PRØV GRATIS UT AUGUST
LOGG INN KJØP
{99999999-9999-9999-9999-999999999999} (DEMO)   LOGG UT

    Naturalytelse/utgiftsgodtgjørelse (fri telefon)

    Elektronisk kommunikasjon

    • MVASe kommentar
    • LønnTrekkplikt – Opplysningsplikt - AGA
    Satser
    Elektronisk kommunikasjon

    Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til EKOM-tjenester (telefoni, bredbånd osv.) settes til kr 4 392 (sjablongbeløpet). Inntektstillegget er likt uansett hvor mange EKOM-tjenester som dekkes, og sjablongmodellen gjelder for både naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. For utgiftsgodtgjørelse skal skattepliktig fordel begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Dekkes fordelen i form av naturalytelse vil skattepliktig fordel per år være kr 4 392 uansett om arbeidsgiver dekker mer eller mindre enn sjablongbeløpet.

    I tillegg gis det mulighet for skattefri dekning av fellesfakturerte varer og tjenester samt tilleggstjenester med en samlet verdi på inntil 1 000 kroner per år.

    Se FSFIN §§ 5-12-20 til 5-12-23 for mer om reglene rundt elektronisk kommunikasjon.

    Lønn

    Elektronisk kommunikasjon som er dekket av arbeidsgiver og som arbeidstaker benytter privat, skal beskattes etter sjablongreglene. Sjablongmodellen er fastsatt av Finansdepartementet, se FSFIN § 5-11-10 og FSFIN § 5-12 del C. Modellen gjelder både når arbeidsgiver står som abonnent (naturalytelse) og når den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse).

    Sjablongreglene for beskatning av arbeidsgiverfinansiert fri telefon og innrapportering av fordelen ble forenklet fra og med 1. januar 2014. Ordningen gjelder for elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) som bredbånd, telefoni osv. Endring av regelverket er et ledd i forenklingen av skattesystemet, herunder tilpasning til a-ordningen, og er mer i samsvar med dagens marked for elektroniske kommunikasjonstjenester enn tidligere års regler som ble basert på markedet slik det var i 2006.

    EK-tjeneste er definert som "tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av signaler i elektronisk kommunikasjonsnett og som normalt ytes mot vederlag", jf. lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5 se FSFIN § 5-12-20 annet ledd.

    Eksempler på elektronisk kommunikasjonstjenester (listen er ikke uttømmende):

    • fasttelefon, gjennom ISDN eller analog linje
    • mobil taletelefoni (mobiltelefon i vanlig forstand)
    • fasttilgang til bredbånd, typisk gjennom kobberlinje (for eksempel ADSL)
    • mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett
    • IP/bredbåndstelefoni, med «alle til alle» funksjon (dvs. med mulighet til å nå også abonnenter med fasttelefon gjennom ISDN eller analog linje).

    Det er laget en egen kalkulator for beregning av den private fordelen: «Beregning av fordel for fri elektronisk kommunikasjon».

    Sjablongmodellen

    Sjablongmodellen fungerer slik at arbeidsgivers dekning opp til det maksimale inntektstillegget anses som dekning av private utgifter. Dersom verdien av dekningen overstiger dette beløpet, anses det overskytende beløp i sin helhet som dekning av tjenstlige utgifter, og er således skattefri. Maksimumsbeløpet gjelder for den enkelte skattyter, uavhengig av om EK-tjenesten(e) dekkes av én eller flere arbeidsgivere. Den enkelte arbeidsgiver har imidlertid plikt til å foreta forskuddstrekk, beregne arbeidsgiveravgift og innrapportere i forhold til sjablongreglene uavhengig av om den ansatte har tilsvarende ordning hos andre arbeidsgivere i løpet av året. Det vil derfor i enkelte tilfeller kunne oppstå situasjoner der samlet innrapportert skattepliktig fordel i året på den enkelte skattyter, vil være høyere enn det maksimale sjablongbeløpet. Skatteetaten vil i slike tilfeller foreta en avregning ved ligningen.

    Det er en forutsetning for å kunne benytte sjablongregelen at arbeidstaker har et tjenstlig behov for tjenestene som dekkes og i tillegg har adgang til privat bruk av tjenestene utenfor ordinær arbeidssituasjon, se «Skatte-ABC 2016/17 -> Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)» pkt. 1.5 Ordinær arbeidssituasjon. I tilfeller hvor det ikke er tjenstlig behov foreligger full skatteplikt for bruk av tjenesten. Det stilles ikke strenge krav til art eller omfang av det tjenstlige behovet. Det må imidlertid foreligge reelle muligheter og behov for å benytte tjenesten til tjenstlige formål. Se FSFIN § 5-12-20 første ledd.

    I spesielle tilfeller hvor telefonen overhodet ikke benyttes privat, selv om den er tilgjengelig for arbeidstakeren utenfor arbeidstiden, kan det gjøres unntak fra fordelsbeskatning. Det forutsetter at det etter en konkret vurdering er tilstrekkelig sannsynliggjort at telefonen overhodet ikke er brukt privat. Det er normalt en forutsetning at det foreligger en skriftlig avtale om ikke-bruk mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at det er mulig for arbeidsgiver og skattemyndighetene å kontrollere at telefonen ikke er benyttet privat. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at telefonen er sperret fra å nå andre enn klart tjenesterelaterte telefonnumre. Se «Skatte-ABC 2016/17 -> Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)» pkt. 6.1 Sannsynliggjøring av ikke-bruk.

    Dersom arbeidstakeren bare har sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers telefon eller annen EK-tjeneste, foretas ingen fordelsbeskatning. Med sporadisk bruksadgang menes at arbeidstakers bruk ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode og ikke mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, se FSFIN § 5-12-23.

    Sjablongmodellen legges også til grunn for næringsdrivende. For de tilfeller der skattyter har kostnader til elektronisk kommunikasjon i egen næringsvirksomhet samtidig som vedkommende er lønnstaker og får dekket EK-tjenester fra arbeidsgiver som han blir skattlagt for etter sjablongmetoden, se «Skatte-ABC 2016/17 -> Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)» pkt. 1.13 Privat bruk av elektronisk kommunikasjon både som lønnstaker og virksomhetsutøver.

    Fastsettelse av fordelen

    Det er forskjell på beregning av skattepliktig fordel når arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) og når den ansatte får dekket utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse).

    Kostnader til installasjon og etablering av EK-tjenestene omfattes også av sjablongregelen. Verdien av å disponere arbeidsgivers apparat/utstyr som man bruker EK-tjenesten(e) på, eksempelvis en mobil-/smarttelefon, er imidlertid skattefri etter gjeldende praksis, se «Kjøp av mobiltelefon, PC, nettbrett».

    Arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester er også grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift, og avgiften svares av beløpet som er trekkpliktig, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd.

    Naturalytelse

    Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers utgifter til én eller flere EK-tjenester helt eller delvis, skal arbeidstaker ha et fast inntektstillegg på 4 392 kroner i året (sjablongbeløpet). Inntektstillegget er likt uansett hvor mange EK-tjenester som dekkes, og vil være det samme uavhengig av hva de faktiske kostnadene på abonnementer som eies av arbeidsgiver (naturalytelse) er. Dvs. at en ansatt som får dekket fri telefon som naturalytelse, med faktiske kostnader på under 4 392 kroner i året, allikevel skal innrapporteres for 4 392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling, og det skattefrie bunnbeløpet på 1 000 kroner ble fjernet etter inntektsåret 2013.

    Utgiftsgodtgjørelse

    For ansatte som får dekket utgifter til én eller flere EK-tjeneste som utgiftsgodtgjørelse, vil skattepliktig fordel utgjøre det faktisk dekkede (refunderte) beløp begrenset oppad til kr 4 392 per år. Det er altså innført en særregel for utgiftsgodtgjørelse slik at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet.

    Eksempel

    I løpet av et år refunderer arbeidsgiver kr 3 500 til dekning av en ansatts mobiltelefonregninger. Den ansattes skattepliktige fordel utgjør det faktisk dekkede (refunderte) beløpet, altså kr 3 500.

    En dekning anses som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) dersom det er arbeidstakers abonnement. Det vil si at arbeidsgiver skal behandle det som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) når:

    • arbeidstaker betaler regning for EK-tjeneste for deretter å få beløpet refundert av arbeidsgiver (etter bilag), eller
    • arbeidstaker leverer ubetalt regning for EK-tjeneste som arbeidsgiver dekker, eller
    • arbeidstakers regning for EK-tjeneste blir sendt arbeidsgiver direkte (fakturaadresse) og dekkes av arbeidsgiver.

    Gjennomføring av forskuddstrekk og innrapportering

    Naturalytelse

    Det skal innrapporteres og gjøres forskuddstrekk av et fast beløp per måned. Dersom arbeidstaker disponerer EK-tjenesten(e) gjennom hele året innrapporteres 366 kroner fast per måned i 12 måneder (4 392/12). Disponerer arbeidstaker EK-tjenesten(e) kun deler av året, skal den skattepliktige fordelen begrenses til antall hele og påbegynte måneder tjenesten(e) disponeres. F.eks. vil en arbeidstaker som disponerer tjenesten(e) kun 9 måneder av året bli beskattet og innrapportert for 3 294 kroner (366*9).

    Eksempel - naturalytelse

    Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon og bredbånd (i bolig) som naturalytelse (arbeidsgivers abonnementer) i perioden 1. januar til 15. mai.

    Grunnlaget for trekk, arbeidsgiveravgift og innrapportering:

    Periode

    Naturalytelse

    Januar

    kr 366

    Februar

    kr 366

    Mars

    kr 366

    April

    kr 366

    Mai

    kr 366

    Skattepliktig fordel

    kr 1 830

    Utgiftsgodtgjørelse

    Godtgjørelsen skal innrapporteres og det skal gjøres forskuddstrekk i den måneden utgiftsgodtgjørelsen utbetales, uavhengig av hvilket år fakturaen gjelder for. Når det er innrapportert og gjort forskuddstrekk i hele sjablongbeløpet er det overskytende beløpet skattefritt for arbeidstaker og ikke opplysningspliktig. Ved utgiftsgodtgjørelse vil innrapporteringene og forskuddstrekkene fordele seg ujevnt gjennom året, og den skattepliktige fordelen vil ikke være begrenset til antall måneder tjenesten(e) disponeres. F.eks. vil en arbeidstaker som disponerer tjenesten(e) kun de 9 første månedene av året (f.eks. fordi arbeidsforholdet opphører) og som har levert utgiftsgodtgjørelse for 4 392 kroner, bli innrapportert med og få forskuddstrekk i hele sjablongbeløpet i denne 9-månedersperioden.

    Dersom arbeidsgiver kun dekker/refunderer arbeidstakerens utlegg til rene tjenstlige samtaler mv. (ikke fastavgiften), faller refusjonen utenfor sjablongordningen og er skattefri. Refusjon er kun skattefri dersom arbeidstaker legitimerer tjenestesamtalene etter spesifisert regning på en slik måte at det kommer tydelig fram at samtalene er gjort i forbindelse med tjenesteutførelsen. Slike refusjoner er ikke trekkpliktige, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11 (5), og de er heller ikke arbeidsgiveravgiftspliktige eller opplysningspliktige.

    Eksempel - utgiftsgodtgjørelse

    I løpet av et år refunderer arbeidsgiver den ansattes mobiltelefonregninger med kr 1 802 i april, kr 1 953 i juni og kr 2 106 i oktober.

    Grunnlaget for trekk, arbeidsgiveravgift og innrapportering:

    Periode

    Utgiftsgodtgjørelse

    April

    kr 1 802

    Juni

    kr 1 953

    Oktober - Refunderer kr 2 106, men maks. fordelsbeskatning er kr 4 392 per år (kr 4 392 - kr 1 802 - kr 1 953 = kr 637 )

    kr 637

    Skattepliktig fordel

    kr 4 392

    Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse

    Dersom den ansatte får dekket sine EK-tjenester både ved naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, skal skattepliktig fordel fortsatt begrenses oppad til kr 4 392 per år. Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse må innrapporteres hver for seg, etter type ytelse. Dvs. at naturalytelsen skal innrapporteres som naturalytelse med kr 366 per måned og beløpet som dekkes ved utgiftsgodtgjørelse innrapporteres som utgiftsgodtgjørelse i den måneden utbetalingen skjer. Dette gjøres helt til beløpsgrensen på kr 4 392 per år er nådd, og deretter vil all dekning av EK-tjenester være unntatt skatteplikt resten av inntektsåret.

    Eksempel - kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse

    • Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse hele året (arbeidsgivers abonnement).
    • Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers regning for bredbånd med kr 1 347 i april, kr 1 347 i juli og kr 1 347 i oktober (utgiftsgodtgjørelse).

    Grunnlaget for trekk, arbeidsgiveravgift og innrapportering:

    Periode

    Naturalytelse

    Utgiftsgodtgjørelse

    Totalt innrapportert

    Januar

    kr 366

    kr 366

    Februar

    kr 366

    kr 366

    Mars

    kr 366

    kr 366

    April - sjablong kr 366 + refundert kr 1 347

    kr 366

    kr 1 347

    kr 1 713

    Mai

    kr 366

    kr 366

    Juni

    kr 366

    kr 366

    Juli - sjablong kr 366 + refundert kr 1 347, men maks. fordelsbeskatning er kr 4 392 per år (Kr 366x7 + kr 1 347 < kr 4 392, dvs kr 366 i naturalytelse i juli. Kr 4 392 - kr 366*7 - kr 1 347 = kr 483 i utgiftsgodtgjørelse i juli)

    kr 366

    kr 483

    kr 849

    Skattepliktig fordel

    kr 2 562

    kr 1 830

    kr 4 392

    Resten av inntektsåret skjer ingen ytterligere rapportering av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. Dette gjelder også dersom arbeidstaker leverer flere fakturaer som arbeidsgiver dekker.

    Dekning av elektronisk kommunikasjonstjenester uten originalbilag eller bilag

    Før 1. juli 2014 var det krav om originalbilag dersom arbeidsgiver dekket elektronisk kommunikasjonstjeneste etter reglene om fri telefon. Ved dekning uten originalbilag skulle totalt dekket beløp innrapporteres og spesifiseres nærmere.

    Etter 1. juli 2014 er skattebetalingsforskriften endret slik at originalbilag ikke lenger er et krav ved skattefri refusjon av utgifter.

    Ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste uten bilag er totalt dekket beløp skatte-, arbeidsgiveravgifts- og innrapporteringspliktig i sin helhet og kan bokføres på konto 5390 Annen oppgavepliktig godtgjørelse. For Innrapportering i a-meldingen, se under.

    A-meldingen

    Fordel ved elektronisk kommunikasjon som dekkes av arbeidsgiver skal innrapporteres som Naturalytelse - Elektronisk kommunikasjon.

    Dersom arbeidsgiver utbetaler utgiftsgodtgjørelse for dekning av den ansattes bruk av elektronisk kommunikasjon, innrapporteres dette som Utgiftsgodtgjørelse - Elektronisk kommunikasjon.

    Dekning av elektronisk kommunikasjonstjenester uten bilag skal innrapporteres som Kontantytelse - Annet.

    Merverdiavgift

    Det foreligger rett til fradrag i mva for kostnader forbundet med tjenestesamtaler, men ikke til samtaler av privat karakter, se mval. § 8-1. I tilfeller hvor telefon benyttes både til tjenstlige og private samtaler vil fradrag i mva beregnes forholdsmessig, se mval. § 8-2. I praksis vil det si at dersom faktura er ført med fullt fradrag for mva, må mva tilbakeføres for den andelen som gjelder privat bruk. Dette gjelder uavhengig av hvem, arbeidsgiver eller arbeidstaker, som har abonnementet.

    Det er viktig å huske på at det er den faktiske bruken og ikke den skattemessige sjablongregelen (som brukes ved beregning av privat fordel) som er fordelingsnøkkelen for beregning av fradragsberettigede kostnader for tjenstlig bruk og ikke-fradragsberettigede for privat bruk.

    Det er et krav for fradragsretten at kostnadene er dokumentert med faktura. Dersom abonnementet står på arbeidstaker, og kopi av faktura leveres til arbeidsgiver, må arbeidstaker i tillegg levere en erklæring for å bekrefte at han/hun ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

    For mva behandling dersom arbeidsgiver kjøper telefon til den ansatte, se tema «Kjøp av mobiltelefon, PC, nettbrett».

    Stikkord:

    • abonnement,
    • adsl,
    • boligtelefon,
    • bredbånd,
    • bredbåndstelefoni,
    • breiband,
    • datakommunikasjon,
    • egenandel,
    • ekom-tjenester,
    • ek-tjenester,
    • elektronisk kommunikasjon,
    • elkom,
    • fast telefon,
    • fordelsbeskatning mobil,
    • fri mobil,
    • fri telefon,
    • internett,
    • internettabonnement,
    • IP-telefoni,
    • ISDN,
    • jobbtelefon,
    • kabel,
    • kommunikasjonstjenester,
    • linjeleie,
    • mobil,
    • mobil app,
    • mobilabonnement,
    • mobilapplikasjoner,
    • mobiltelefon,
    • refusjon telefonkostnader,
    • refusjon telefonutgifter,
    • skattlegging telefon,
    • telefon,
    • telefongodtgjørelse,
    • telefonkort,
    • telekommunikasjon,
    • teletjenester,
    • teletorgtjeneste,
    • tilbakeføre merverdiavgift,
    • tilbakeføre mva,
    • tilbakeføring merverdiavgift,
    • tilbakeføring mva,
    • tilknytningsavgift,
    • yrkestelefon,
    • tilbakeføring,
    • abbonoment,
    • telekort,
    • abbonnement,
    • tlf,
    • abonement,
    • moms,
    • mva,
    • leasing,
    • Kostand,
    • naturalytelse,
    • kostnad,
    • kost,
    Naturalytelse/utgiftsgodtgjørelse (fri telefon)
    289 1180 89 75 709

    Kontering

    Satser

    Kontoplan