Innledning

Lovgivning

Armlengdeprinsippet

Opplysnings- og dokumentasjonsplikt (tidl. oppgavepliktig)

Opplysningsplikt og dokumentasjonskrav ble innført for konsern som oppfyller visse vilkår fra og med 2008, og dokumentasjonen kunne kreves innlevert fra og med 2009. I henhold til Skatteforvaltningsloven § 8-11 nr. 2 skal dokumentasjonen oppbevares i minst 10 år etter utgangen av inntektsåret.

Opplysningsplikt er mindre omfattende enn dokumentasjonsplikten. Det er derfor langt flere som er omfattet av opplysningsplikten enn dokumentasjonsplikten.

Opplysningsplikt

Opplysningsplikten er innført for å gi skattemyndighetene et grunnlag for utvelgelse av de skattyterne de ønsker å kontrollere i forbindelse med fastsettingen.

Opplysningsplikten gjelder for selskap eller innretning som i løpet av inntektsåret har kontrollerte transaksjoner (dvs transaksjoner med nærstående - se punkt "Nærstående") med en virkelig verdi på mer enn 10 millioner kroner eller ved utgangen av inntektsåret har mer enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Se nærmere definisjon av "kontrollerte transaksjoner" i skatteforvaltningsforskriften § 8-11-2 (a).

Med transaksjonens "virkelige verdi" menes det vederlaget som ville vært avtalt mellom uavhengige parter. Vær derfor oppmerksom på at dersom transaksjoner eller mellomværender er ført opp i regnskapene med lavere verdi enn virkelig verdi, vil det være summen av virkelig verdi og ikke de oppførte beløpene som er avgjørende for om det foreligger opplysningsplikt eller ikke. Har skattyter gjennomført kontrollerte transaksjoner uten vederlag faller det inn under opplysningsplikten uansett om det er riktig ikke å beregne noe vederlag eller ikke. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis beslektede selskaper får tilgang til varemerker eiet av skattyter, resultater av forsknings- og utvikling mv. uten å måtte betale for det. Hvorvidt det vil være korrekt med en belastning i et slikt tilfelle avhenger av de faktiske omstendigheter.

Selskaper og andre juridiske personer (inkludert fond, truster, stiftelser og pensjonskasser) som er opplysningspliktige skal rapportere art og omfang av finansielle transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger i et fastsatt skjema, RF-1123. Skjemaet er pliktig bilag til skattemeldingen for det enkelte år. Transaksjoner eller mellomværender med fysiske personer omfattes ikke av opplysningsplikten ettersom den kun gjelder nærstående "selskaper eller innretninger". Staten, fylkeskommuner og kommuner omfattes heller ikke av opplysningsplikten fordi de ikke ansees som innretninger. Selskaper og innretninger har likevel opplysningsplikt for transaksjoner og mellomværende med en fylkeskommune eller en kommune som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 %.

Opplysningsplikten gjelder også transaksjoner mellom selskaper og dets faste driftssteder i utlandet, samt transaksjoner mellom selskap eller innretning som er hjemmehørende i utlandet og dets faste driftssteder i Norge. Definisjonen i den aktuelle skattavtale er avgjørende da skatteavtalen også vil være bestemmende for skatteplikten til det andre landet siden "fast driftssted" ikke er definert i norsk intern rett. Eksisterer det ikke en skatteavtale mellom Norge og det andre landet er begrepet definert i OECDs mønsteravtale artikkel 5.

På grunnlag av opplysningene kan skattemyndighetene be foretaket om å sannsynliggjøre at transaksjoner og mellomværender med nærstående parter er i samsvar med armlengdeprinsippet. Foretaket er da forpliktet til å levere slik dokumentasjon, men dokumentasjonen som kreves er ikke så omfattende som for et foretak med full dokumentasjonsplikt. Omfanget av dokumentasjonen i disse tilfellene vil variere i den enkelte sak.

Skatteetaten legger ut en rettledning for utfylling av RF-1123 på sine hjemmesider.

Dokumentasjonsplikt

Formålet med reglene rundt dokumentasjonsplikten er å gi skatteyterne en veiledning i hvilken informasjon skattemyndighetene trenger for å kunne vurdere om armlengdeprinsippet er overholdt i transaksjoner med nærstående parter, samt å sikre skattemyndighetene tilgang til slik informasjon.

Norske selskaper har fra 2008 hatt plikt til å kunne dokumentere og belyse konserninterne transaksjoner i egen internprisingsdokumentasjon. Det beste utgangspunktet for å argumentere overfor skattemyndighetene på det konsernet mener er riktig pris er god dokumentasjon på området.

Det er viktig å være klar over at reglene også gjelder for transaksjoner mellom norske selskaper.

Eksempler på interne transaksjoner som skal dokumenteres:

  • Kjøp/salg av produkter og tjenester
  • Kjøp/salg av driftsmidler
  • Bruk og overdragelse av immaterielle eindeler
  • Lån og garantier
  • Konsernkontoordninger
  • Royalties og lisenser
  • Management fees (allokering av sentraliserte konsernfelles kostnader)
  • Aksjeoverdragelser, omorganisering o.l

Dokumentasjonsplikt gjelder i utgangspunktet alle selskaper som er opplysningspliktige (tidl. oppgavepliktige), men i tillegg er det også satt terskelverdier knyttet til ansatte, omsetning og balanse for å omfattes av dokumentasjonsplikten:

  • 250 eller flere ansatte på konsolidert nivå, eller
  • Over 400 millioner kroner i omsetning og 350 millioner kroner i balanse

Foretaket er dermed ikke dokumentasjonspliktig dersom selskapet har under 250 ansatte og omsetningen er under 400 millioner kroner eller balansen er under 350 millioner kroner.

De aktuelle terskelverdiene:

AnsatteOmsetningBalanseDokumentasjonsplikt
Under 250Under 400 mill. kr.Under 350 mill. krFritatt
Under 250Under 400 mill. krOver 350 mill. krFritatt
Under 250Over 400 mill. krUnder 350 mill. krFritatt
Under 250Over 400 mill. krOver 350 mill. krPliktig
Over 250Under 400 mill. krUnder 350 mill. krPliktig
Over 250Over 400 mill. krUnder 350 mill. krPliktig
Over 250Under 400 mill. krOver 350 mill. krPliktig
Over 250Over 400 mill. krOver 350 mill. krPliktig

Kriteriene over gjelder på konsolidert basis, slik at det er størrelsen på konsernet selskapet/innretningen er en del av som er avgjørende. Små selskaper i Norge som er del av store internasjonale konsern kan dermed omfattes av dokumentasjonsplikten selv av det norske selskapets antall ansatte, omsetning og balanse er langt unna terskelverdiene.

Et viktig poeng er at unntaket fra dokumentasjonsplikten knyttet til terskelverdiene ikke gjelder for foretak med transaksjoner eller mellomværende med nærstående parter som skattemessig tilhører en stat som Norge ikke har avtale med om utlevering av opplysninger om inntekt eller formue. Det samme gjelder dersom foretaket har virksomhet som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven. Slike foretak vil derfor være dokumentasjonspliktige dersom de er opplysningspliktige.

Se også UTV 2008/698 hvor det avklares om fusjoner, fisjoner og konserninterne overføringer som konsernbidrag er omfattet av skatteforvaltningsloven § 8-11. For fusjoner og fisjoner som gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven kapittel 11 vil det for skattemessige formål ikke oppstå noe spørsmål om internprisfastsetting. Videre er det også i rettledningen til skjemaet RF-1123 allerede forutsatt at konsernbidrag ikke omfattes av opplysningspliktige.

Merk at internprisingen uansett må kunne dokumenteres dersom skattemyndighetene ber om det. Skattyter kan ikke vise til begrensningene i dokumentasjonsplikten som grunnlag for ikke å redegjøre for hvordan internprisingen er fastsatt.

Se kravene i mer detalj i SKD 071207 Retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer.

Under Aktuelle maler nedenfor finnes henvisning til de maler vi har som utgangspunkt for et konserns internprisingsdokumentasjon. Dokumentene er laget med utgangspunkt i skatteforvaltningsforskriften § 8-11 og veiledningen i SKD 071207 Retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer.

Bokettersyn av dokumentasjonen

Det har siden kravene til opplysningsplikt og dokumentasjon kom i 2008 vært fokus fra skatttemyndighetenes side på internprising, og de norske skattemyndighetene har bygget opp kapasitet og kompetanse på området. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske fra skattemyndighetene i Norge om å verne om de norske skatteinntektene.

Skattemyndighetene kan på forlangende kreve å få gjennomgå hele eller deler av den næringsdrivendes regnskapsmateriale med det formål å kontrollere den foretatte skatteberegningen, også kalt bokettersyn. Risikoen for behov for stor ressursbruk i forbindelse med et ettersyn og negative skattekonsekvenser reduseres dersom dokumentasjonen i stor grad er på plass når det varsles et bokettersyn. I henhold til skatteforvaltningsloven § 8-11 (2) er det 10 års oppbevaringsplikt på dokumentasjon tilknyttet kontrollerte transaksjoner.

Stikkord: opplysningspliktig, transfer pricing, internprising

Konsekvenser og sanksjoner

Nærstående

Prisingsmetoder

Påslag / fortjeneste

Sentralisert konsernintern tjenestyting

Rentebegrensning

Aktuelle maler

Land-for-land-rapportering

Andre verktøy og øvrig informasjon

Merverdiavgift ved interessefelleskap

BEPS

CCCTB - Common Consolidated Corporate Tax Base