Hva er leasing?

Klassifisering

Regnskapslovens bestemmelser om krav til regnskapsføring av leieavtaler kan utledes av de grunnleggende regnskapsprinsipper. Leieavtalens innhold må vurderes i forhold til transaksjonsprinsippet.

Regnskapsmessig behandling av leasingavtaler skal avgjøres ut fra avtalens økonomiske innhold. Dersom avtalen overfører det vesentligste av eiendelens økonomiske risiko og kontroll regnskapsføres avtalen som kjøp av eiendel med finansiering. I motsatt fall balanseføres ikke avtalen.

En leieavtale kan enten ha karakter av tradisjonell utleie eller å være en ren finansieringsform og skal klassifiseres som finansiell eller operasjonell i samsvar med avtalens reelle økonomiske innhold. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjekt er gått over på leietaker klassifiseres avtalen som finansiell og tilhørende eiendeler og forpliktelser balanseføres som kjøp av eiendel med finansiering. Andre leieavtaler klassifiseres som operasjonelle og kostnadsføres fortløpende under "Annen driftskostnad", med mindre en annen periodisering gir en mer fornuftig sammenstilling.

Finansielle leieavtaler

I NRS 14.26 er det gitt ulike indikatorer på når det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll er overført til leietaker og dermed skal anses som en finansiell leieavtale regnskapsmessig. Dersom ett av følgende kriterier er til stede anses leieforholdet som en finansiell leieavtale:

  • Leietaker har rett til kjøp av eiendelen til en pris som forventes å være vesentlig lavere enn markedsverdi på det tidspunkt retten kan benyttes. På tidspunkt for inngåelse av leieavtalen er det derfor rimelig sikkert at leietaker vil kjøpe eiendelen.
  • Estimert leieperiode går over det vesentligste av eiendelens økonomiske levetid.
  • Nåverdien av estimerte leiebetalinger tilsvarer i hovedsak markedsverdien av eiendelen ved inngåelse av leieavtalen.
  • Eiendelen er av så spesiell karakter at den, uten vesentlige endringer eller modifikasjoner, ikke kan brukes av andre enn leietaker.

Videre angir NRS 14.27 andre indikasjoner som alene eller kombinert kan medføre at leieavtalen skal klassifiseres som en finansiell leieavtale:

  • At leietaker ved å si opp leieavtalen står ansvarlig for et eventuelt tap for utleier
  • Det vesentligste av gevinst og tap som følge av variasjoner i markedsverdien på eiendelen tilfaller leietaker.
  • Leietaker har etter utløpet av den opprinnelige avtalen rett til å fornye denne for en tidsbegrenset periode, til en leie som ligger vesentlig under markedsleie for en tilsvarende eiendel.
  • Dersom det foreligger andre forhold som gjør det rimelig sikkert at leietaker vil overta leieobjektet i løpet av avtaleperioden eller senere.

Klassifisering av leieavtalen, som finansiell eller operasjonell, skjer på det tidspunktet partene blir enige om det vesentlige av innholdet i avtalen, normalt på avtaledatoen.

Utleier og leietaker kan på et senere tidspunkt bli enig om å endre innholdet i leieavtalen på en måte som ville gitt en annen klassifisering hvis disse betingelser hadde vært gjeldende på tidspunkt for inngåelse av avtalen.

Den reviderte avtalen skal regnskapsmessig anses som en ny avtale for den resterende del av estimert leieperiode. Estimatendringer (som for eksempel nytt estimat for gjenværende økonomisk levetid eller restverdi) skal ikke resultere i ny klassifisering av leieavtalen.

Stikkord: kmva, leie

Verdsettelse og regnskapsføring

Salg med tilbakeleie

Små foretak

Noteopplysninger