Konteringsforslag

Generelt - beskatning som utbytte / utdeling

Låntakere som omfattes av reglene

Långivere (selskaper) som omfattes av reglene

Unntak fra reglene

Krav om reelt lån

Rente på lånet

Behandling av lånet i andre sammenhenger

Tilbakebetaling, senere utbytter, ettergivelse

Lån som er tatt opp før de nye reglene

Eksempler og lenke til spørsmål og svar

Skatteetaten har laget en side med spørsmål og svar.

Eks. 1

En personlig aksjonær låner kr 150 000. Deretter nedbetaler han kr 70 000 av lånet. Så tar aksjonæren opp et nytt lån på kr 100 000.

Aksjonærlån: kr 150 000
Nedbetaling lån: - kr 70 000
Nytt aksjonærlån: kr 100 000

Svar:

Her vil aksjonærens gjeld være kr 180 000 ved utgangen av året, men begge opptrekkene/lånene på totalt kr 250 000 blir å anse som utbytte for aksjonæren. Av det første lånet blir kr 150 000 regnet som utbytte. Av det andre lånet blir kun kr 100 000 regnet som utbytte selv om det er kr 180 000 som er utestående. Hvis man passerer 100 000-kroners grensen skal i utgangspunktet hele lånebeløpet regnes som utbytte, men siden kr 80 000 allerede er regnet som utbytte ifm det første lånet, vil forbudet mot dobbeltbeskatning gjøre at de 80 000 kronene ikke beskattes som utbytte en gang til. Svaret blir derfor at kr 250 000 skal regnes som utbytte. Se også Eks. 2 nedenfor som har et annet resultat.

Nedbetalingen av lånet på kr 70 000 skal anses som innbetalt kapital for aksjonæren og legges til aksjenes inngangsverdi, jf sktl. § 10-11 sjette ledd. Den innbetalte kapitalen kan senere deles ut skattefritt til aksjonæren forutsatt at man følger de selskapsrettslige reglene for utdeling til aksjonær, jf asl. § 3-6 første ledd, f.eks. ved utbytte eller kapitalnedsettelse.

________________________________________________________________________________________________________________________________

Eks. 2

En personlig aksjonær låner kr 150 000. I stedet for å nedbetale kr 70 000 av lånet (som i Eks. 2) gir aksjonæren deretter selskapet et lån på kr 70 000. Så utbetaler/nedbetaler selskapet kr 51 000 til aksjonæren.

Aksjonærlån: kr 150 000
Lån fra aksjonær: - kr 70 000
Nedbetaling av selskapets gjeld: kr 51 000

Svar:

Her vil aksjonærens netto gjeld til selskapet være kr 131 000 ved utgangen av året. Det er kun det første opptrekket/lånet på kr 150 000 som regnes for utbytte for aksjonæren. Dette gjelder selv om aksjonærens netto gjeld til selskapet har vært over kr 100 000 to ganger. Grunnen er at det andre opptrekket på kr 51 000 er nedbetaling av selskapets gjeld til aksjonæren og ikke lån til aksjonær.

Aksjonærens lån til selskapet anses ikke som innbetalt kapital og det vil heller ikke påvirke aksjenes inngangsverdi.

_________________________________________________________________________________________________________________________________


Eks 3.

En personlig aksjonær låner kr 150 000. Deretter innbetaler/nedbetaler han kr 100 000. Så tar aksjonæren opp et nytt lån på kr 49 000.

Aksjonærlån: kr 150 000
Nedbetaling lån: - kr 100 000
Nytt aksjonærlån: kr 49 000, under 60 dager gammelt.

Svar:

Her vil aksjonærens gjeld til selskapet være kr 99 000 ved utgangen av året. Kr 150 000 skal regnes som utbytte for dette året, så lenge det siste aksjonærlånet er under 60 dager gammelt.

Innbetalingen fra aksjonæren reduserer aksjonærens gjeld til selskapet og skal anses som innbetalt kapital fordi det første aksjonærlånet tidligere er ansett som utbytte, jf sktl §10-11(6). Den innbetalte kapitalen kan senere deles ut skattefritt til aksjonæren forutsatt at man følger de selskapsrettslige reglene for utdeling til aksjonær, jf asl. § 3-6 første ledd, f.eks. ved utbytte eller kapitalnedsettelse.

_________________________________________________________________________________________________________________________________

Eks 4.

En personlig aksjonær låner kr 150 000. Deretter innbetaler/nedbetaler han kr 100 000. Så tar aksjonæren opp et nytt lån på kr 49 000.

Aksjonærlån: kr 150 000
Innbetaling: - kr 100 000
Nytt aksjonærlån: kr 49 000, over 60 dager gammelt.

Svar:

Her vil aksjonærens gjeld til selskapet være kr 99 000 ved utgangen av året. Begge opptrekkene/lånene blir å anse som utbytte for aksjonæren. Av det første lånet blir kr 150 000 regnet som utbytte. Det andre lånet regnes som utbytte fordi det er over 60 dager gammelt. Av det andre lånet blir kun kr 49 000 regnet som utbytte selv om det er kr 99 000 som er utestående. Hvis man passerer 60-dagers grensen skal i utgangspunktet hele lånebeløpet regnes som utbytte, men siden kr 50 000 allerede er regnet som utbytte ifm det første aksjonærlånet, vil forbudet mot dobbeltbeskatning gjøre at de 50 000 kronene ikke beskattes som utbytte en gang til. Svaret blir derfor at kr 199 000 skal regnes som utbytte.

Innbetalingen fra aksjonæren reduserer aksjonærens gjeld til selskapet og skal anses som innbetalt kapital fordi det første aksjonærlånet tidligere er ansett som utbytte, jf sktl §10-11(6). Den innbetalte kapitalen kan senere deles ut skattefritt til aksjonæren forutsatt at man følger de selskapsrettslige reglene for utdeling til aksjonær, jf asl. § 3-6 første ledd, f.eks. ved utbytte eller kapitalnedsettelse.

_________________________________________________________________________________________________________________________________

Eks 5.

En personlig aksjonær låner kr 150 000. Deretter innbetaler/nedbetaler han kr 50 000. Så tar aksjonæren opp et nytt lån på kr 2 000.

Aksjonærlån: kr 150 000
Innbetaling: - kr 50 000
Nytt aksjonærlån: kr 2 000

Svar:

Her vil aksjonærens gjeld til selskapet være kr 102 000 ved utgangen av året. Begge opptrekkene/lånene blir å anse som utbytte for aksjonæren. Av det første lånet blir kr 150 000 regnet som utbytte. Av det andre lånet blir kun kr 2 000 regnet som utbytte selv om det er kr 152 000 som er utestående. Hvis man passerer 100 000-kroners grensen skal i utgangspunktet hele lånebeløpet regnes som utbytte, men siden kr 100 000 allerede er regnet som utbytte ifm det første aksjonærlånet, vil forbudet mot dobbeltbeskatning gjøre at de 100 000 kronene ikke beskattes som utbytte en gang til. Svaret blir derfor at kr 152 000 skal regnes som utbytte.

Innbetalingen fra aksjonæren reduserer aksjonærens gjeld til selskapet og skal anses som innbetalt kapital fordi det første aksjonærlånet tidligere er ansett som utbytte, jf sktl §10-11(6). Den innbetalte kapitalen kan senere deles ut skattefritt til aksjonæren forutsatt at man følger de selskapsrettslige reglene for utdeling til aksjonær, jf asl. § 3-6 første ledd, f.eks. ved utbytte eller kapitalnedsettelse.

Stikkord: kommandittselskap, enkeltpersonforetak, selvstendig næringsdrivende, aksjeeier, deltager