Hva er aksjebasert betaling?

Regnskapsmessig behandling

Verdimåling av oppgjør i egenkapital

Standarden skiller mellom verdimåling i og utenfor ansettelsesforhold. Dette betyr at verdimålingen skjer på ulike måter for opsjoner utstedt til ansatte og opsjoner utstedt til eksterne leverandører.

Opsjoner til eksterne parter som leverer en type tjenester som i innhold tilsvarer det en ansatt ville ha gjort, for eksempel innleide vikarer eller konsulenter som utfører operative oppgaver for selskaper, behandles regnskapsmessig som opsjoner til ansatte.

Aksjeverdibasert avlønning

Opsjoner kan i prinsippet verdsettes på to måter: virkelig verdi eller egenverdi. Måling til virkelig verdi er mest komplisert og skjønnsmessig forutsatt at markedsverdien ikke er observerbar. I de aller fleste tilfeller er ikke markedskurser tilgjengelige på grunn av at foretakene ikke er børsnotert, og at opsjonene er underlagt vilkår og betingelser som ikke gjelder for noterte opsjoner. Egenverdien tilsvarer differansen mellom aksjenes markedsverdi og den avtalte prisen på utølvelsestidspunktet.

Opsjoner til ansatte som gjøres opp i egenkapital verdsettes med utgangspunkt i opsjonens virkelige verdi på tildelingstidspunktet. Bakgrunnen for dette er at det normalt er vanskelig å måle verdien av de tjenester ansatte leverer til selskapet. Det er i standarden ikke angitt hvilke modeller som skal benyttes for verdsettingen, men det er forutsatt at verdsettingen gjøres basert på anerkjente opsjonsprisingsmodeller som anvendes i praksis. Hovedprinsippet er at opsjonen skal verdsettes til det den ville blitt solgt for i et velfungerende opsjonsmarked, hensyntatt alle betingelser i opsjonen. Dersom det ikke eksisterer noterte opsjoner med tilsvarende vilkår og betingelser, krever IFRS 2.B4 at den virkelige verdien av opsjonene estimeres ved å benytte en opsjonsprismodell (binomiske modeller, Black og Scholes o.l.). De fleste ikke-børsnoterte selskaper må bruke teknikker der en vurderer framtidig inntjening, for å finne en markedsverdi for selskapet. Volatiliteten må også beregnes ved å gjøre antakelser om fremtidige svininger ved hjelp av historiske svingninger i resultatet.

Den verdien som fastsettes på tildelingstidspunktet, vil ikke senere bli endret. Kostnadsføringen vil dermed ikke være påvirket av om opsjonen øker eller synker i verdi etter tildelingen, eller til og med anses å være ”out-of-the-money” på utøvelsestidspunktet. Bakgrunnen er at det er formuesoverføringen på tildelingstidspunktet som er vederlaget for de ansattes arbeidsinnsats. Etter tildelingen er deltakerne i opsjonsordningen i realiteten eiere av en andel av egenkapital i selskapet siden de har rett til å ta del i en fremtidig verdistigning. Verdiendringer i opsjonen etter tildelingstidspunktet hvor den ansatte er indirekte aksjonær i selskapet er derfor den ansattes risiko/fordel, og det blir derfor ikke en kostnad for selskapet.

Er virkelig verdi av opsjoner umulig å måle på en tilstrekkelig pålitelig måte, skal opsjonenes egenverdi legges til grunn for regnskapsføringen. Kostnadsføringen vil i slike tilfeller være ulik den ved bruk av hovedregelen om måling til virkelig verdi som også tar hensyn til tidsverdien. Ved hver regnskapsavleggelse skal opsjonens egenverdi måles på nytt. Dersom verdien av den underliggende aksje synker skal tidligere kostnadsføring reverseres. Dette innebærer at totalt sett resultatføres er virkelig verdi av opsjonen målt på utøvelsestidspunktet. For opsjoner som ikke utøves vil all tidligere kostnadsføring reverseres, selv om opsjonene hadde en egenverdi ved tildelingen og/eller i løpet av opptjeningsperioden.

Aksjeverdibasert betaling forøvrig

Opsjoner til andre parter enn ansatte (f.eks vareleverandører, konsulenter og leverandører av anleggsmidler) som gjøres opp i egenkapital skal som utgangspunkt verdsettes til verdien av de tjenester og varer selskapet mottar, og ikke verdien på selve egenkapitalinstrumentet.

Verdsettingen skal da skje på transaksjonstidspunktet, som vil si det tidspunktet selskapet mottar tjenesten eller overtar risiko og kontroll med varen. Utenfor ansettelsesforhold vil det ofte eksistere en markedspris for varer og i mange tilfeller også for tjenester, og det er derfor en presumpsjon for at verdimåling basert på verdien av varene og tjenestene er den mest pålitelige.

Unntak:
I enkelte sjeldne tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å måle verdien av de tjenester selskapet mottar med tilstrekkelig grad av pålitelighet. I slike tilfeller skal verdsettelsen skje på bakgrunn av virkelig verdi av vederlagsopsjonene målt på transaksjonstidspunktet. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der vederlaget til konsulenter er sammensatt og består av ulike elementer av kontanter, gjeld og egenkapitalinstrumenter. IFRS 2 presiserer at det kun er i sjeldne tilfeller at denne metoden for måling av verdien av opsjonene kan anvendes, og at den kun kan anvendes dersom foretaket tilbakeviser antakelsen om at virkelig verdi beregnet med utgangspunkt i de mottatte varer og tjenester kan estimeres på en pålitelig måte.

Stikkord: enkeltpersonforetak, selvstendig næringsdrivende, kommandittselskap

Verdimåling av oppgjør i kontanter

Betingelser i opsjoner mv

Noteinformasjon