Innledning

Begrepene

Regnskapsmessig periodisering handler om når, eller til hvilken tidsperiode, en inntekt eller kostnad skal føres i resultatregnskapet.

Skattemessig tidfesting (tidligere kalt periodisering) handler om når, eller til hvilket inntektsår, en inntekt eller kostnad skal føres i det skattemessige resultatet.

Ofte, men ikke alltid, samsvarer den regnskapsmessige og skattemessige tidfestingen, og det er derfor viktig å holde disse begrepene og reglene fra hverandre.

Regnskapsmessig behandling

Hovedregel

I følge regnskapsloven § 4-1 første ledd skal årsregnskapet utarbeides i samsvar med fem grunnleggende regnskapsprinsipper:

  • Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet).
  • Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).
  • Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).
  • Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet).
  • Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

Se Regnskapsloven - kommentarutgave § 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper.

Unntak for små foretak

Regnskapsloven § 4-1 annet ledd gir små foretak unntak fra tre av periodiseringsprinsippene i rskl. § 4-1 første ledd. De kan fravike de grunnleggende prinsippene om:

  • opptjening (inntekt skal resultatføres når den er opptjent), se NRS 8.7.1.1.1 Hovedregel
  • sammenstilling (utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt), se NRS 8.7.2.1 Sammenstillingsprinsippet
  • sikring, se NRS 8.7.1.6 Sikring

jf. rskl. § 4-1 første ledd nr. 2, 3 og 5, når dette er i samsvar med god regnskapsskikk for små foretak. Se også NRS 8.2.1.3 Grunnleggende prinsipper. Definisjonen på små foretak kan du få oversikt i sjekklisten Klassifisering av små, store og øvrige foretak.

Skattemessig behandling

Inntektsføring

Hovedregel

Hovedregelen for skattemessig tidfesting av inntekter er realisasjonsprinsippet. Realisasjonsprinsippet innebærer at en inntekt skal tidfestes (tidligere kalt periodiseres) til det året skattyter har fått en ubetinget rett til ytelsen, jf sktl. § 14-2 første ledd, annet pkt. Betalingstidspunktet, herunder forskuddsbetaling fra kunder og utsatt betaling (kreditt), påvirker ikke tidfestingen av en inntekt.

Spørsmålet om når selgeren har fått en ubetinget rett til ytelsen, må tolkes konkret fra sak til sak. Ved gjensidig bebyrdende avtaler (dvs at begge partene skal yte noe), vil selgeren ha en ubetinget rett til ytelsen når han eller hun har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen, f eks levert salgsobjektet til kjøper eller stilt lokaler til disposisjon for leietaker.

Ifølge Ot.prp. 35 (1990-1991) s. 347 (forarbeid til sktl.) kan inntektskravet anses ubetinget etter levering av ytelsen selv om det gjenstår eller fortsatt hefter andre forpliktelser ved ytelsen. Forarbeidene nevner garantiansvar og plikt til å tinglyse et skjøte etter at eiendommen er stilt til rådighet for kjøperen, som eksempler på dette.

Ved levering av tjenester mot vederlag vil tidfestingen av vederlaget avhenge av om tjenesteyteren (selgeren) har krav på vederlag etterhvert som arbeidet utføres (omsorgsforpliktelse) eller om tjenesteyter er ansvarlig for å oppnå et resultat (resultatforpliktelse). Eksempel på det første er konsulentbistand som faktureres på timebasis. Denne inntekten skal da tidfestes løpende etterhvert som tjenesten ytes. Dersom tjenesteyter har en resultatforpliktelse, som f. eks ved provisjonssalg, anses kravet på vederlaget ubetinget når resultatet er nådd.

I enkelte tilfeller yter skattyter sin hovedforpliktelse løpende, f. eks ved at skattyter stiller lokaler til rådighet for leietaker. I slike løpende rettsforhold, skal tidfestingen av inntekten skje løpende. Det gjelder uavhengig av når betalingen skjer.

Unntak - kontantprinsippet

Arbeidsinntekt, når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig virksomhet, samt kostnader knyttet til erverv av slik arbeidsinntekt skal tas til inntekt det året lønnen blir utbetalt, jf. sktl. § 14-3 første og tredje ledd.

Kontantprinsippet er nærmere omtalt i Skatte-ABC.

Utgiftsføring/kostnadsføring

Hovedregel

Hovedregelen for skattemessig tidfesting av kostnader er realisasjonsprinsippet. Det vil si at fradragsberettigede kostnader skal tidfestes til det året det har oppstått en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke dem, jf sktl. § 14-2 andre ledd. Tidspunktet for når en ubetinget plikt oppstår, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved gjensidig bebyrdende avtaler (avtaler der begge parter skal yte noe) anses det å ha oppstått en ubetinget forpliktelse for kjøper når motparten har oppfylt sin forpliktelse, f eks ved at motparten har levert en vare til kjøper. I løpende rettsforhold, som f eks et leiefohold eller arbeidsforhold, anses ytelsen oppfylt løpende.

Unntak

Dette er ikke en uttømmende oversikt over unntakene:

- Tidfesting av kostnader knyttet til innkjøp og tilvirkning av varer (også kalt "tidfesting av kostpris ved varesalg"):

Kjøper får først fradrag for kostnadene (kostpris) når varene er solgt og inntekten fra salget tas til beskatning. Kostnader knyttet til varer som ikke er solgt i løpet av inntektsåret må aktiveres. Dette følger implisitt av sktl. § 14-5 andre ledd a, som fastslår at varebeholdningen skal verdsettes til anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi.

- Tidfesting av kostnader knyttet til driftsmidler:

Kostnader til anskaffelse av anleggsgjenstander (også kalt driftsmidler) som er varige og betydelige, må aktiveres. I slike tilfeller får kjøper først fradrag for sine kostnader (kostprisen) ved senere avskrivninger (se sktl. § 14-40 mv) eller ved salg av driftsmiddelet.

Stikkord: periodiseringer

Forskuddsfakturering kostnadsføring

Forskuddsfakturering inntektsføring

Periodisering av påløpte kostnader ved periodeslutt/ årsslutt

Opptjent, ikke fakturert inntekt

Forskudds-/delbetalte kostnader

Forskudd fra kunder