Tilleggsskatt
Generelt
Dersom skattyter (dvs. selskap, næringsdrivende eller privatpersoner) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktige opplysninger, og dette kan føre til skattemessige fordeler kan skattemyndighetene ilegge tilleggsskatt. Vurderingen av hva som regnes som uriktige og ufullstendige opplysninger er objektiv og tar utgangspunkt i hva en lojal og aktsom skattepliktig ville gitt av opplysninger. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt. Et eksempel på unnlatt levering er hvis skattyter leverer skattemeldingen etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter.
Er det uenighet om forståelse av regelverket, f.eks. ved skjønnsmessige vurderinger, vil ikke dette regnes som uriktige eller ufullstendige opplysninger, og det vil således ikke være grunn til å ilegge tilleggsskatt.
Før tilleggsskatten fastsettes skal skattyter motta et varsel med minst tre ukers frist for å uttale seg. Se skatteforvaltningsloven § 14-8.
Krav til klar sannsynlighetsovervekt
For at tilleggsskatt skal kunne ilegges:
- når skattyter har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger: Skattemyndighetene må kunne påvise at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysninger skattyter har gitt er uriktige eller ufullstendige, og at dette har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.
- ved manglende levering: Skattemyndighetene må kunne påvise at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattemeldingen mv. ikke er levert og at opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.
Beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. F.eks. at størrelsen på den unndratte inntekten ikke kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt, se UTV 2010/597.
Unntak fra tilleggsskatt
Tilleggsskatt skal ikke fastsettes dersom:
- skattyters forhold må anses unnskyldelig uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig. Lovteksten ble endret med virkning fra 1. januar 2017 for å understreke at bestemmelsen skal anvendes i større utstrekning enn tidligere. Se skatteforvaltningsloven § 14-3 (2) og Skatteforvaltningshåndboken § 14-3 (2)
Tilleggsskatt fastsettes heller ikke:
- av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen
- når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil
- når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftskompensasjonsloven
- når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
- når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1 000 kroner eller
- når den skattepliktige er død.
Se Skatteforvaltningshåndboken § 14-4 (punktene 4.1.4 til 4.1.6) og skatteforvaltningsloven § 14-4.
Satser og beregning av tilleggsskatt
Tilleggsskatt beregnes av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd (beregningsgrunnlaget). Skattemyndighetene kan ilegge både ordinær tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt.
Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20%. Satsen er imidlertid 10% når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre relevante tredjeparter. Se skatteforvaltningsloven § 14-5 (1) og Skatteforvaltningshåndboken § 14-5 (1).
Vilkåret for å ilegge skjerpet tilleggsskatt er at opplysningsvikten er forsettlig eller grov uaktsom, se nærmere detaljer i skatteforvaltningsloven § 14-6 (1).
Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges sammen med ordinær tilleggsskatt. Satsene er 20 eller 40% slik at hvis skjerpet tilleggsskatt ilegges, vil den totale tilleggsskatten bli 40 eller 60%. Den høyeste satsen er ment for saker hvor unndragelsene er planlagte og systematiske eller skjer over noe tid.
Tilleggsskatt er å regne som straff etter EMK
Både ordinær og skjerpet tilleggsskatt anses som straff etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette gjelder både tilleggsskatt for ikke levert skattemelding og tilleggsskatt for uriktige og/eller ufullstendige opplysninger. Se Skatteforvaltningshåndboken § 14-3 (3), punktet Forholdet til EMK.
Rente for tilleggsskatt mv. frem til klage- eller domstolsavgjørelse
For vedtak om tilleggsskatt fattet 11. desember 2015 eller senere, som blir påklaget eller brakt inn for domstolen, skal det av kravet beregnes en såkalt avsavnsrente (ikke forsinkelsesrente). Renten tilsvarer satsen i sktbl. § 11-6 (2) første punktum, se satser for renter ved endring i skatte- og avgiftskrav etter vedtak og egenretting. Renten løper fra forfall for kravet og frem til klagesaken er avgjort eller søksmål er avsluttet. Endelig renteberegning skjer først etter at hovedkravet er innfridd. Se sktbf. § 11-7-5 (1).
Årsoppgjøret
Tilleggsskatten inngår i permanente forskjeller som "ikke Fradragsberettiget Kostnad (representasjon, kontingenter, gaver, andre) i næringsspesifikasjonen og beløpet inngår i permanente forskjeller i spesifikasjonen av skattegrunnlaget i skattenoten.