Hva er aksjebasert betaling?

Regnskapsmessig behandling

Aksjeverdibasert betaling reguleres i rskl § 5-9a og NRS 15A. I NRS 15A slås det fast at IFRS 2 skal følges ved regnskapsføringen for de som følger regnskapslovens bestemmelser. Det gis ingen lettelser med hensyn til bruk av IFRS 2 for selskaper som ikke er børsnoterte, selv om slike selskaper i mange tilfeller vil ha store utfordringer med å fastsette virkelig verdi med tilstrekkelig pålitelighet på tildelte opsjoner.

Aksjeverdibasert betaling medfører en utvanning av aksjonærenes eierandeler i foretaket. Det er derfor viktig at verdien av opsjoner m.v. kostnadsføres etter hvert som de påløper for at regnskapet skal kunne gi tilstrekkelig og relevant informasjon til eksisterende og potensielle eiere.

Rskl § 5-9a sier at aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Aksjeverdibasert betaling må derfor kostnadsføres når forpliktelsen påløper, og den regnskapspliktige kan ikke utsette regnskapsføringen til tidpsunktet for ustedelse av aksjene eller oppgjør av forpliktelsen.

Ifølge NRS 15A.4 medfører aksjebaserte betalingstransaksjoner som gjøres opp i egenkapital en debetføring mot resultatet eller eiendeler, avhengig av om det skjer en tjenesteleveranse eller en leveranse av en eiendel, og en kreditføring mot egenkapitalen. Eksempler:

  • Opsjonsordning for ansatte resultatføres som lønnskostnad.
  • Konsulenttjenester byttes mot aksjer og resultatføres som driftskostnad
  • Kjøp av et anleggsmiddel med oppgjør i aksjer, en kapitalutvidelse med tingsinnskudd, er et annet eksempel, og resultatføringen skjer i form av avskrivninger.

Motposten til disse føringene, kreditføringen, er annen innskutt egenkapital. Ved debetføringen mot resultatet eller eiendeler skal det ikke skilles ut noe finanselement som presenteres separat.

Se nærmere om bokføringen, lønn og skatt for opsjoner i arbeidsforhold og ansattes kjøp av aksjer til underkurs.

Se nærmere om regnskapsregelene for aksjebasert betaling i Regnskapsloven kommentarutgave § 5-9a .

Periodisering

I IFRS 2 legges det opp til at verdien av tildelte opsjoner skal periodiseres over den perioden de ansatte opptjener rett til å motta opsjonene.

Dersom det ikke er krav til fremtidig tjenestetid for å motta opsjonene, skal verdien av opsjonene kostnadsføres umiddelbart på tildelingstidspunktet.

Dersom det er krav til en fremtidig tjenestetid, periodiseres verdien av opsjonene over denne perioden. Det må da gjøres et estimat på hvor mange av de ansatte som faktisk kommer til å stå i stillingen helt til opsjonene er innvunnet og lengden på innvinningsperioden. Verdien av det antall opsjoner som forventes å bli innvunnet periodiseres lineært over innvinningsperioden. Estimatet må oppdateres for hver regnskapsavleggelse, og endringen resultatføres. Om estimatet for hvor mange som slutter før innvinningsperioden er gått ut øker, må tidligere perioders kostnadsføring reverseres i den regnskapsperioden hvor estimatet endres. Det vil være verdien fra tildelingstidspunktet av de opsjonene som faktisk blir innvunnet som totalt sett skal kostnadsføres.

Dersom opsjonene ikke blir utøvd fordi de er «out-of-the-money» på utøvelsestidspunktet eller fordi en annen betingelse som er hensyntatt i verdimålingen ikke blir oppfylt, skal det ikke gjøres en reversering av kostnaden.

Små foretak

Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjeverdibasert avlønning ifølge rskl § 5-9a, og unntaktet er begrunnet i forenklingshensyn. De kan således utsette kostnadsføringen av denne avlønningen til det tidspunkt hvor aksjene utstedes/utbetalingen skjer. Merk at unntaket kun gjelder for aksjeverdibasert avlønning som er en type aksjeverdibasert betaling. Unntaket gjelder altså kun overfor ansatte eller andre som utfører tjenester som vanligvis utføres av ansatte, for eksempel ved innleie av daglig leder, jf NRS 8.7.2.4.

Unntaket innebærer at det ved oppgjør i egenkapitalinstrumenter ikke regnskapsføres noen lønnskostnad. Beløp som foretaket mottar fra den ansatte skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Dersom det foretas en kapitalforhøyelse, skal denne regnskapsføres som beskrevet i NRS 8.5.1.1. Ved utstedelse av nye aksjer må beløpet foretaket mottar fra den ansatte minst være lik pålydende på aksjene. Når egne aksjer brukes som oppgjør til den ansatte, vil dette være å regne som salg av egne aksjer, jf. NRS 8.5.1.1, hvor beløpet foretaket mottar fra den ansatte utgjør salgsbeløpet for de egne aksjene.

Dersom den aksjeverdibaserte avlønningen gjøres opp ved at foretaket utbetaler et kontantvederlag til den ansatte, skal kontantvederlaget regnskapsføres som lønnskostnad. Arbeidsgiveravgift i forbindelse med lønnskostnad og arbeidsgiveravgift i forbindelse med skattepliktig fordel utløst ved ansattes kjøp av aksjer til underpris skal kostnadsføres.

I noen tilfeller gjøres aksjeverdibasert avlønning opp ved at den ansatte får aksjer i morselskapet til selskapet hvor de er ansatt. Dersom datterselskapet i slike tilfeller skal kompensere for aksjeverdibasert avlønning til morselskap skal dette kostnadsføres.

Kostnadsføring av aksjeverdibasert betaling til andre enn ansatte, for tjenester som vanligvis ytes av ansatte klassifiseres ikke som lønn, men som andre driftskostnader.

Små foretak som velger ikke å regnskapsføre aksjeverdibasert avlønning i henhold til forenklingsreglene for små foretak, skal regnskapsføre aksjeverdibasert avlønning i henhold til NRS 15A Aksjebasert betaling.

Annen aksjeverdibasert betaling enn aksjeverdibasert avlønning skal alltid regnskapsføres i henhold til NRS 15A, og skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.

Se også om opsjonsordninger for små, nyetablerte selskap.

Endringer, oppsigelser og oppgjør

Et foretak kan endre vilkårene og betingelsene som gjaldt da egenkapitalinstrumentene ble tildelt. Foretaket kan for eksempel redusere utøvelseskursen på opsjoner tildelt ansatte (som vil si å endre kursen på opsjonene). Dette medfører at opsjonenes virkelige verdi øker.

Regnskapsføring av en planendring og en oppsigelse er ikke lik, og det er ikke alltid enkelt å skille mellom disse to. Et eksempel på dette er en planendring som medfører at det ikke kan forventes av opsjonen noen gang vil benyttes. En slik planendring kan hevdes at må anses som en oppsigelse av ordningen.

Planendring
Foretaket skal som et minimum regnskapsføre den kostnad som ellers ville vært regnskapsført om ordningen ikke hadde blitt endret. Reduseres ordningens verdi, for eksempel som følge av reduksjon i antall opsjoner eller økning av utøvelseskursen, skal den den opprinnelig estimerte kostnadsføringen ikke reduseres.

Øker ordningens verdi, som følge av at endringer, oppsigelser eller oppgjør, skal verdiøkningen kostnadsføres. Økningen i verdi tilsvarer differansen mellom virkelig verdi av opprinnelig ordning og den nye ordningen, målt på endringstidspunktet. Dette krever verdsettelse av både eksisterende og ny ordning. Verdiøkningen skal kostnadsføres over den nye planens resterende innvinningsperiode.

Oppsigelse og oppgjør
Ved en oppsigelse eller et oppgjør av en plan som det betales kompensasjon for, skal gjenværende kostnad knyttet til planen regnskapsføres umiddelbart. Den delen av kompensasjonen som ligger innenfor virkelig verdi av planen målt på oppsigelses- eller oppgjørsdagen skal regnskapsføres som kjøp av egne aksjer. Kompensasjon utover virkelig verdi skal kostnadsføres.

For en kontantbasert ordning, hvor det er ført en forpliktelse knyttet til ordningen vurdert til virkelig verdi, skal en kompensasjon føres som reduksjon av forpliktelsen.

Aktuelle temaer

  • «Ansattes kjøp av aksjer til underkurs»
  • «Opsjoner i arbeidsforhold»
Stikkord: kommandittselskap

Verdimåling av oppgjør i egenkapital

Verdimåling av oppgjør i kontanter

Betingelser i opsjoner mv

Noteinformasjon