ytes i kontante penger, sjekker eller lignende betalingsmidler, herunder elektronisk overføring av slike betalingsmidler via post, bank, mv.
      • Naturalytelse
        Enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.
      • Utgiftsgodtgjørelse
        Ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelsen kan gi arbeidstaker et overskudd eller inneholde et element av lønn.
    • Beskrivelse
      Identifiserer nærmere hva slags type ytelse det dreier seg om.
      For en kontantytelse kan beskrivelsen være:
      • Fastlønn
      • Ventelønn
      • Svangerskapspenger
      • Pensjon eller
      • Trygd
      For en naturalytelse kan beskrivelsen være:
      • Bil
      • Elektronisk kommunikasjon
      • Bolig
      • Rentefordel lån
    • Er ytelsen trekkplikt?
    • Er ytelsen arbeidsgiveravgiftspliktig?

    I tillegg krever noen ytelser:

    • Antall
      Antall kan være:
      • Antall timer
      • Antall km
      • Antall dager
      • Antall døgn
    • Tilleggsinformasjon
      Noen ytelser har krav til tilleggsinformasjon.
      F.eks. skal bil som går under standardreglene oppgis med tilleggsinformasjonen listepris og reg.nr.
      Eksempler på tilleggsinformasjon
      • Norsk pendler
      • Sokkelarbeider
      • Utenlandsk pendler
      • Utenlandsk pendler med skattekort uten standardfradrag
      • Utlending med opphold i Norge
    • Spesifikasjon
      Brukes ved behov for ytterligere spesifikasjon.
      F.eks. skal diettgodtgjørelse ved overnatting på hotell for arbeidsopphold utover 28 døgn oppgis med opptjeningsland (landkode) hvis kostgodtgjørelsen er opptjent i utlandet.
      Eksempler på spesifikasjoner
      • Opptjeningsland - landkode
      • Skattemessig bosatt - landkode
      • Opptjent på kontinentalsokkel
      • Opptjent på hjelpefartøy på kontinentalsokkel
    • Særskilte skatte- og avgiftsregler?
      Dersom ytelsen skal behandles etter en særskilt skatte- og avgiftsregel, må dette oppgis ved innrapporteringen.
      Særskilte skatte- og avgiftsregler kan være:
      • Svalbard
      • Jan Mayen og bilandene
      • Særskilt fradrag for sjøfolk
      • Nettolønn
      • Kildeskatt på pensjoner
    • Start-/sluttdato for ytelsens opptjeningsperiode?
      Som tilleggsinformasjon kan det være nødvendig å opplyse om opptjeningsperiode for ytelsen. Vær klar over at både oppgitt startdato og sluttdato må være innenfor samme rapporteringsmåned. Dvs. at dersom den faktiske opptjeningsperioden er lengre, må det rapporteres en start- og sluttdato for hver måned som opptjeningsperioden dekker. Beløpet skal også deles opp dersom ytelsen går over flere måneder.
      Eksempler på rapportering av opptjeningsperiode
      Eksempel 1:
      Opptjeningsperioden er 1-24.januar 2016 - Opptjent beløp kr 10 000
      Innrapporteres:
      Januar 2016
      Startdato:1.1.2016
      Sluttdato:24.1.2016
      Beløp:kr 10 000

      Eksempel 2:
      Opptjeningsperioden er 1.1.2016 - 28.2.2016 - Opptjent beløp kr 10 000 fordelt med 50 % i januar og 50 % i februar.
      Innrapporteres:
      Januar 2016
      Startdato:1.1.2016
      Sluttdato:31.1.2016
      Beløp:kr 5 000
      Februar 2016
      Startdato:1.2.2016
      Sluttdato:28.2.2016
      Beløp:kr 5 000

    Forskuddstrekk

    Gjennomført forskuddstrekk skal oppgis som en egen opplysning. Beløpet som rapporteres skal være summen av det som er trukket og rapportert for inntektsmottakerne i meldingen.

    Beløpet skal angis med minustegn.

    Ordinært forskuddstrekk skal kun rapporteres med beløp og type trekk (forskuddstrekk). Dette gjelder også i de tilfeller der det er foretatt regulært trekk av trygdeavgift for arbeidstakere som ikke skal skattlegges i Norge. Trekk av trygdeavgift som skal innbetales til Arbeids- og velferdsetaten Utland, skal ikke rapporteres som forskuddstrekk.

    For følgende ytelser skal det i tillegg til beløp og type trekk (forskuddstrekk), oppgis beskrivelse:

    • Forskuddstrekk på barnepensjon
    • Forskuddstrekk på kildeskatt (tidligere kode 950)
    • Forskuddstrekk til Svalbard (tidligere kode 950)
    • Jan Mayen og bilandene i Antarktis (tidligere kode 914)

    Fradrag

    Fradrag skal innrapporteres med beløp, type ytelse (fradrag) og beskrivelse.

    Fradragsbeløpene skal normalt angis med minus.

    Eksempler på fradragstyper som skal oppgis i beskrivelsen er:

    • Fagforeningskontingent
    • Premie til pensjonsordninger
    • Premie til fond og trygd
    • Brakkeleie

    Stikkord:

    • aordningen,
    • amelding,
    Innholdet i a-meldingen
    356 1256 92 75 721

    Kontering

    Satser

    Kontoplan