Innledning

Lovgivning

Armlengdeprinsippet

Opplysnings- og dokumentasjonsplikt (tidl. oppgavepliktig)

Konsekvenser og sanksjoner

Nærstående

Prisingsmetoder

Påslag / fortjeneste

Sentralisert konsernintern tjenestyting

Rentebegrensning

Aktuelle maler

Land-for-land-rapportering

Andre verktøy og øvrig informasjon

Merverdiavgift ved interessefelleskap

BEPS

BEPS (Base Erosion and Profit Shifting Project) betegner et arbeid i flere etapper i regi av OECD/G20 for å motvirke tapping av skattefundamenter både i i-land og i utviklingsland. Utviklingen av BEPS er gjort av representanter fra de 44 deltakerlandene, som representerer tilsammen over 90 % av verdensøkonomien. Deltakerlandene er enige i innholdet i rapportene og det er derfor grunn til å vente at ønsket om å implementere forslagene er stor.

Den 23. mai 2016 godkjente OECD implementering av endringene i BEPS-rapport 8-10 "Aligning Transfer Pricing Outcomes with Value Creation" og rapport 13 "Transfer Pricing Documentation and Country-by-country Reporting" i OECDs retningslinjer for internprising. Dette har allerede medført og vil medføre betydelige endringer i nasjonale og internasjonale skatteregler. Noen endringer innføres umiddelbart siden Norge implementerer OECDs retningslinjer gjennom skatteloven § 13-1 (4). Andre krever endring i nasjonal lovgivning og skatteavtaler, som kan forventes i løpet av kort tid.

Endringene i prisingsregimet og de tilknyttede dokumentasjonsendringene vil medføre økt etterlevelses- og dokumentasjonsbyrde for mange skattytere.

Noen av endringene som har hatt effekt i norsk rett

Interne transaksjoner skal prises mer i tråd med transaksjonenes reelle verdi og underliggende substans. Rammeverket endres for å identifisere kontrollerte transaksjoner. En hovedendring er den tydelige anerkjennelse av at partenes faktiske handlinger skal gå foran formelle strukturer. Det skal også generelt ses hen til transaksjonspartenes realistiske handlingsalternativer. slik at en transaksjon kan bli satt til side og erstattet med et realistisk alternativ der hvor det er avvik mellom det som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter i sammenlignbare situasjoner.

  • Immaterielle eiendeler defineres i den nye veiledningen, og den gir en seks-stegs prosess for å analysere transaksjoner med slike eiendeler.
  • For konserninterne tjenester er den største endringen innføringen av et nytt regime for konserninterne tjenester som representerer lav verdiskapning. Dette er et forenklet regime som tillater skattytere å benytte kost pluss 5 % på slike tjenester og kun dokumentere nytteverdien av disse tjenestene på en kortfattet måte. Landene har også en mulighet til å implementere en terskel for når dette regelsettet kan benyttes. Det er også nærmere definert hva som menes med aksjonæraktiviteter og duplisering av tjenester.
  • De nye reglene gir et rammeverk for å analysere kostnadsbidragsordninger i overensstemmelse med de nye retningslinjene for immaterielle eiendeler og konserninterne tjenester.
  • For varetransaksjoner gis det veiledning om priser som skal brukes og hvilken dato som skal legges til grunn. OECD vil her fortsette arbeidet med å spre kunnskap, best practice og verktøy som utviklingsland kan bruke for å prise varetransaksjoner.

Anbefalte endringer i nasjonale regelverk

En del av tiltakene vil kreve endring av nasjonalt regelverk i deltakerlandene. Nedenfor angis et par foreslåtte eller gjennomførte lovendringer som en følge av BEPS-prosjektet:

  • Nye krav til internprisingsdokumentasjon og land-for-land-rapportering. OECD har imidlertid erkjent at land-for-land rapportering er nytt og uprøvd, og foreslår derfor reglene vurderes på nytt i 2020. Det er foreslått rapportering på tre nivåer:
    • Masterfil: overordnet om konsernets interne retningslinjer for internprising
    • Lokal fil: informasjon om de enkelte selskap og deres transaksjoner
    • Land-for-land-rapport: oversikt over omsetning, overskudd, betalt skatt, investert kapital, antall ansatte og eiendeler per land. Videre en oversikt over juridiske enheter og deres hovedvirksomhet. I Norge er rapporteringsplikten innført allerede fra regnskapsåret 2016 ved en lovendring 2. desember 2016. Terskelbeløpet for å pålegge multinasjonale selskap å levere land-for-land rapport er satt til en samlet inntekt på 6,5 milliarder kroner eller mer. Se mer om dette i «Land-for-land rapportering - skattemessig»
  • Forslag til/vedtatt ny utforming av rentebegrensningsregler. Det legges opp til en stor valgfrihet for det enkelte land ved utforming av nasjonale regler som trolig vil medføre til dels ulike regler fra land til land. Rentebegrensningsreglene utvides fra 1. januar 2019 ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. Rentebegrepet som legges til grunn er svært vidt, og vil omfatte elementer som garantiprovisjon og valutagevinster/-tap. Andre viktige endringer gjelder fremføringen av ubenyttet rentefradrag, terskelbeløp og særregler knyttet til visse infrastrukturprosjekter. Se mer om dette i «Rentebegrensning».

Se øvrig omtale i:

  • «RR 2015/8 Praktiske konsekvenser for norske konsern med utenlandsvirksomhet: BEPS og endringer i OECD-retningslinjene»

Stikkord: transfer pricing, internprising

CCCTB - Common Consolidated Corporate Tax Base