PRØV GRATIS UT AUGUST
LOGG INN KJØP
{99999999-9999-9999-9999-999999999999} (DEMO)   LOGG UT

    Eksempler

    Dagbot

    Dagmulkt / dagbot ved forsinkelse av ny bolig:

    Det er vanlig at man avtaler at dagmulkten skal være 1 promille av samlet vederlag. Siden dagmulkt ikke kan kreves for mer enn 100 dager, innebærer det at taket for dagmulkten blir ti prosent av det samlede vederlaget. Men man kan selvsagt avtale en høyere dagmulkt i den konkrete avtalen enn 1 promille. Derimot kan man ikke avtale lavere dagmulkt enn 1 promille. Dette kommer frem i bustadoppføringsloven § 18:

    • Et krav på dagmulkt oppstår når ytelsen ikke kan leves som avtalt, se bustadoppføringsloven §§ 10 og 11
    • Tilleggsfrist "Entreprenøren kan krevje lenging av avtalte fristar dersom
      a. forbrukaren krev endringar eller tilleggsarbeid som seinkar arbeidet,
      b. arbeidet blir seinka fordi forbrukaren eller nokon som forbrukaren svarer for, ikkje medverkar i samsvar med avtalen, eller arbeidet blir seinka på grunn av andre omstende som forbrukaren svarer for, eller
      c. arbeidet blir seinka på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.

      Blir arbeidet seinka på grunn av ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, har entreprenøren krav på tilleggsfrist dersom underentreprenøren ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter første ledd.

      Fristlenginga etter første ledd skal svare til den seinkinga som dei nemnde omstenda har medført, med tillegg for nødvendig avbrot i arbeidet, og med tillegg eller frådrag for ulemper eller føremoner entreprenøren har hatt av at arbeidet må utskuvast til ei anna årstid.

      Entreprenøren har berre krav på fristlenging etter første ledd dersom melding om kravet er gjeve forbrukaren utan ugrunna opphald etter at entreprenøren vart merksam på det omstendet som gjev krav på lenging."

    • Hva gjør du når du skal kreve dagmulkt?
      For å kreve inn dagmulkt når ytelsen fra for eksempel en utbygger er forsinket, sender du et brev til utbygger hvor du fremsetter et krav om dagmulkt. I dette brevet kan du gjerne vise til bustadoppføringsloven § 18, som er hjemmelen for dagmulkt, samt at leverandøren nå har gått over den avtalte fristen og at forsinkelse dermed har oppstått.

    Leveranse av IT-systemer:

    Dersom det f.eks. skal leveres 30 butikksystemer til en butikkjede, og bare 20 av disse er levert innen fristen, vil det som regel være uproblematisk å begrense dagboten til bare å omfatte de 10 systemene som er forsinket. Men også her kan det tenkes at nytten av de leverte systemer bli begrenset så lenge ikke alle er levert. Man kan f.eks. måtte opprettholde gamle rapporteringssystemer sentralt fordi man ikke kan ta i bruk nye rapporteringsrutiner i alle enheter.

    Dersom det er funksjonell sammenheng mellom de leverte og de forsinkede deler av en leveranse, blir vurderingen vanskeligere. Hvis forsinkelsen medfører at heller ikke den leverte ytelse kan nyttes som forutsatt, må man anse hele leveransen som forsinket. Hvis man f.eks. har bestilt en omfattende nettverksløsning som skal binde sammen flere driftsenheter, vil nytten av de leverte systemer være begrenset dersom selve kommunikasjonsprogramvaren er forsinket.

    Mellom disse ytterpunktene kan man finne mange situasjoner som det er vanskelig å vurdere.

    Det kan være ulike oppfatninger om hvilket beregningsgrunnlag som bør foretrekkes. Spørsmålet bør også vurderes ut fra hva slags leveranse det gjelder. Min vurdering er at kontraktsbestemmelser som tar utgangspunkt i hele kontraktssummen gir det enkleste utgangspunktet for beregningen. Videre fører det til at problemene plasseres hos den som bør ta hånd om problemene, nemlig den som faktisk har misligholdt kontrakten. Det vil da være leverandøren som må påvise at kunden har en slik nytte av de leverte deler at det gir grunnlag for å nedsette dagbot. Det blir ikke kunden som må påvise at han ikke har nytte av det som er levert, og at det derfor skal regnes dagbot også for den delen av ytelsen som er levert.

    Beregningsgrunnlag for dagbot

    Dagbot kan beregnes enten med utgangspunkt i hele kontraktssummen, eller i verdien av den del av ytelsen som er forsinket.

    Dersom man velger å beregne dagbot med utgangspunkt i den del av leveransen som er forsinket, skal dette gjøres etter SSA K 2015 (SSA-K = Statens StandardAvtaler for IT-anskaffelser) pkt. 6.2: "Blir ikke avtalt tidspunkt for levering (leveringsdag), eller annen frist som partene i bilag 4 har knyttet dagbøter til, overholdt, og det ikke skyldes force majeure eller Kundens forhold, foreligger en forsinkelse fra Leverandørens side som gir grunnlag for dagbot.

    Dagboten påløper automatisk. Dagboten utgjør 0,15 % av samlet vederlag for leveransen (kontraktssummen) ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 (hundre) kalenderdager.

    Andre dagbotsatser, annet beregningsgrunnlag og annen løpetid for dagboten kan avtales i bilag 4.

    Så lenge dagboten løper, kan Kunden ikke heve avtalen. Denne tidsbegrensningen gjelder imidlertid ikke hvis Leverandøren, eller noen denne svarer for, har gjort seg skyldig i forsett eller grov uaktsomhet.

    Hvis bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Leverandøren kreve en nedsettelse av dagboten som står i forhold til Kundens mulighet til å nyttiggjøre seg den del av ytelsen som er levert.

    Hvis man har dagbotsanksjonerte milepæler må man vurdere om dagbot skal beregnes ut fra hele den påløpne kontraktssum, eller om den skal regnes ut fra verdiøkningen siden siste sanksjonerte milepæl."

    Stikkord:

    • dagmulkt,
    • konvensjonalbot,
    • ks,
    Eksempler
    332 1239 91 75 721

    Kontering

    Satser

    Kontoplan