Generelt

Hvem kan søke

Selskap i økonomiske vanskeligheter - kriserammede foretak

Etter EU-reglene (forordning (EU) nr. 651/2014 er det ikke adgang til å gi Skattefunn-støtte til foretak som var kriserammet på det tidspunktet da Skattefunn-søknaden ble godkjent av Norges forskningsråd. Hva som menes med kriserammet foretak er regulert i forordningens artikkel 2 pkt. 18 bokstavene a til e, jf Skatte-ABC - Skattefunn punkt 2.2..

Definisjonen angir en skjematisk metode som ikke åpner for skjønn. Et selskap kan derfor ha solid egenkapital i form av skjulte verdier eller ved at den tegnede kapitalen er svært høy, men likevel bli regnet som å være i økonomiske vansker etter forordningen.

Som foretak i økonomiske vansker regnes ikke bare selskaper som er insolvente etter konkursrettslige regler eller har mottatt krisestøtte, men også selskaper som har tapt mer enn halvparten av den tegnede kapitalen (aksjekapital og overkurs) som følge av akkumulerte tap. Det er stilt spørsmål ved om «egenkapitallignende» poster som for eksempel ansvarlige lån eller garantier fra konsernselskap mv. kan regnes som poster som eliminerer det udekkede tapet, eventuelt kan regnes som innskutt kapital. Se nærmere om dette i artikkelen Skattefunn og kriserammet virksomhet fra RR 1/2020.

For små og mellomstore bedrifter (SMB) er det et viktig unntak fra kravet til egenkapital de første tre årene fra selskapet ble registrert i Foretaksregisteret. Som SMB regnes virksomheter som har færre enn 250 ansatte, og enten en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro. Reglene er imidlertid mer kompliserte enn som så da man for såkalte «partnervirksomheter» og «tilknyttede virksomheter» må medregne tallene (hele eller deler) fra andre selskaper. Se FSFIN § 16-40-5.

Skattefunn-selskap med prosjekt som er godkjent i løpet av 2019, må gjennom en egenerklæring, en obligatorisk avkryssingsboks i skjemaet RF-1053, bekrefte at foretaket ikke var i vanskeligheter da Forskningsrådet godkjente søknaden i 2019, vurdert på grunnlag av siste avlagte regnskap på tidspunktet for godkjennelsen. For bedrifter uten regnskapsplikt skal vurderingen skje på grunnlag av sist avlagte næringsoppgave på tidspunktet for godkjenning av søknad. Dersom foretaket kan legge frem balanseoppstilling fra kvartalsregnskap eller annen mellombalanse med en nyere balansedato, og som er av en dato før tidspunktet for Forskningsrådets godkjennelse, kan slik balanseoppstilling utgjøre vurderingsgrunnlaget ifølge Finansdepartementet (se lenke til brev fra Fin.dept nedenfor). Se nærmere omtale av dette i Skattefunn og kriserammet virksomhet fra RR 1/2020.

Det er mulig å bruke konsernbidrag, ordinært eller ekstraordinært, for å redusere eller eliminere udekket tap. Konsernbidrag som er vedtatt på ordinær generalforsamling har normalt regnskapsmessig virkning for det regnskapsåret generalforsamlingen gjelder (året før). Et ekstraordinært konsernbidrag/tilleggskonsernbidrag (som gis gjennom året) får skattemessig virkning for det året det vedtas. Se nærmere omtale av dette i Skattefunn og kriserammet virksomhet fra RR 1/2020.

For søknader om Skattefunn-støtte som godkjennes i 2019 vil Skatteetaten foreta kontroll med hensyn til dette vilkåret. Det legges opp til at foretak med godkjent Skattefunn-prosjekt ved innlevering av Skattemeldingen for 2019 avgir egenerklæring om at de ikke oppfylte kriteriene for å være i vanskeligheter da søknaden ble godkjent.

Denne ordningen vil også gjelde for Skattefunn-prosjekter som godkjennes fra og med 1. januar 2020.

Se også brev fra Finansdepartementet av 29. november 2019.

Revisors oppgave

Revisors oppgave i forbindelse med attestasjon av RF-1053, er etter FSFIN § 16-40-6 å attestere kostnadene og prosjektregnskapet samt at kostnadene ikke overstiger rammene for høyest tillatt samlede offentlig støtte etter artikkel 8 i gruppeunntaksforordningen. Revisors attestasjon omfatter i utgangspunktet ikke egenerklæringen/avkryssingen i RF-1053. Revisor bør likevel se etter at foretaket ikke var kriserammet på tidspunktet for godkjenning, da feilavkryssing vil kunne ha betydelige beløpsmessige konsekvenser for årsregnskapet. Avdekker revisor feil i egenerklæringen, må det følges opp med nummerert brev til foretaket og unnlatt attestasjon av Skattefunn-skjemaet og næringsoppgaven.

For inntektsåret 2018

Som følge av uklarheter rundt forståelsen av regelverket anbefalte Revisorforeningen 5. april 2019 at foretak som mottar Skattefunn-midler og hvor det er usikkerhet om foretaket regnes som "kriserammet" etter gruppeunntaksforordningen, avventer innlevering av skattemeldingen. På samme måte burde revisor så langt det er mulig avvente å attestere Skattefunn-skjemaet. En avklaring forventes å foreligge før fristen for skattemelding utløper. De foretakene som må fastsette årsregnskap før avklaringene foreligger, må vurdere konkret hvordan en eventuell usikkerhet om vilkårene er oppfylt bør tas hensyn til i regnskapet. Revisor som må attestere Skattefunn-skjemaet for et slikt foretak, bør vurdere å gi tilleggsinformasjon.

Finansdepartementet sier så i brev til Skattedirektoratet av 15. mai 2019 at det synes å ha vært stor uklarhet blant brukerne av ordningen med hensyn til forståelsen av regelverket. Reglene virker ikke å ha vært praktisert tidligere, og har ikke vært omtalt tidligere i Skatte-ABC. På bakgrunn av ovennevnte forhold vil ikke Finansdepartementet ha noe å innvende mot at Skatteetaten unnlater å ta opp disse spørsmålene for skatteleggingsperioden 2018.

Dette innebærer at det i inntektsåret 2018 allikevel ikke vil være en avskjæring av Skattefunn for foretak som oppfyller vilkårene for å anses som "kriserammet" etter EU-forordningen. Skattefunn-skjemaet (RF-1053) kan derfor sendes inn også for disse foretakene.

Stikkord: attestasjon skattefunn, revisor skattefunn, foretak, selskap, bedrift

Krav til prosjektene

Krav til søknad om godkjennelse av FoU-prosjektet

Søknadsfrister

Rapportering til Forskningsrådet

Formelle regler ved krav om skattefradrag

Andre aktuelle tema

Endringer som trer ikraft 1. januar 2020