Kommunesammenslåing - justeringsreglene


Kjetil Kühn Hanssen
Manager/advokatfullmektig
+ 47 93 44 68 12

Ble moms glemt i kommunereformen?
En kommunesammenslåing er en stor prosess som naturligvis har en rekke konsekvenser, dette gjelder også på momsområdet. Et viktig spørsmål er om en kommunesammenslåing vil kunne medføre tilbakebetalingsplikt (justeringshendelse) for tidligere fradragsført eller kompensert merverdiavgift på kapitalvarer for de involverte kommunene. Finansdepartementet og Skattedirektoratet anser at en kommunesammenslåing vil kunne innebære at det foreligger en justeringshendelse både etter kompensasjonsloven og merverdiavgiftsloven. For at dette ikke skal medføre uønskede konsekvenser foreslår Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at det innføres et særskilt unntak for kommunesammenslåinger i kompensasjonsloven.

Betyr endringen i revidert nasjonalbudsjett noe for kommunene som har blitt sammenslått eller for kommunene som skal sammenslås?
Spørsmålet om en kommunesammenslåing utgjør en justeringshendelse/tilbakebetalingsplikt må vurderes selvstendig etter kompensasjonsloven og merverdiavgiftsloven.

Kompensasjonsloven - En kommunesammenslåing innebærer at det etableres et nytt rettssubjekt. Etter kompensasjonsloven vil det da anses å foreligge en overdragelse ved at kapitalvarene overtas av den nye storkommunen fra de sammenslåtte kommunene. En slik overdragelse mellom ulike rettssubjekter vil etter Finansdepartementets vurdering utgjøre en justeringshendelse etter kompensasjonsloven.

På bakgrunn av at Regjeringens reform av kommunestrukturen ikke skal utløse utgifter eller prosedyrekrav for kommunene, foreslår Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett at det innføres et unntak i kompensasjonsloven. Det foreslås tatt inn en bestemmelse i kompensasjonsloven § 16 som sier at kommunesammenslåinger etter inndelingslova ikke skal medføre plikt til justering og tilbakebetalingsplikt etter kompensasjonsloven. Unntaket foreslås gitt virkning bakover i tid til 1. januar 2017. Dette slik at kommunesammenslåinger allerede gjennomført under gjeldende reform skal omfattes.

Det betyr f.eks. at idrettshaller og skolebygg mv. ikke skal være gjenstand for justering av allerede fradragsført moms pga. unntaket.

Merverdiavgiftsloven - Verdt å merke seg er at tilsvarende unntak ikke er blitt gitt der hvor kommunen har krevet ordinært mva-fradrag etter merverdiavgiftsloven.

Dersom en kommunesammenslåing innebærer at en kommunal enhet med selvstendig mva-registrering i en kommune, etter sammenslåingen vil inngå i en annen mva-registrering i den nye storkommunen, vil dette være å anse som en overdragelse av kapitalvarer. Typisk vil dette kunne gjelde kommunale VA-anlegg hvor kommunene er merverdiavgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven. For eksempel at to kommunale VA-avdelinger som i utgangspunktet har hver sin mva-registrering, slås sammen til en VA-avdeling med ett mva-nummer i den nye storkommunen. Her vil VA-avdelingene foreta en overdragelse av sine kapitalvarer til den nye VA-avdelingen og således ha en tilbakebetalingsplikt etter avgiftsmyndighetenes vurdering.

For justeringsplikt etter merverdiavgiftsloven foreslås det imidlertid ikke noe unntak. Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor det ikke innføres et unntak også her. Bakgrunnen for dette valget kan være at kommunenes aktivitet i det alt vesentlige omfattes av kompensasjonsloven og bare i mindre grad av merverdiavgiftsloven. Men etter vårt syn kan potensielle justeringsforpliktelser etter reglene i merverdiavgiftsloven likevel være betydelige.

Konsekvensene av at det foreligger en justeringshendelse
En justeringshendelse i denne sammenheng innebærer en plikt til å foreta samlet justering (tilbakebetaling) av fradragsført eller kompensert merverdiavgift på alle kapitalvarene i kommunene. Et eksempel som kan illustrere dette: En kommune mottok 50 millioner kroner i momsfradrag ved utbyggingen av et nytt vann- og avløpsanlegg for to år siden. En kommunesammenslåing som utgjør en justeringshendelse, vil bety at kommunen i utgangspunktet vil få en plikt til å tilbakebetale 40 millioner kr (80 % av tidligere mottatt momskompensasjon) ved overføringen av dette to år gamle vann- og avløpsanlegget til den nye storkommunen. Justeringsplikten vil være på 80 % som følge av at det kun er gått to år av justeringsperioden på 10 år. Tilsvarende vil for eksempel gjelde for momskompensasjon knyttet til oppføringen av et nytt skolebygg.

Denne tilbakebetalingsplikten (justeringsplikten) kan imidlertid unngås ved inngåelse av avtale om overføring av justeringsforpliktelsen til den nye eieren (storkommunen). Slik avtale vil nå ikke være nødvendig for momskompensasjon som følge av det nye unntaket som er foreslått i kompensasjonsloven. For eventuelle justeringsforpliktelser etter merverdiavgiftsloven er det imidlertid som nevnt ikke gitt noe unntak. Det vil således for eksempel kunne måtte inngås avtaler for alle påkostninger som er foretatt på de kommunale vann- og avløpsanleggene siden 2008 (da justeringsreglene ble innført) og som er av en slik størrelse at disse utgjør kapitalvarer. Dette kan utgjøre et betydelig antall påkostninger og tilsvarende store beløp.

Kritisk tidsfrist
Fristen for å inngå slik avtale om overføring av justeringsforpliktelsen er av Skatteetaten satt til utløpet av den terminen som kommunesammenslåingen finner sted. Skatteetaten har en streng praksis på dette området, og avtaler inngått etter denne tidsfristen aksepteres ikke.

Ut i fra Finansdepartementets syn om at kommunesammenslåing utgjør en justeringshendelse, kan det derfor få store økonomiske konsekvenser dersom kommunene ikke inngår de nødvendige avtaler innen tidsfristen. Her er det derfor svært viktig å starte arbeidet med å kartlegge behovet for slike avtaler så tidlig som mulig.