Alternative registreringstyper
Registrering i merverdiavgiftsregisteret
Særskilt registrering
Deler av et avgiftssubjekt kan registreres særskilt som et eget avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret. For definisjon av avgiftssubjektet se Registrering i merverdiavgiftsregisteret - Avgiftssubjektet.
Skattedirektoratet behandler hver sak for seg.
Vilkår for særskilt registrering
Det kan gis adgang til særskilt registrering av den enkelte virksomheten dersom:
- virksomheten som ønskes utskilt er fysisk og formelt skilt ut fra resten av virksomheten
- det føres et eget regnskap for virksomheten
- avgiftssubjektet søker om slik registrering
Skattedirektoratet legger til grunn at det ikke vil være tilstrekkelig for særskilt registrering at det utarbeides et eget regnskap for en del av virksomheten dersom virksomheten for øvrig verken fysisk eller organisatorisk er skilt ut.
Følgende forhold vil bl.a. vektlegges når Skattedirektoratet vurderer søknaden:
- særskilte varekjøp
- særskilte varelagre
- egne ansatte
- atskilte tilberedningslokaler
Eksempler på virksomheter hvor det kan være aktuelt å foreta særskilt registrering
Særskilt registrering kan være aktuelt i følgende virksomheter:
- avdelinger/divisjoner i et aksjeselskap
- kommunal havn som er organisert som et kommunalt foretak (KF) eller er en del av en interkommunale sammenslutninger (IKS) som er et eget subjekt i Enhetsregisteret
- felleslager med stor usikkerhet i forhold til den fremtidige bruken av varen på anskaffelsestidspunktet
- bedriftskantiner som også driver øvrig cateringvirksomhet
- underavdelinger i en organisasjon
Registrering av selvstendige undergrupper i idrettslag
Det kan også være aktuelt å særskilt registrere idrettslag mv. som har selvstendige undergrupper.
Vilkår for særskilt registrering
Krav til selvstendige undergrupper i idrettslag dersom de er særskilte registrerte:
- idrettslaget/undergruppen(e) må føre egne regnskaper for den/de utskilte undergruppen(e),
- ha egne styrer og
- avholder egne årsmøter, som ikke nødvendigvis må avholdes på en annen dag enn hovedlagets
Det er ikke krav om at undergruppen må være medlem av et særforbund.
Begrensninger ved særskilt registrering
Særskilt registrering er ikke mulig for:
- enkeltlag som f.eks. juniorlag, guttelag mv.
- undergrupper som er delt opp etter bransje som kioskvirksomhet, flyttevirksomhet, malervirksomhet mv.
- foreldreforeninger, supporterklubber og lignende som ikke er organisert som selvstendige rettssubjekter
Generelle begrensninger og konsekvenser
Virksomhet som ikke kan bli særskilt registrert:
- En del av et selskap som inngår i en fellesregistrering kan ikke bli særskilt registrert (se fellesregistrering under).
Følgene av særskilt registrering:
- Hver virksomhet behandles selvstendig i forhold til avgiftsreglene. Det skal derfor beregnes avgift ved omsetning mellom de registrerte virksomhetene.
Fellesregistrering
Samarbeidende selskaper kan etter søknad anses som én avgiftspliktig virksomhet.
Fellesregistreringen er frivillig, og selskapene må selv søke om fellesregistrering. Skattekontoret må gi sitt samtykke til fellesregistreringen, og registreringen vil ha virkningspunkt fra og med den termin søknaden er postlagt.
Vilkår for fellesregistrering
De samarbeidende selskapene kan anses som én avgiftspliktig virksomhet dersom:
- Enhetene er selskap. Dette utelukker fysiske personer eller enkeltpersonforetak som deltaker i en fellesregistrering.
- Minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper.
- Selskapene har et samarbeide.
- Samlet omsetningen fra selskapene som omfattes av fellesregistreringen, til utenforstående selskap, er over beløpsgrensen på kr 50 000.
- Selskapene driver virksomhet i Norge og har forretningssted, eventuelt representant, i Norge.
Det er ikke nødvendig at alle selskapene i fellesregistreringen driver med avgiftspliktig virksomhet.
Det er et vilkår at minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper og at selskapene er fellesregistrert. Selskapene blir da solidarisk ansvarlig for betaling av avgift. Det er hvordan kapitalen eies av de samarbeidende selskapene som er avgjørende for adgang til slik registrering. Det har ingen betydning om det er de samme personene som eier over 85 prosent av kapitalen i selskapene.
Eksempler på fellesregistreringer der kravet til eierandeler er oppfylt
Eksempler på hvilke type foretak som kan inngå i en fellesregistrering
Følgende foretakstyper kan inngå i en fellesregistrering:
- Selskaper i selskapsrettslig forstand
- Boligbyggelag
- Studentsamskipnader og universiteter
- Regionale eller lokale statlige helseforetak
- Foreninger registrert som organisasjonsform FLI (forening/lag/innretning)
- Utenlandsk selskap med virksomhet i Norge
- En norsk filial av et utenlandsk selskap (NUF)
- Norske selskaper som eies av samme utenlandske selskap enten direkte eller indirekte
- Kombinasjonen næringsdrivende stiftelse og aksjeselskap
- Kombinasjonen skipsaksjeselskaper/sameiere med eneste formål å eie skip og ansvarlig selskap som kun administrerer denne rederivirksomheten
Eksempler på type foretak som ikke kan inngå i en fellesregistrering
Følgende foretakstyper kan ikke inngå i en fellesregistrering:
- Sameie
- Stiftelser
- Kombinasjonen statlig helseforetak og privat sykehus
- Kombinasjonen foreninger og lag
Virkning av fellesregistrering
Konsekvenser av en fellesregistrering (listen er ikke uttømmende):
- Ett avgiftssubjekt
- Alle deltakende selskaper er solidarisk ansvarlig for riktig betaling av avgiften fra og med virkningstidspunktet for registreringen
- Det vil være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som har tilknytning til avgiftspliktig virksomhet
- Det vil ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som har tilknytning til avgiftsunntatt virksomhet
- For felleskostnader vil det være aktuelt med forholdsmessig fradrag etter reglene i mval. § 8-2 og fmva. § 8-2-2, se MVA-håndboken
- Det skal ikke beregnes avgift ved intern omsetning mellom enhetene som er fellesregistrert
- Justeringsplikt og -rett overføres til den fellesregistrerte enheten, se fmva. § 9-3-7. Sjekk om dette medfører bruksendringer av virksomhetens kapitalvarer. Se også SKD 8/11 punkt 6.1.
- Overdragelser innenfor en fellesregistrering utløser i seg selv ikke justeringsplikt, se MVA-håndboken § 9-3 første ledd under stikkord "Overføring innenfor fellesregistrering". Konklusjonen i SKD 8/11 punkt 6.2 er ikke lenger gjeldende rett, og det er derfor ikke krav til å opprette justeringsavtaler.
Bortfall av rett til fellesregistrering.
- Dersom de materielle vilkårene for å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet etter en tid ikke lenger er oppfylt, faller retten til fellesregistrering bort
Frivillig registrering
Utleier av bygg eller anlegg
For å drive avgiftspliktig utleievirksomhet må næringsdrivende og offentlig virksomhet være frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, se mval. § 2-3 (1). Etter 1. juli 2014 trenger ikke næringsdrivende og offentlig virksomhet som driver utleie av bygg og anlegg etter mval. § 2-3 (1) og som allerede er avgiftsregistrerte etter mval. § 2-1, å sende søknad om frivillig registrering, se mval. § 2-3 (3). Disse vil bli ansett som frivillig registrert for det enkelte leieforhold til bruk i avgiftspliktig virksomhet ved at de behandler leieforholdet som merverdiavgiftspliktig. I tillegg til at leietakers avgiftsmessige status må være avklart i leiekontrakt må altså leieforholdet være tilkjennegitt for hver enkelt utleieavtale.
F.o.m. 1. juli 2014 er reglene for virkningstidspunktet for når den frivillige registreringsordningen gjelder fra endret. Virkningstidspunktet for frivillig registrering etter mval. § 2-3 (1) kan etter dette tidligst skje med virkning fra og med en termin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført i mottakssentralen eller dersom søknaden er levert på papir, tidligst med virkning fra og med en termin som utløper de siste seks måneder før søknaden ble postlagt, se mval. § 14-1 (4).
Før 1. juli 2014 fikk registreringen tidligst virkning fra og med den terminen søknaden er postlagt eller registrert inn i mottakssentralen ved elektroniske søknader.
Se forøvrig temaet «Frivillig registrering for utleie».
Vilkår for frivillig registrering
De utleide arealene må brukes av virksomhet som enten
- er registrert i Merverdiavgiftsregisteret
eller - har rett til kompensasjon etter Lov om kompensasjon for merverdiavgift.
Beløpsgrensene i mval. § 2-1 gjelder tilsvarende.
Konsekvenser
Rettigheter, plikter og konsekvenser ved frivillig registrering:
- Utleier av bygg får fradrag for inngående merverdiavgift på den delen av virksomheten som er frivillig registrert
- Registreringen gjelder kun for de arealer som til enhver tid er utleid til bruker som selv ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift
- Ved framleie må det foreligge en ubrutt kjede fra utleier til siste fremleier for at utleier/framleier skal få fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til utleien. Dvs. at alle fremleiere også må være frivillig registrert.
- For kostnader ved ny-, på- eller ombygging av fast eiendom, må merverdiavgiften justeres ved endret avgiftsmessig bruk av arealene, jf. justeringsreglene
- Ved endret bruk av lokalene må fradragsbrøken justeres ved fradragsføring av inngående avgift på de utleide lokalene
Landbrukseiendom
For å drive avgiftspliktig bortforpaktning av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleie av jordbruksarealer uten bygninger, må man være frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, se mval. § 2-3 (2). Etter 1. juli 2014 trenger ikke de som driver slik bortforpakning og utleie og som allerede er avgiftsregistrerte etter mval. § 2-1 å sende søknad om frivillig registrering, se mval. § 2-3 (3).
F.o.m. 1. juli 2014 er reglene for virkningstidspunktet for når den frivillige registreringsordningen gjelder fra endret. Virkningstidspunktet for frivillig registrering etter mval. § 2-3 (2) kan etter dette tidligst skje med virkning fra og med en termin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført i mottakssentralen eller dersom søknaden er levert på papir, tidligst med virkning fra og med en termin som utløper de siste seks måneder før søknaden ble postlagt, se mval. § 14-1 (4).
Før 1. juli 2014 fikk registreringen tidligst virkning fra og med den terminen søknaden er postlagt eller registrert inn i mottakssentralen ved elektroniske søknader.
Se forøvrig temaene «Frivillig registrering for utleie» og Generelt om merverdiavgift i jord- og skogbruk.
Vilkår for frivillig registrering
Generelt
All landbrukseiendom som bortforpaktes og alt jordbruksareal som leies ut vil inngå i den frivillige registreringen. Det er altså ikke anledning til å holde deler av arealet utenfor den frivillige registreringen.
Frivillig registrering kan skje selv om omsetning og uttak ikke overstiger beløpsgrensen på 50 000 kroner i mval. § 2-1 (1), se mval. § 2-3 (2).
Vilkår landbrukseiendom:
- Eiendommen må anses som landbrukseiendom
Må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Sentrale vurderingspunkter er: - hva eiendommen er avsatt til i arealdelen av kommuneplanen
- eiendommen bør være avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområdet samt reindrift (LNFR)-områder
- arealene skal i det vesentlige være ubebygd, eller bare bebygget i tilknytning til landbruk og reindrift
- hvordan landbruksmyndighetene forholder seg til eiendommen
- hva slags virksomhet eiendommen skal benyttes til
- formålet med virksomheten
- Landbrukseiendommen må være mindre enn fem dekar (5 000 kvadratmeter)
Vilkår jordbruksarealer:
- Arealene må være uten bygninger
Driftsbygning
Dersom driftsbygning leies ut i forbindelse med bortforpaktningen, vil den frivillige registreringen for bortforpaktningen også gjelde for utleie av driftsbygningen. Det vil derfor ikke være nødvendig med en separat frivillig registrering for utleie av driftsbygningen etter mval. § 2-1. Skattedirektoratet har uttalt at driftsbygningen i utgangspunktet ikke vil bli ansett som et utleieobjekt ved samdrift organisert som et ansvarlig selskap.
Bygninger til boligformål
Utleie av bygninger til boligformål omfattes ikke av ordningen.
Forhåndsregistrering
For at næringsdrivende ikke skal belastes for merverdiavgift på relevante anskaffelser til bruk i virksomhet som omfattes av merverdiavgiftsloven, er det gitt anledning til å fradragsføre inngående merverdiavgift fortløpende i oppstarts- og investeringsperioden gjennom ordningen med forhåndsregistrering.
Registrering
Virksomheter med omsetning som ikke har oversteget minstegrensen for registrering, kan på visse vilkår forhåndsregistrere seg i merverdiavgiftsregisteret.
Forhåndsregistrering kan innvilges i to tilfeller, se mval. § 2-4 (1):
- Når det er foretatt betydeligere anskaffelser før virksomheten får omsetning
- Når det er overveiende sannsynlig at omsetningsgrensen vil bli nådd innen 3 uker fra det tidspunkt omsetningen igangsettes
Når forhåndsregistrering er innvilget, er virksomheten avgiftspliktig for hele sin omsetning fra registreringstidspunktet.
Forhåndsregistrering - betydelige anskaffelser
For å bli forhåndsregistrert må følgende vilkår være oppfylt:
- Dokumentasjon for at det er foretatt investeringer for minst kr 250 000 inklusive merverdiavgift. Kun anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige skal tas med i beregningen.
- Overveiende sannsynlighet for at virksomheten vil ha en omsetning som ligger godt over beløpsgrensen for registrering i mval. § 2-1 (1) når normal drift foreligger, og at virksomheten vil drive sin aktivitet i næring. Det er ikke anledning til å forhåndsregistrere seg dersom man antar at det vil gå mindre enn fire måneder fra søknadstidspunktet til registreringsgrensen er nådd, se fmva. § 2-4-1 (2).
Det må som hovedregel være en klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten kommer i gang som forutsatt.
Ved vurdering av dette vektlegges: - Normal investeringsperiode for vedkommende bransje.
- Oppstartsrisiko forbundet med noen næringer skal ikke virke diskvalifiserende hvis det aktuelle initiativ fremstår som seriøst.
Ved vurdering av seriøsitet vektlegges: - at innehaver og långivere har satset store beløp på virksomheten
- at det offentlige har ytt tilskudd
- at offentlig organ har gitt konsesjon for driften
- Tidsperioden fra søknad om forhåndsregistrering kommer inn til registreringsgrensen forventes nådd må være på minst 4 måneder.
For å gjøre behandlingen enklere bør også følgende dokumentasjon vedlegges registreringsmeldingen del 2:
- En beskrivelse av virksomheten, med oversikt over hvilke anskaffelser som skal foretas i tiden fram til omsetningsgrensen nås.
- Dersom virksomheten må ha konsesjon for sin drift, har mottatt offentlig tilskudd, større lånetilsagn eller lignende, bør det legges ved kopi av tilsagnsdokument.
Kapitalinnskudd i et nystiftet aksjeselskap i form av immaterielle verdier eller tingsinnskudd for mer enn kr 250 000 anses ikke som "anskaffelser" etter mval. § 2-4 (1) a, se også UTV 2015/1108.
Forhåndsregistrering - praktiske årsaker
I enkelte tilfeller kan det gå kort tid fra en virksomhet starter omsetning til beløpsgrensen i mval. § 2-1 nås og den næringsdrivende plikter å la seg registrere og betale merverdiavgift av omsetningen. Det er imidlertid ikke anledning til å anføre avgift i salgsdokumentet før registrering er foretatt, jf. mval. § 15-11 (1). Av praktiske grunner er det i slike tilfeller gitt mulighet for forhåndsregistrering. Vilkåret for forhåndsregistrering etter mval. § 2-4 (1) b, er at beløpsgrensen vil overstiges senest innen tre uker fra det tidspunktet omsetningen igangsettes.
Den praktiske gjennomføringen av en registrering tar normalt noe tid, og mange næringsdrivende vil derfor kunne ha behov for å bli registrert før omsetningsgrensen er nådd. Det må fremstå som sannsynlig at virksomhetens avgiftspliktige omsetning vil overskride registreringsgrensen for at forhåndsregistrering kan innvilges.
Forhåndsregistreringen får virkning fra den terminen omsetningen starter. Fra dette tidspunktet avgiftsberegnes omsetning og uttak, og virksomheten har fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval. § 8-1.
Søknad
Ved søknad om forhåndsregistrering må det oppgis:
- fra hvilket tidspunkt virksomheten søker forhåndsregistrering,
- hvor store investeringer som er foretatt i driftsmidler eller varebeholdning dokumentert med vedlagte fakturagjenparter,
- hvor stor årlig omsetning det er budsjettert med og
- når omsetningen ventes å overstige minstegrensen for registrering.
Stikkord:
- moms,
- mva,
Kontering
- Aksjekapital
- Aktivering eller kostnadsføring?
- Allmenninger
- Ambassader og konsulater
- A-meldingen
- Anleggsbidrag
- Ansattes kjøp av aksjer til underkurs
- Ansattes kontingenter
- A-ordningen
- Arbeidsgiver kjøper inn overtidsmat til ansatt
- Arbeidsgivers dekning av pass, vaksiner mm.
- Arbeidsreise - yrkesreise
- Autorisasjonsgebyr for regnskapsfører
- Aviser til ansatte
- Aviser, tidsskrifter og bøker til bruk i virksomheten
- Avlingsskadeerstatning
- Avløser - jordbruk
- Avtalefestet pensjon (AFP)
- Bank- og kortgebyr
- Bankinnskudd i valuta
- Bankinnskudd, kontanter og lignende
- Barnehage for ansatte
- Barnehagevirksomhet
- Begravelser og begravelsesbyråer
- Begrensninger i opplysnings-, skatte- og avgiftsplikt for lønn og andre ytelser
- Behandlingsforsikring
- Beite
- Beregning av feriepenger
- Betalbar skatt - upersonlige skattytere
- Betalingsterminaler
- Bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
- Bilforhandlere
- Bilgodtgjørelse
- Bilgodtgjørelse elbil
- Blinking - skogbruk
- Blogging
- Bokføring av innførselsmva
- Bokføring og behandling av kontoutdrag fra Tollvesenet
- Bokføringsplikt
- Bokføringsregler lønn
- Bompengeinntekter
- Bompenger
- Bonus i arbeidsforhold
- Bonuspoeng
- Branntekniske tjenester
- Brukte varer, antikviteter og samleobjekter
- Brutto- eller nettoføring i resultatet
- Buskap
- Byggelånsrenter
- Bygninger i jord og skogbruk
- Bygningsmessige anlegg
- Bøter og gebyrer dekket av arbeidsgiver
- Båtplasser
- Dagbot
- Databriller
- Datautstyr til bruk i virksomheten
- Depositum
- Diett innland
- Diett langtransport
- Diett pensjonat, hybel, brakke eller privat
- Diett utland
- Diverse varer
- Domene
- Drift av bedriftslegekontor
- Driftstilskudd bedriftskantine
- Egenandel ved bruk av skadeforsikring
- Egenkapital
- Egenkapitalmetoden
- Egne aksjer
- Eiendomsskatt
- Ekspropriasjon
- Elbil som firmabil
- Elbil til bruk i virksomheten
- Elektronisk kommunikasjon
- Elsykkel
- Enkel resultatdisponering
- Enkeltpersonforetak
- Enkeltpersonforetak - oversikt
- Erstatning
- Erstatning ved oppsigelse
- Etterlønn
- Etterpensjon
- Fakturagebyr
- Fallrettigheter
- Fangdammer
- Fast eiendom - leie
- Fast eiendom - utleie
- Fergekostnader
- Feriereise eller familiens deltakelse på tjenestereise
- Finansielle og operasjonelle leieavtaler
- Finansielle tjenester
- Finansskatt på alminnelig inntekt
- Finansskatt på avsetninger
- Finansskatt på feriepenger
- Finansskatt på lønn
- Firmabil
- Firmabåt
- Firmahytte for ansatte
- Firmahytte i virksomheten
- Fisk
- Fjernleverbare tjenester - snudd avregning
- Flyttekostnader
- Forholdsmessig fradrag merverdiavgift
- Formidling og utleie av arbeidskraft
- Formidling og utleie av arbeidskraft som utfører helsetjenester
- Formkrav faktura (salgsdokumentasjon)
- Fornøyelsesparker og opplevelsessentre
- Forpaktning
- Forpleiningsgodtgjørelse
- Forsikringer for ansatte
- Forsikringer for virksomheten
- Forsinkelsesgebyr på årsregnskapet
- Forsinkelsesrenter
- Forsinkelsesrenter på arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt og finansskatt
- Forsinkelsesrenter på skatt og merverdiavgift
- Forskning og utvikling
- Forskudd på utgiftsgodtgjørelse
- Forskuddsfakturering
- Forskuddsskatt i AS (upersonlige skattytere)
- Franchiseavtaler
- Fri bolig
- Fri bruk av arbeidstøy, uniform etc.
- Fri kost og losji
- Frister
- Frisør og skjønnhetspleie for ansatte
- Frisørvirksomhet
- Frivillig registrering for utleie
- Frukt og bær
- Føring og oppbevaring av personallister
- Førstehjelpskurs
- Førstehjelpsutstyr
- Garanti - og reklamasjonskostnader ved salget
- Garantireparasjoner
- Gavekort og tilgodelapper
- Gaver til ansatte
- Gaver til forretningsforbindelser
- Gaver til organisasjoner o.l.
- Generelt om merverdiavgift i jord- og skogbruk
- Gjeld til kredittinstitusjoner
- Gjeldsettergivelse
- Gjerde
- Gjødsel
- Godkjente frivillige organisasjoner - fradragsberettigede gaver
- Godstransport
- Godtgjørelse av hjemmekontorkostnader
- Goodwill
- Gramo- og Tonoavgift
- Grensen mellom arbeid og virksomhet
- Gårdsveier og gårdsplasser
- Hagebruk/gartneri
- Helsetjenester for ansatte
- Helt eller delvis fri bruk/utlån av kapitalgjenstander mv. (unntatt bil og bolig)
- Hjemme-PC
- Hjemmeside
- HMS-kort for renholdsbransjen
- HMS-kort på bygge- og anleggsplasser
- Honorar til utenlandske artister og idrettsutøvere
- Hotell- og annen overnattingsvirksomhet
- Hotellopphold
- Hvitvasking
- Ideelle organisasjoner og foreninger
- Idrettsarrangementer mv.
- Immaterielle eiendeler
- Individuell pensjonssparing
- Innleie av arbeidskraft
- Inntekter fra styrearbeid
- Inseminasjon og springpenger
- Intern kontroll
- Internprising (transfer pricing)
- Inventar og utstyr til trimrom
- Inventar til bruk i virksomheten
- Investering i aksjer og andeler som er anleggsmidler
- Investering i annet foretak i samme konsern
- Investering i datterselskap
- Investering i tilknyttet selskap
- Jordbruk og skogbruk
- Jordbruk og skogbruk - innkjøp
- Jordbruk og skogbruk - kjøp fast eiendom
- Jordbruk og skogbruk - oppføring og påkostning fast eiendom
- Jordbruk og skogbruk - salg næringsmidler
- Jordbruk og skogbruk - uttak av produkter
- Jordbruksfradrag
- Juridiske tjenester
- Justering av inngående mva
- Kaffemaskin og vannkjøler
- Kantine for ansatte
- Kapitalforhøyelse - regnskapsregler
- Kapitalnedsettelse - regnskapsregler
- Kartverkets distribusjon av diverse opplysninger
- Kassedifferanse
- Kinovirksomhet
- Kjøp av driftsmidler
- Kjøp av driftsmidler for utleie
- Kjøp av fartøy, skip, ferger og båter
- Kjøp av fast eiendom i næring
- Kjøp av mat- og drikkevarer i serveringsvirksomhet
- Kjøp av mobiltelefon, PC, nettbrett
- Kjøp av programvare
- Kjøp av reklame og markedsføring
- Kjøp av strøm, elektrisitet og brensel
- Kjøp av tjenester
- Kjøp av tjenester ved ansettelser
- Kjøp av utvidet garanti
- Kjøp fra arbeidstaker
- Kjøp og leie av inventar til kantine
- Kjøp og salg av aksjer
- Kjøp og salg av alkohol og tobakk
- Kjøp og salg av gull
- Kjøpers inkassogebyr og inkassosalær
- Kjørebok
- Kommunenummer
- Kommunesammenslåing - justeringsreglene
- Kompensasjon og kompensasjonstillegg utland
- Konsernbidrag - kostmetoden
- Konsernkontoordninger
- Kontantkasse
- Kontingenter til medlemmene
- Kontohjelp
- Kontorrekvisita
- Kortsiktig gjeld
- Kost og losji for sjøfolk og sokkelarbeidere
- Kostmetoden
- Kostnad lokaler og fast bygningsinventar
- Kostnadsfradrag for yrkesbil og tilbakeføring av privat bruk
- Kraftforetak
- Kranselag
- Krav på aksjeinnskudd
- Krav til betaling via bank
- Krav til reiseregningen
- Kredittkjøpskostnader
- Kringkastingsavgift
- Kundefordringer
- Kundeutbytte Gjensidige Forsikring
- Kunst og kultur
- Kunstverk
- Langsiktig gjeld
- Leasing
- Leasing av elbil
- Legemidler og medisiner
- Leie av diverse utstyr
- Leie av maskiner til bruk i virksomheten
- Leie av møte- og konferanserom fra hoteller o.l.
- Leie av parkeringsplasser
- Leie av personkjøretøy
- Leie av varebil klasse 2, lastebil, traktor
- Leie og utleie av plass for torghandel, gatehandel og stands
- Lisenser
- Luftfartøy
- Lærlingtilskudd
- Lønns- og pensjonskostnader (RF-1022)
- Lån til aksjonær / deltaker
- Lån til foretak i samme konsern
- Låneutgifter
- Markedsstøtte, hyllestøtte mv.
- Maskiner til bruk i virksomheten
- Matkuponger
- Matpenger ved overtid
- Matvarer og drikkevarer (næringsmidler)
- Medisin til dyr
- Melkekvoter
- Merverdiavgift - anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen
- Merverdiavgift og OPS
- Merverdiavgift ved interessefellesskap
- Miljøgebyr og miljøavgift
- Motorsag
- Motregning
- MVA - Brukerdrevet kafé i kommunal virksomhet
- Mva-kompensasjon - Asylmottak
- Mva-kompensasjon - Flyktningebolig - mindreårige
- Mva-kompensasjon - sosiale ytelser
- Mva-kompensasjon eller næring i konkurranse med andre?
- Mva-kompensasjon for borettslag og boligsameier
- Mva-kompensasjon for matservering
- MVA-meldingen (Skattemelding for merverdiavgift)
- Nattillegg innland
- Naturalytelser
- Nedskrivning anleggsmidler - bokføring
- Ny regnskapsfører- og revisorlovgivning
- Nydyrking
- Nøkkelmannsforsikring
- Obligasjoner og andre langsiktige fordringer
- Obligatorisk tjenestepensjon o.l.
- Offentlig infrastruktur - Avinor-dommen
- Offentlig myndighetsutøvelse
- Offentlige avgifter og gebyrer
- Offentlige tilskudd
- Omkostninger ved låneopptak mv.
- Omregistreringsavgift
- Omsetning av arbeidstøy
- Operasjon dagsverk
- Oppbevaringstid
- Oppføring av bygg
- Oppkjøp av virksomhet
- Oppstalling av hest
- Oppstartingskostnader og kostnader ved prøveproduksjon
- Opptjente, ikke fakturerte inntekter
- Opsjoner i arbeidsforhold
- Oversettingstjenester
- Parkering for ansatte
- Parkering på tjenestereiser
- Patenter og varemerker
- Pendlere
- Pengespill og automater
- Pensjonsforpliktelser
- Periodisering
- Personalrabatter
- Personkjøretøy i virksomheten
- Persontransportvirksomhet
- Personvernregler - GDPR
- Piggdekkoblater
- Planering av jordbrukseiendom
- Plantevernmidler
- Plattformer og rørledninger
- Porto
- Premier til bruk i virksomheten
- Proformafaktura
- Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri
- Purregebyr
- Purring og inkasso
- Påkostning, vedlikehold og reparasjon av fast eiendom
- Påkostninger og vedlikehold
- Påløpte renter
- Rabatter og bonuser
- Realisasjon - jordbruk og skogbruk
- Refusjon av overtidsmat
- Refusjon av overtidsmat etter tariffavtale eller statlig regulativ
- Refusjon av reisekostnader
- Refusjon av sykepenger, foreldrepenger mm. fra NAV
- Registrering i merverdiavgiftsregisteret
- Generelt
- Beløpsgrensene for registreringsplikt
- Fakturering før registrering
- Alternative registreringstyper
Særskilt registrering
Deler av et avgiftssubjekt kan registreres særskilt som et eget avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret. For definisjon av avgiftssubjektet se Registrering i merverdiavgiftsregisteret - Avgiftssubjektet.
Skattedirektoratet behandler hver sak for seg.
Vilkår for særskilt registrering
Det kan gis adgang til særskilt registrering av den enkelte virksomheten dersom:
- virksomheten som ønskes utskilt er fysisk og formelt skilt ut fra resten av virksomheten
- det føres et eget regnskap for virksomheten
- avgiftssubjektet søker om slik registrering
Skattedirektoratet legger til grunn at det ikke vil være tilstrekkelig for særskilt registrering at det utarbeides et eget regnskap for en del av virksomheten dersom virksomheten for øvrig verken fysisk eller organisatorisk er skilt ut.
Følgende forhold vil bl.a. vektlegges når Skattedirektoratet vurderer søknaden:
- særskilte varekjøp
- særskilte varelagre
- egne ansatte
- atskilte tilberedningslokaler
Eksempler på virksomheter hvor det kan være aktuelt å foreta særskilt registrering
Særskilt registrering kan være aktuelt i følgende virksomheter:
- avdelinger/divisjoner i et aksjeselskap
- kommunal havn som er organisert som et kommunalt foretak (KF) eller er en del av en interkommunale sammenslutninger (IKS) som er et eget subjekt i Enhetsregisteret
- felleslager med stor usikkerhet i forhold til den fremtidige bruken av varen på anskaffelsestidspunktet
- bedriftskantiner som også driver øvrig cateringvirksomhet
- underavdelinger i en organisasjon
Registrering av selvstendige undergrupper i idrettslag
Det kan også være aktuelt å særskilt registrere idrettslag mv. som har selvstendige undergrupper.
Vilkår for særskilt registrering
Krav til selvstendige undergrupper i idrettslag dersom de er særskilte registrerte:
- idrettslaget/undergruppen(e) må føre egne regnskaper for den/de utskilte undergruppen(e),
- ha egne styrer og
- avholder egne årsmøter, som ikke nødvendigvis må avholdes på en annen dag enn hovedlagets
Det er ikke krav om at undergruppen må være medlem av et særforbund.
Begrensninger ved særskilt registrering
Særskilt registrering er ikke mulig for:
- enkeltlag som f.eks. juniorlag, guttelag mv.
- undergrupper som er delt opp etter bransje som kioskvirksomhet, flyttevirksomhet, malervirksomhet mv.
- foreldreforeninger, supporterklubber og lignende som ikke er organisert som selvstendige rettssubjekter
Generelle begrensninger og konsekvenser
Virksomhet som ikke kan bli særskilt registrert:
- En del av et selskap som inngår i en fellesregistrering kan ikke bli særskilt registrert (se fellesregistrering under).
Følgene av særskilt registrering:
- Hver virksomhet behandles selvstendig i forhold til avgiftsreglene. Det skal derfor beregnes avgift ved omsetning mellom de registrerte virksomhetene.
Fellesregistrering
Samarbeidende selskaper kan etter søknad anses som én avgiftspliktig virksomhet.
Fellesregistreringen er frivillig, og selskapene må selv søke om fellesregistrering. Skattekontoret må gi sitt samtykke til fellesregistreringen, og registreringen vil ha virkningspunkt fra og med den termin søknaden er postlagt.
Vilkår for fellesregistrering
De samarbeidende selskapene kan anses som én avgiftspliktig virksomhet dersom:
- Enhetene er selskap. Dette utelukker fysiske personer eller enkeltpersonforetak som deltaker i en fellesregistrering.
- Minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper.
- Selskapene har et samarbeide.
- Samlet omsetningen fra selskapene som omfattes av fellesregistreringen, til utenforstående selskap, er over beløpsgrensen på kr 50 000.
- Selskapene driver virksomhet i Norge og har forretningssted, eventuelt representant, i Norge.
Det er ikke nødvendig at alle selskapene i fellesregistreringen driver med avgiftspliktig virksomhet.
Det er et vilkår at minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper og at selskapene er fellesregistrert. Selskapene blir da solidarisk ansvarlig for betaling av avgift. Det er hvordan kapitalen eies av de samarbeidende selskapene som er avgjørende for adgang til slik registrering. Det har ingen betydning om det er de samme personene som eier over 85 prosent av kapitalen i selskapene.
Eksempler på fellesregistreringer der kravet til eierandeler er oppfylt
Eksempler på hvilke type foretak som kan inngå i en fellesregistrering
Følgende foretakstyper kan inngå i en fellesregistrering:
- Selskaper i selskapsrettslig forstand
- Boligbyggelag
- Studentsamskipnader og universiteter
- Regionale eller lokale statlige helseforetak
- Foreninger registrert som organisasjonsform FLI (forening/lag/innretning)
- Utenlandsk selskap med virksomhet i Norge
- En norsk filial av et utenlandsk selskap (NUF)
- Norske selskaper som eies av samme utenlandske selskap enten direkte eller indirekte
- Kombinasjonen næringsdrivende stiftelse og aksjeselskap
- Kombinasjonen skipsaksjeselskaper/sameiere med eneste formål å eie skip og ansvarlig selskap som kun administrerer denne rederivirksomheten
Eksempler på type foretak som ikke kan inngå i en fellesregistrering
Følgende foretakstyper kan ikke inngå i en fellesregistrering:
- Sameie
- Stiftelser
- Kombinasjonen statlig helseforetak og privat sykehus
- Kombinasjonen foreninger og lag
Virkning av fellesregistrering
Konsekvenser av en fellesregistrering (listen er ikke uttømmende):
- Ett avgiftssubjekt
- Alle deltakende selskaper er solidarisk ansvarlig for riktig betaling av avgiften fra og med virkningstidspunktet for registreringen
- Det vil være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som har tilknytning til avgiftspliktig virksomhet
- Det vil ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som har tilknytning til avgiftsunntatt virksomhet
- For felleskostnader vil det være aktuelt med forholdsmessig fradrag etter reglene i mval. § 8-2 og fmva. § 8-2-2, se MVA-håndboken
- Det skal ikke beregnes avgift ved intern omsetning mellom enhetene som er fellesregistrert
- Justeringsplikt og -rett overføres til den fellesregistrerte enheten, se fmva. § 9-3-7. Sjekk om dette medfører bruksendringer av virksomhetens kapitalvarer. Se også SKD 8/11 punkt 6.1.
- Overdragelser innenfor en fellesregistrering utløser i seg selv ikke justeringsplikt, se MVA-håndboken § 9-3 første ledd under stikkord "Overføring innenfor fellesregistrering". Konklusjonen i SKD 8/11 punkt 6.2 er ikke lenger gjeldende rett, og det er derfor ikke krav til å opprette justeringsavtaler.
Bortfall av rett til fellesregistrering.
- Dersom de materielle vilkårene for å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet etter en tid ikke lenger er oppfylt, faller retten til fellesregistrering bort
Frivillig registrering
Utleier av bygg eller anlegg
For å drive avgiftspliktig utleievirksomhet må næringsdrivende og offentlig virksomhet være frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, se mval. § 2-3 (1). Etter 1. juli 2014 trenger ikke næringsdrivende og offentlig virksomhet som driver utleie av bygg og anlegg etter mval. § 2-3 (1) og som allerede er avgiftsregistrerte etter mval. § 2-1, å sende søknad om frivillig registrering, se mval. § 2-3 (3). Disse vil bli ansett som frivillig registrert for det enkelte leieforhold til bruk i avgiftspliktig virksomhet ved at de behandler leieforholdet som merverdiavgiftspliktig. I tillegg til at leietakers avgiftsmessige status må være avklart i leiekontrakt må altså leieforholdet være tilkjennegitt for hver enkelt utleieavtale.
F.o.m. 1. juli 2014 er reglene for virkningstidspunktet for når den frivillige registreringsordningen gjelder fra endret. Virkningstidspunktet for frivillig registrering etter mval. § 2-3 (1) kan etter dette tidligst skje med virkning fra og med en termin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført i mottakssentralen eller dersom søknaden er levert på papir, tidligst med virkning fra og med en termin som utløper de siste seks måneder før søknaden ble postlagt, se mval. § 14-1 (4).
Før 1. juli 2014 fikk registreringen tidligst virkning fra og med den terminen søknaden er postlagt eller registrert inn i mottakssentralen ved elektroniske søknader.
Se forøvrig temaet «Frivillig registrering for utleie».
Vilkår for frivillig registrering
De utleide arealene må brukes av virksomhet som enten
- er registrert i Merverdiavgiftsregisteret
eller - har rett til kompensasjon etter Lov om kompensasjon for merverdiavgift.
Beløpsgrensene i mval. § 2-1 gjelder tilsvarende.
Konsekvenser
Rettigheter, plikter og konsekvenser ved frivillig registrering:
- Utleier av bygg får fradrag for inngående merverdiavgift på den delen av virksomheten som er frivillig registrert
- Registreringen gjelder kun for de arealer som til enhver tid er utleid til bruker som selv ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift
- Ved framleie må det foreligge en ubrutt kjede fra utleier til siste fremleier for at utleier/framleier skal få fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til utleien. Dvs. at alle fremleiere også må være frivillig registrert.
- For kostnader ved ny-, på- eller ombygging av fast eiendom, må merverdiavgiften justeres ved endret avgiftsmessig bruk av arealene, jf. justeringsreglene
- Ved endret bruk av lokalene må fradragsbrøken justeres ved fradragsføring av inngående avgift på de utleide lokalene
Landbrukseiendom
For å drive avgiftspliktig bortforpaktning av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleie av jordbruksarealer uten bygninger, må man være frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, se mval. § 2-3 (2). Etter 1. juli 2014 trenger ikke de som driver slik bortforpakning og utleie og som allerede er avgiftsregistrerte etter mval. § 2-1 å sende søknad om frivillig registrering, se mval. § 2-3 (3).
F.o.m. 1. juli 2014 er reglene for virkningstidspunktet for når den frivillige registreringsordningen gjelder fra endret. Virkningstidspunktet for frivillig registrering etter mval. § 2-3 (2) kan etter dette tidligst skje med virkning fra og med en termin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført i mottakssentralen eller dersom søknaden er levert på papir, tidligst med virkning fra og med en termin som utløper de siste seks måneder før søknaden ble postlagt, se mval. § 14-1 (4).
Før 1. juli 2014 fikk registreringen tidligst virkning fra og med den terminen søknaden er postlagt eller registrert inn i mottakssentralen ved elektroniske søknader.
Se forøvrig temaene «Frivillig registrering for utleie» og Generelt om merverdiavgift i jord- og skogbruk.
Vilkår for frivillig registrering
Generelt
All landbrukseiendom som bortforpaktes og alt jordbruksareal som leies ut vil inngå i den frivillige registreringen. Det er altså ikke anledning til å holde deler av arealet utenfor den frivillige registreringen.
Frivillig registrering kan skje selv om omsetning og uttak ikke overstiger beløpsgrensen på 50 000 kroner i mval. § 2-1 (1), se mval. § 2-3 (2).
Vilkår landbrukseiendom:
- Eiendommen må anses som landbrukseiendom
Må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Sentrale vurderingspunkter er: - hva eiendommen er avsatt til i arealdelen av kommuneplanen
- eiendommen bør være avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområdet samt reindrift (LNFR)-områder
- arealene skal i det vesentlige være ubebygd, eller bare bebygget i tilknytning til landbruk og reindrift
- hvordan landbruksmyndighetene forholder seg til eiendommen
- hva slags virksomhet eiendommen skal benyttes til
- formålet med virksomheten
- Landbrukseiendommen må være mindre enn fem dekar (5 000 kvadratmeter)
Vilkår jordbruksarealer:
- Arealene må være uten bygninger
Driftsbygning
Dersom driftsbygning leies ut i forbindelse med bortforpaktningen, vil den frivillige registreringen for bortforpaktningen også gjelde for utleie av driftsbygningen. Det vil derfor ikke være nødvendig med en separat frivillig registrering for utleie av driftsbygningen etter mval. § 2-1. Skattedirektoratet har uttalt at driftsbygningen i utgangspunktet ikke vil bli ansett som et utleieobjekt ved samdrift organisert som et ansvarlig selskap.
Bygninger til boligformål
Utleie av bygninger til boligformål omfattes ikke av ordningen.
Forhåndsregistrering
For at næringsdrivende ikke skal belastes for merverdiavgift på relevante anskaffelser til bruk i virksomhet som omfattes av merverdiavgiftsloven, er det gitt anledning til å fradragsføre inngående merverdiavgift fortløpende i oppstarts- og investeringsperioden gjennom ordningen med forhåndsregistrering.
Registrering
Virksomheter med omsetning som ikke har oversteget minstegrensen for registrering, kan på visse vilkår forhåndsregistrere seg i merverdiavgiftsregisteret.
Forhåndsregistrering kan innvilges i to tilfeller, se mval. § 2-4 (1):
- Når det er foretatt betydeligere anskaffelser før virksomheten får omsetning
- Når det er overveiende sannsynlig at omsetningsgrensen vil bli nådd innen 3 uker fra det tidspunkt omsetningen igangsettes
Når forhåndsregistrering er innvilget, er virksomheten avgiftspliktig for hele sin omsetning fra registreringstidspunktet.
Forhåndsregistrering - betydelige anskaffelser
For å bli forhåndsregistrert må følgende vilkår være oppfylt:
- Dokumentasjon for at det er foretatt investeringer for minst kr 250 000 inklusive merverdiavgift. Kun anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige skal tas med i beregningen.
- Overveiende sannsynlighet for at virksomheten vil ha en omsetning som ligger godt over beløpsgrensen for registrering i mval. § 2-1 (1) når normal drift foreligger, og at virksomheten vil drive sin aktivitet i næring. Det er ikke anledning til å forhåndsregistrere seg dersom man antar at det vil gå mindre enn fire måneder fra søknadstidspunktet til registreringsgrensen er nådd, se fmva. § 2-4-1 (2).
Det må som hovedregel være en klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten kommer i gang som forutsatt.
Ved vurdering av dette vektlegges: - Normal investeringsperiode for vedkommende bransje.
- Oppstartsrisiko forbundet med noen næringer skal ikke virke diskvalifiserende hvis det aktuelle initiativ fremstår som seriøst.
Ved vurdering av seriøsitet vektlegges: - at innehaver og långivere har satset store beløp på virksomheten
- at det offentlige har ytt tilskudd
- at offentlig organ har gitt konsesjon for driften
- Tidsperioden fra søknad om forhåndsregistrering kommer inn til registreringsgrensen forventes nådd må være på minst 4 måneder.
For å gjøre behandlingen enklere bør også følgende dokumentasjon vedlegges registreringsmeldingen del 2:
- En beskrivelse av virksomheten, med oversikt over hvilke anskaffelser som skal foretas i tiden fram til omsetningsgrensen nås.
- Dersom virksomheten må ha konsesjon for sin drift, har mottatt offentlig tilskudd, større lånetilsagn eller lignende, bør det legges ved kopi av tilsagnsdokument.
Kapitalinnskudd i et nystiftet aksjeselskap i form av immaterielle verdier eller tingsinnskudd for mer enn kr 250 000 anses ikke som "anskaffelser" etter mval. § 2-4 (1) a, se også UTV 2015/1108.
Forhåndsregistrering - praktiske årsaker
I enkelte tilfeller kan det gå kort tid fra en virksomhet starter omsetning til beløpsgrensen i mval. § 2-1 nås og den næringsdrivende plikter å la seg registrere og betale merverdiavgift av omsetningen. Det er imidlertid ikke anledning til å anføre avgift i salgsdokumentet før registrering er foretatt, jf. mval. § 15-11 (1). Av praktiske grunner er det i slike tilfeller gitt mulighet for forhåndsregistrering. Vilkåret for forhåndsregistrering etter mval. § 2-4 (1) b, er at beløpsgrensen vil overstiges senest innen tre uker fra det tidspunktet omsetningen igangsettes.
Den praktiske gjennomføringen av en registrering tar normalt noe tid, og mange næringsdrivende vil derfor kunne ha behov for å bli registrert før omsetningsgrensen er nådd. Det må fremstå som sannsynlig at virksomhetens avgiftspliktige omsetning vil overskride registreringsgrensen for at forhåndsregistrering kan innvilges.
Forhåndsregistreringen får virkning fra den terminen omsetningen starter. Fra dette tidspunktet avgiftsberegnes omsetning og uttak, og virksomheten har fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval. § 8-1.
Søknad
Ved søknad om forhåndsregistrering må det oppgis:
- fra hvilket tidspunkt virksomheten søker forhåndsregistrering,
- hvor store investeringer som er foretatt i driftsmidler eller varebeholdning dokumentert med vedlagte fakturagjenparter,
- hvor stor årlig omsetning det er budsjettert med og
- når omsetningen ventes å overstige minstegrensen for registrering.
- Tilbakegående avgiftsoppgjør
- Registrering i merverdiavgiftsregisteret ved representant
- Regnskaps- og revisjonstjenester
- Regnskaps-, bokførings- og revisjonsplikt etter selskapsform
- Regnskapsførers dokumentasjon for etterutdanning
- Rekvisita
- Renhold
- Renovasjon, vann og avløp
- Rens og vask av arbeidstøy
- Renteinntekter på bankinnskudd
- Renteinntekter ved ytelser og formidling av kreditt
- Representasjon
- Retur av solgte varer
- Rimelig måltid ved pålagt overtid
- Rimelige lån i arbeidsforhold
- Risikostyring og internkontroll i finansiell virksomhet og regnskapsførerselskap
- Salg av alternativ behandling
- Salg av aviser utgitt på papir
- Salg av bergingstjenester
- Salg av biologisk materiale
- Salg av brukt datautstyr til arbeidstaker
- Salg av brukte kjøretøy (driftsmiddel)
- Salg av driftsmidler
- Salg av elektroniske kommunikasjonstjenester
- Salg av elektroniske nyhetstjenester
- Salg av fartøy, skip, ferger og båter
- Salg av fast eiendom i næring
- Salg av firmahytte
- Salg av gatemagasin til vanskeligstilte
- Salg av helsetjenester
- Salg av honning
- Salg av idrettsaktiviteter
- Salg av jakt- og fiskerettigheter
- Salg av melk
- Salg av programvare
- Salg av reklame og markedsføring
- Salg av reklameplass
- Salg av strøm, elektrisitet og brensel
- Salg av tidsskrift i siste omsetningsledd
- Salg av tjenester
- Salg av varer og tjenester i tilknytning til helsetjenester
- Salg av varer og tjenester til utlandet
- Salg av ved
- Salg fra kantine
- Salg fra kiosk
- Salg fra serveringssted
- Salg og utleie av bøker i siste omsetningsledd
- Salg og utleie av datautstyr
- Salg og utleie av inventar
- Salg og utleie av maskiner
- Salg teletjenester og kommunikasjonsutstyr
- Salg til arbeidstaker
- Salgsinntekt
- Salgsmateriell
- Selgers inkassogebyr
- Servering i møter
- Servering til ansatte
- Serviceavtale ved kjøp og salg av varer
- Seterbygninger
- Skattefunn
- Skattefunn - bokføringen
- Skattefunn - Innkjøpt FoU-tjenester
- Skattefunn - Kostnader og fradrag
- Skatteoppgjøret i AS (upersonlige skattytere)
- Skogbruk - generelt
- Skogbruk - skogfond
- Skybaserte løsninger - Cloud Computing
- Slik beregner du MVA
- Sluttvederlag
- Smusstillegg
- Sosiale arrangementer
- Sosiale tjenester
- Sponsing
- Stiftelseskostnader
- Stipender
- Studiereiser/kongresser
- Supportavtaler
- Søknad om personlig konsesjon - regnskapsfører
- Søknad om personlig konsesjon - revisor
- Tap på fordring
- Taxfree
- Tilbakebetaling av utenlandsk merverdiavgift ved netthandel
- Tilknytningsavgift til vann og kloakk
- Tilleggsskatt
- Tinglysingsgebyr og dokumentavgift
- Tips i serveringsvirksomhet
- Tollgebyr
- Tomter
- Trafikkforsikringsavgift
- Traktor og traktorarbeid
- Transaksjonskostnader
- Treningsordninger for ansatte
- Trykking av menighetsblad, skoleaviser og gatemagasin
- Trykksaker
- Tvangsmulkt ved forsinket levering
- Tyveri og underslag av varer og kontanter
- Undervisning og kurs
- Undervisning og kurs for ansatte
- Uniforms- og arbeidstøygodtgjørelse
- Utbetaling av feriepenger
- Utbetaling av styrehonorar
- Utbytte - kostmetoden
- Utdanning finansiert av arbeidsgiver
- Utgifter til fjerning og opprydding
- Utleggstrekk
- Utleie av diverse utstyr
- Utleie av driftsmidler
- Utleie av fartøy, skip, ferger og båter
- Utleie av kjøretøy
- Utleie av parkeringsplasser
- Utleie av utstyr mellom næringsdrivende som yter helsetjenester
- Utsatt skatt / utsatt skattefordel
- Utsmykning av kontorlokaler
- Uttak av arbeidstøy til ansatte
- Uttak av gaver fra eget lager
- Uttak av varer og tjenester for bedriftskantiner
- Uttak av varer og tjenester til bruk i reklameøyemed
- Valuta
- Varebil klasse 2, lastebil, traktor i virksomheten
- Varelager
- Varelager - egentilvirkede varer
- Varelager - formuesverdi
- Varelager - innkjøpte varer for videresalg
- Varelager - råvarer og halvfabrikata
- Varelager - ukurans
- Varelager - valutajustering
- Varelager - varer under tilvirkning
- Varetelling
- Varige driftsmidler
- Veier
- Velferdstiltak
- Verktøy
- Verneutstyr
- Vervepremier
- Viderefakturering
- Vinlotteri
- Virksomheten mottar premier eller priser
- Virksomhetens kontingenter
- Virksomhetsoverdragelse
- Virtuell valuta - kryptovaluta - bitcoin
- Vrakpantavgift og vrakpant bil
- Våningshus
- Yrkesskadeforsikring
Satser
- Administrativ forpleining / småutgifter
- Aktivering
- Alminnelig inntekt
- Arbeidsgiveravgift
- Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
- Arveavgift
- Avskrivninger / saldogrupper
- Bagatellmessig verdi
- Barnehager - makspris og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
- Barnehager - tilskudd til private barnehager
- Barnevern - fosterhjem og besøkshjem
- Bedriftsbeskatning
- Betalingsterminer
- Bilgodtgjørelse
- Boligsparing for ungdom (BSU)
- Elektronisk kommunikasjon
- Fagforeningsfradrag
- Feriepenger
- Finansskatt
- Finnmarksfradraget
- Firmabil - Varebil klasse 2 eller lastebil under 7501 kg
- Firmabil (listepris ikke i forhold til privat bruk)
- Firmabil (standardregelen)
- Firmabil (utenfor standardregelen)
- Fiskerfradrag
- Folketrygdens grunnbeløp
- Foreldrefradrag
- Formuesskatt
- Formuesverdsettelse av næringseiendom
- Forsinkelsesrenter
- Forskuddssats trekkfrie matpenger
- Forskuddssatser trekkfri kostgodtgjørelse - langtransportsjåfører
- Forskuddssatser trekkfri kostgodtgjørelse innland
- Forskuddssatser trekkfri kostgodtgjørelse med overnatting på hotell
- Forskuddssatser trekkfri kostgodtgjørelse med overnatting på pensjonat, hybel, brakke eller privat
- Forskuddssatser trekkfri kostgodtgjørelse uten overnatting
- Forskuddssatser trekkfri kostgodtgjørelse utland
- Fri kost - uttak av mat til ansatte
- Frikort for ungdom
- Fysioterapeuter - fastlønnstilskudd
- Gaver i arbeidsforhold
- Gaver til frivillige organisasjoner
- Gaver til kunder / forretningsforbindelser
- Gaver utenfor arbeidsforhold
- Jordbruks- og reindriftsfradrag
- Konsumprisindeksen
- Kost og losji - sats for fordelsbeskatning
- Lærlinger og lærekandidater - tilskudd til bedrifter
- Maksimale effektive marginale skattesatser
- Matkuponger
- Merverdiavgiftssatser
- Minstefradrag
- Normrente ved beskatning av høy egenkapital i rederiskatteordningen
- Normrentesatser
- Oppjusteringsfaktor på utbytte mv.
- Pensjonsfradrag
- Personfradrag
- Purregebyr, inkassosatser og gebyr på betalingsoppfordring
- Registrering i Brønnøysundregistrene
- Reisefradrag
- Renter for beskatning av kraftforetak
- Renter og avkastningsrate for oljevirksomhet
- Renter på restskatt og for mye innbetalt skatt
- Renter ved endring i skatte- og avgiftskrav etter vedtak og egenretting
- Representasjon
- Rettsgebyr
- Sjømannsfradraget
- Skattefri lønn/godtgjørelse fra enkeltarbeidsgivere
- Skjermingsrente - Aksjer og enkeltpersonforetak
- Skjermingsrente - Lån fra personlig skattyter til selskap
- Smusstillegg
- Standardfradrag for hjemmekontor
- Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
- Statens satser - Andre fremkomstmidler
- Statens satser - Kilometergodtgjørelse
- Statens satser - Kompensasjonstillegg tjenestereise utland
- Statens satser - Kostgodtgjørelse innland med overnatting
- Statens satser - Kostgodtgjørelse innland uten overnatting
- Statens satser - Kostgodtgjørelse utland
- Statens satser utland
- Stønad til livsopphold - veiledende satser
- Tilbakeføring privat bruk av næringsbil
- Timelønn til barn som arbeider i foreldres bedrift
- Trekkfritt nattillegg
- Trinnskatt
- Trygdeavgift
- Tvangsmulkt
- Verktøygodtgjørelse
- Barnevernstiltak - kommunal egenbetaling for barn/unge i tiltak
- Egenandeler og fribeløp for kommunale helse- og omsorgstjenester
- Fastleger - capita-tilskudd
- Fellesskatt til staten
- Fiske - satser for utfylling av skjemaet Fiske (RF-1213)
- Forsinkelsesgebyr ved innsending av årsregnskap
- Fylkeskommuneskatt
- Kommuneskatt og fylkeskommuneskatt
- Personalrabatter
- Premiesatser for forsikring for tillegg til sykepenger
- Skattefri dekning et måltid ved overtidsarbeid
- Standardkompensasjon
- Særskilt skattefradrag for pensjonister
- Trossamfunn - tilskudd til trossamfunn utenfor den norske kirke
- Trygdeavgift for grensegjengere
Kontoplan
- 10 Immaterielle eiendeler o.l.
- 11 Tomter, bygninger og annen fast eiendom
- 12 Transportmidler, inventar, maskiner o.l.
- 13 Finansielle anleggsmidler
- 14 Varelager og forskudd til leverandør
- 15 Kortsiktige fordringer
- 16 Merverdiavgift, opptjente offentlige tilskudd o.l.
- 17 Forskuddsbetalt kostnad, påløpt inntekt o.l.
- 18 Kortsiktige finansinvesteringer
- 19 Kontanter, bankinnskudd o.l.
- 20 Egenkapital AS/ASA / Egenkapital andre foretak (inkl. samvirkeforetak)
- 21 Avsetning for forpliktelser
- 22 Annen langsiktig gjeld
- 23 Kortsiktige konvertible lån, obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner
- 24 Leverandørgjeld
- 25 Betalbar skatt
- 26 Skattetrekk og andre trekk
- 27 Skyldige offentlige avgifter
- 28 Utbytte
- 29 Annen kortsiktig gjeld
- 30 Salgs- og driftsinntekt
- 31 Salgsinntekt, avgiftsfri
- 32 Salgsinntekt, unntatt avgiftsplikt
- 33 Offentlig avgift vedrørende omsetning
- 36 Leieinntekt
- 37 Provisjonsinntekt
- 38 Gevinst ved avgang av anleggsmidler
- 40 Forbruk av råvarer og innkjøpte halvfabrikata
- 41 Forbruk av varer under tilvirkning
- 42 Forbruk av ferdig tilvirkede varer
- 43 Forbruk av innkjøpte varer for videresalg
- 45 Fremmedytelse og underentreprise
- 46 Emballasjematerialer og beholdningsendringer
- 49 Annen periodisering
- 50 Lønn til ansatte
- 52 Fordel i arbeidsforhold
- 53 Annen opplysningspliktig godtgjørelse
- 54 Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad
- 55 Annen kostnadsgodtgjørelse
- 57 Offentlig tilskudd vedrørende arbeidskraft
- 58 Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft
- 59 Annen personalkostnad
- 60 Driftskostnad, av- og nedskrivning
- 61 Frakt og transportkostnad vedrørende salg
- 62 Energi, brensel og vann vedrørende produksjon
- 63 Kostnad lokaler
- 64 Leie maskiner, inventar, o.l.
- 65 Verktøy, inventar og driftsmateriale som ikke skal aktiveres
- 66 Reparasjon og vedlikehold
- 67 Fremmed tjeneste
- 68 Kontorkostnad, trykksak o.l.
- 69 Telefon og porto o.l.
- 70 Kostnad transportmidler
- 71 Kostnad og godtgjørelse for reise, diett, bil, o.l.
- 72 Provisjonskostnad
- 73 Salgs-, reklame- og representasjonskostnader
- 74 Kontingent og gave
- 75 Forsikringspremie, garanti- og servicekostnad
- 76 Lisens- og patentkostnad
- 77 Annen kostnad
- 78 Tap o.l.
- 79 Periodiseringskonto
- 80 Finansinntekt
- 81 Finanskostnad
- 83 Skattekostnad på ordinært resultat
- 84 Ekstraordinær inntekt
- 85 Ekstraordinær kostnad
- 86 Skattekostnad på ekstraordinært resultat
- 89 Overføringer og disponeringer
- 34 Offentlig tilskudd/refusjon
- 35 Uopptjent inntekt
- 39 Annen driftsrelatert inntekt
- 56 Arbeidsgodtgjørelse til eiere o.l.
- 88 Årsresultat
Prøv GRATIS i 14 dager - helt uforpliktende
Har du allerede tilgang? Logg inn her
Alt til regnskapet. Kun kr 900 (eks. mva) i året.
Kontohjelp gir deg alt til bokføringen, enten du er profesjonell regnskapsfører eller en som vil føre regnskapet selv i et lite ENK/AS. Kontohjelp inneholder 1600+ veiledninger med kontoforslag og mva-behandling.
Daglig oppdatert av fageksperter.
Kontohjelp holdes daglig oppdatert av autoriserte regnskapsførere. Veiledningene er lettfattelig skrevet og du trenger ikke lang erfaring med regnskap for å kontere riktig. Selskapet bak Kontohjelp, DIBkunnskap, har 20 års erfaring med kunnskapsdatabaser.
12 000+ brukere.
Kontohjelp har brukere, både i store konsern og små AS/ENK, som ønsker kontroll over regnskapet selv. Visma, Norges største regnskapsbyrå, har deltatt i utviklingen og bruker selv Kontohjelp til bokføringen.
Alltid tilgjengelig. På nett og mobil.
Ingen installasjon. Kun et brukernavn og passord er alt som trengs.
Kontohjelp er tilpasset både store og små skjermer.
Intuitivt. Brukervennlig.
Når du søker etter svar i Kontohjelp vil du oppdage at det søkes i kontering, frister og kontoplan samtidig. Svarene kommer opp mens du skriver og uten at du trenger å gå frem og tilbake. Da vi designet Kontohjelp var målet å gi svar innen 15 sekunder. Det løftet tror vi at vi har klart å holde .