PRØV GRATIS UT AUGUST
LOGG INN KJØP
{99999999-9999-9999-9999-999999999999} (DEMO)   LOGG UT

    Alternative registreringstyper

    Registrering i merverdiavgiftsregisteret

    Særskilt registrering

    Deler av et avgiftssubjekt kan registreres særskilt som et eget avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret. For definisjon av avgiftssubjektet se «Registrering i merverdiavgiftsregisteret -> Avgiftssubjektet».

    Skattedirektoratet behandler hver sak for seg.

    Vilkår for særskilt registrering

    Det kan gis adgang til særskilt registrering av den enkelte virksomheten dersom:

    • virksomheten som ønskes utskilt er fysisk og formelt skilt ut fra resten av virksomheten
    • det føres et eget regnskap for virksomheten
    • avgiftssubjektet søker om slik registrering

    Skattedirektoratet legger til grunn at det ikke vil være tilstrekkelig for særskilt registrering at det utarbeides et eget regnskap for en del av virksomheten dersom virksomheten for øvrig verken fysisk eller organisatorisk er skilt ut.

    Følgende forhold vil bl.a. vektlegges når Skattedirektoratet vurderer søknaden:

    • særskilte varekjøp
    • særskilte varelagre
    • egne ansatte
    • atskilte tilberedningslokaler

    Eksempler på virksomheter hvor det kan være aktuelt å foreta særskilt registrering

    Særskilt registrering kan være aktuelt i følgende virksomheter:

    • avdelinger/divisjoner i et aksjeselskap
    • kommunal havn som er organisert som et kommunalt foretak (KF) eller er en del av en interkommunale sammenslutninger (IKS) som er et eget subjekt i Enhetsregisteret
    • felleslager med stor usikkerhet i forhold til den fremtidige bruken av varen på anskaffelsestidspunktet
    • bedriftskantiner som også driver øvrig cateringvirksomhet
    • underavdelinger i en organisasjon

    Registrering av selvstendige undergrupper i idrettslag

    Det kan også være aktuelt å særskilt registrere idrettslag mv. som har selvstendige undergrupper.

    Vilkår for særskilt registrering

    Krav til selvstendige undergrupper i idrettslag dersom de er særskilte registrerte:

    • idrettslaget/undergruppen(e) må føre egne regnskaper for den/de utskilte undergruppen(e),
    • ha egne styrer og
    • avholder egne årsmøter, som ikke nødvendigvis må avholdes på en annen dag enn hovedlagets

    Det er ikke krav om at undergruppen må være medlem av et særforbund.

    Begrensninger ved særskilt registrering

    Særskilt registrering er ikke mulig for:

    • enkeltlag som f.eks. juniorlag, guttelag mv.
    • undergrupper som er delt opp etter bransje som kioskvirksomhet, flyttevirksomhet, malervirksomhet mv.
    • foreldreforeninger, supporterklubber og lignende som ikke er organisert som selvstendige rettssubjekter

    Generelle begrensninger og konsekvenser

    Virksomhet som ikke kan bli særskilt registrert:

    • En del av et selskap som inngår i en fellesregistrering kan ikke bli særskilt registrert (se fellesregistrering under).

    Følgene av særskilt registrering:

    • Hver virksomhet behandles selvstendig i forhold til avgiftsreglene. Det skal derfor beregnes avgift ved omsetning mellom de registrerte virksomhetene.

    Fellesregistrering

    Samarbeidende selskaper kan etter søknad anses som én avgiftspliktig virksomhet.

    Fellesregistreringen er frivillig, og selskapene må selv søke om fellesregistrering. Skattekontoret må gi sitt samtykke til fellesregistreringen, og registreringen vil ha virkningspunkt fra og med den oppgavetermin søknaden er postlagt.

    Vilkår for fellesregistrering

    De samarbeidende selskapene kan anses som én avgiftspliktig virksomhet dersom:

    • Enhetene er selskap. Dette utelukker fysiske personer eller enkeltpersonforetak som deltaker i en fellesregistrering.
    • Minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper
    • Selskapene har et samarbeide
    • Samlet omsetningen fra selskapene som omfattes av fellesregistreringen, til utenforstående selskap, er over beløpsgrensen på kr 50 000
    • Selskapene driver virksomhet i Norge og har forretningssted, eventuelt representant, i Norge

    Det er ikke nødvendig at alle selskapene i fellesregistreringen driver med avgiftspliktig virksomhet

    Det er et vilkår at minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av et eller flere av de samarbeidende selskaper og at selskapene er fellesregistrert. Selskapene blir da solidarisk ansvarlig for betaling av avgift. Det er hvordan kapitalen eies av de samarbeidende selskapene som er avgjørende for adgang til slik registrering. Det har ingen betydning om det er de samme personene som eier over 85 prosent av kapitalen i selskapene.

    Eksempler på fellesregistreringer der kravet til eierandeler er oppfylt

    Eksempler på hvilke type foretak som kan inngå i en fellesregistrering

    Følgende foretakstyper kan inngå i en fellesregistrering:

    • Selskaper i selskapsrettslig forstand
    • Boligbyggelag
    • Studentsamskipnader og universiteter
    • Regionale eller lokale statlige helseforetak
    • Foreninger registrert som organisasjonsform FLI (forening/lag/innretning)
    • Utenlandsk selskap med virksomhet i Norge
    • En norsk filial av et utenlandsk selskap (NUF)
    • Norske selskaper som eies av samme utenlandske selskap enten direkte eller indirekte
    • Kombinasjonen næringsdrivende stiftelse og aksjeselskap
    • Kombinasjonen skipsaksjeselskaper/sameiere med eneste formål å eie skip og ansvarlig selskap som kun administrerer denne rederivirksomheten

    Eksempler på type foretak som ikke kan inngå i en fellesregistrering

    Følgende foretakstyper kan ikke inngå i en fellesregistrering:

    • Sameie
    • Stiftelser
    • Kombinasjonen statlig helseforetak og privat sykehus
    • Kombinasjonen foreninger og lag

    Begrensninger og konsekvenser

    Rettigheter, plikter og konsekvenser ved en fellesregistrering:

    • Ett avgiftssubjekt
    • Alle deltakende selskaper er solidarisk ansvarlig for riktig betaling av avgiften fra og med virkningstidspunktet for registreringen
    • Alle deltakende selskaper vil ha fradragsrett for inngående avgift
    • Det skal ikke beregnes avgift ved intern omsetning mellom enhetene som er fellesregistrert

    Bortfall av rett til fellesregistrering.

    • Dersom de materielle vilkårene for å bli ansett som én avgiftspliktig virksomhet etter en tid ikke lenger er oppfylt, faller retten til fellesregistrering bort

    Frivillig registrering

    Utleier av bygg eller anlegg

    For å drive avgiftspliktig utleievirksomhet må næringsdrivende og offentlig virksomhet være frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, se mval. § 2-3 (1). Etter 1. juli 2014 trenger ikke næringsdrivende og offentlig virksomhet som driver utleie av bygg og anlegg etter mval. § 2-3 (1) og som allerede er avgiftsregistrerte etter mval. § 2-1, å sende søknad om frivillig registrering, se mval. § 2-3 (3). Disse vil bli ansett som frivillig registrert for det enkelte leieforhold til bruk i avgiftspliktig virksomhet ved at de behandler leieforholdet som merverdiavgiftspliktig. I tillegg til at leietakers avgiftsmessige status må være avklart i leiekontrakt må altså leieforholdet være tilkjennegitt for hver enkelt utleieavtale.

    Fom. 1. juli 2014 er reglene for virkningstidspunktet for når den frivillige registreringsordningen gjelder fra endret. Virkningstidspunktet for frivillig registrering etter mval. § 2-3 (1) kan etter dette tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført i mottakssentralen eller dersom søknaden er levert på papir, tidligst med virkning fra og med en oppgavetermin som utløper de siste seks måneder før søknaden ble postlagt, se mval. § 14-1 (4).

    Før 1. juli 2014 fikk registreringen tidligst virkning fra og med den oppgaveterminen søknaden er postlagt eller registrert inn i mottakssentralen ved elektroniske søknader.

    Se forøvrig temaet «Fast eiendom - utleie -> Frivillig registrering for utleie».

    Vilkår for frivillig registrering

    De utleide arealene må brukes av virksomhet som enten

    Beløpsgrensene i mval. § 2-1 gjelder tilsvarende.

    Konsekvenser

    Rettigheter, plikter og konsekvenser ved frivillig registrering:

    • Utleier av bygg får fradrag for inngående merverdiavgift på den delen av virksomheten som er frivillig registrert
    • Registreringen gjelder kun for de arealer som til enhver tid er utleid til bruker som selv ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift
    • Ved framleie må det foreligge en ubrutt kjede fra utleier til siste fremleier for at utleier/framleier skal få fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til utleien. Dvs. at alle fremleiere også må være frivillig registrert.
    • For kostnader ved ny-, på- eller ombygging av fast eiendom, må merverdiavgiften justeres ved endret avgiftsmessig bruk av arealene, jf. justeringsreglene
    • Ved endret bruk av lokalene må fradragsbrøken justeres ved fradragsføring av inngående avgift på de utleide lokalene

    Landbrukseiendom

    For å drive avgiftspliktig bortforpaktning av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleie av jordbruksarealer uten bygninger, må man være frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, se mval. § 2-3 (2). Etter 1. juli 2014 trenger ikke de som driver slik bortforpakning og utleie og som allerede er avgiftsregistrerte etter mval. § 2-1 å sende søknad om frivillig registrering, se mval. § 2-3 (3).

    Fom. 1. juli 2014 er reglene for virkningstidspunktet for når den frivillige registreringsordningen gjelder fra endret. Virkningstidspunktet for frivillig registrering etter mval. § 2-3 (2) kan etter dette tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført i mottakssentralen eller dersom søknaden er levert på papir, tidligst med virkning fra og med en oppgavetermin som utløper de siste seks måneder før søknaden ble postlagt, se mval. § 14-1 (4).

    Før 1. juli 2014 fikk registreringen tidligst virkning fra og med den oppgaveterminen søknaden er postlagt eller registrert inn i mottakssentralen ved elektroniske søknader.

    Se forøvrig temaene «Fast eiendom - utleie -> Frivillig registrering for utleie» og «Jordbruk og skogbruk -> Mva - generelt».

    Vilkår for frivillig registrering

    Generelt

    All landbrukseiendom som bortforpaktes og alt jordbruksareal som leies ut vil inngå i den frivillige registreringen. Det er altså ikke anledning til å holde deler av arealet utenfor den frivillige registreringen.

    Frivillig registrering kan skje selv om omsetning og uttak ikke overstiger beløpsgrensen på 50 000 kroner i mval. § 2-1 (1), se mval. § 2-3 (2).

    Vilkår landbrukseiendom:

    • Eiendommen må anses som landbrukseiendom
      Må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Sentrale vurderingspunkter er:
      • hva eiendommen er avsatt til i arealdelen av kommuneplanen
        • eiendommen bør være avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområdet samt reindrift (LNFR)-områder
        • arealene skal i det vesentlige være ubebygd, eller bare bebygget i tilknytning til landbruk og reindrift
      • hvordan landbruksmyndighetene forholder seg til eiendommen
      • hva slags virksomhet eiendommen skal benyttes til
      • formålet med virksomheten
    • Landbrukseiendommen må være mindre enn fem dekar (5 000 kvadratmeter)

    Vilkår jordbruksarealer:

    • Arealene må være uten bygninger

    Driftsbygning

    Dersom driftsbygning leies ut i forbindelse med bortforpaktningen, vil den frivillige registreringen for bortforpaktningen også gjelde for utleie av driftsbygningen. Det vil derfor ikke være nødvendig med en separat frivillig registrering for utleie av driftsbygningen etter mval. § 2-1. Skattedirektoratet har uttalt at driftsbygningen i utgangspunktet ikke vil bli ansett som et utleieobjekt ved samdrift organisert som et ansvarlig selskap.

    Bygninger til boligformål

    Utleie av bygninger til boligformål omfattes ikke av ordningen.

    Forhåndsregistrering

    For at næringsdrivende ikke skal belastes for merverdiavgift på relevante anskaffelser til bruk i virksomhet som omfattes av merverdiavgiftsloven, er det gitt anledning til å fradragsføre inngående merverdiavgift fortløpende i oppstarts- og investeringsperioden gjennom ordningen med forhåndsregistrering.

    Registrering

    Virksomheter med omsetning som ikke har oversteget minstegrensen for registrering, kan på visse vilkår forhåndsregistrere seg i merverdiavgiftsregisteret.

    Forhåndsregistrering kan innvilges i to tilfeller, se mval. § 2-4 (1):

    1. Når det er foretatt betydeligere anskaffelser før virksomheten får omsetning
    2. Når det er overveiende sannsynlig at omsetningsgrensen vil bli nådd innen 3 uker fra det tidspunkt omsetningen igangsettes

    Når forhåndsregistrering er innvilget, er virksomheten avgiftspliktig for hele sin omsetning fra registreringstidspunktet.

    Forhåndsregistrering - betydelige anskaffelser

    For å bli forhåndsregistrert må følgende vilkår være oppfylt:

    • Dokumentasjon for at det er foretatt investeringer for minst kr 250 000 inklusive merverdiavgift. Kun anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige skal tas med i beregningen.
    • Overveiende sannsynlighet for at virksomheten vil ha en omsetning som ligger godt over beløpsgrensen for registrering i mval. § 2-1 (1) når normal drift foreligger, og at virksomheten vil drive sin aktivitet i næring. Det er ikke anledning til å forhåndsregistrere seg dersom man antar at det vil gå mindre enn fire måneder fra søknadstidspunktet til registreringsgrensen er nådd, se fmva. § 2-4-1 (2).
      Det må som hovedregel være en klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten kommer i gang som forutsatt.
      Ved vurdering av dette vektlegges:
      • Normal investeringsperiode for vedkommende bransje.
      • Oppstartsrisiko forbundet med noen næringer skal ikke virke diskvalifiserende hvis det aktuelle initiativ fremstår som seriøst.
        Ved vurdering av seriøsitet vektlegges:
        • at innehaver og långivere har satset store beløp på virksomheten
        • at det offentlige har ytt tilskudd
        • at offentlig organ har gitt konsesjon for driften
    • Tidsperioden fra søknad om forhåndsregistrering kommer inn til registreringsgrensen forventes nådd må være på minst 4 måneder.

    For å gjøre behandlingen enklere bør også følgende dokumentasjon vedlegges registreringsmeldingen del 2:

    • En beskrivelse av virksomheten, med oversikt over hvilke anskaffelser som skal foretas i tiden fram til omsetningsgrensen nås.
    • Dersom virksomheten må ha konsesjon for sin drift, har mottatt offentlig tilskudd, større lånetilsagn eller lignende, bør det legges ved kopi av tilsagnsdokument.

    Kapitalinnskudd i et nystiftet aksjeselskap i form av immaterielle verdier eller tingsinnskudd for mer enn kr 250 000 anses ikke som "anskaffelser" etter mval. § 2-4 (1) a, se også UTV 2015/1108.

    Forhåndsregistrering - praktiske årsaker

    I enkelte tilfeller kan det gå kort tid fra en virksomhet starter omsetning til beløpsgrensen i mval. § 2-1 nås og den næringsdrivende plikter å la seg registrere og betale merverdiavgift av omsetningen. Det er imidlertid ikke anledning til å anføre avgift i salgsdokumentet før registrering er foretatt, jf. mval. § 15-11 (1). Av praktiske grunner er det i slike tilfeller gitt mulighet for forhåndsregistrering. Vilkåret for forhåndsregistrering etter mval. § 2-4 (1) b, er at beløpsgrensen vil overstiges senest innen tre uker fra det tidspunktet omsetningen igangsettes.

    Den praktiske gjennomføringen av en registrering tar normalt noe tid, og mange næringsdrivende vil derfor kunne ha behov for å bli registrert før omsetningsgrensen er nådd. Det må fremstå som sannsynlig at virksomhetens avgiftspliktige omsetning vil overskride registreringsgrensen for at forhåndsregistrering kan innvilges.

    Forhåndsregistreringen får virkning fra den terminen omsetningen starter. Fra dette tidspunktet avgiftsberegnes omsetning og uttak, og virksomheten har fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval. § 8-1.

    Søknad

    Ved søknad om forhåndsregistrering må det oppgis:

    • fra hvilket tidspunkt virksomheten søker forhåndsregistrering,
    • hvor store investeringer som er foretatt i driftsmidler eller varebeholdning dokumentert med vedlagte fakturagjenparter,
    • hvor stor årlig omsetning det er budsjettert med og
    • når omsetningen ventes å overstige minstegrensen for registrering.

    Stikkord:

    • moms,
    • mva,
    Alternative registreringstyper
    266 1055 79 13 995

    Kontering

    Satser

    Kontoplan