Kontohjelp

Aksjer og egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) er verdipapirer i tilknytning til aksjeselskapers aksjekapital eller sparebankers grunnfond. Egenkapitalbevis gir ikke rett til eierskap i sparebankene, men gir rett til utbytte av bankens overskudd. I det følgende omtales bare aksjer, men reglene gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis, jf. skatteloven § 5-14 (2).

Den fordel som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte/pensjonister erverver aksjer vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Dette gjelder uavhengig av om aksjen erverves ved kjøp eller ved tegning av nye aksjer. Fordelen utgjør som hovedregel differansen mellom salgsverdien for aksjen på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen.

Aksjene skal i utgangspunktet verdsettes til antatt salgsverdi. Dersom aksjenes reelle salgsverdi ikke kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra børsverdi, notering på meglerliste eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 5-14-1.

Har ansatte i et aksjeselskap fått tilbud om erverv av aksjer i selskapet etter en generell ordning i bedriften, jf. skatteloven § 5-14 (1) bokstav a, fastsettes fordelen til:

Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan ikke overstige kr 3000 per person per år. Har en arbeidstaker flere ganger i løpet av året ervervet aksjer til underkurs, må kjøpene sees i sammenheng ved fastsettelsen av den skattefrie fordelen. Beløpsbegrensningen på kr 3000 gjelder den totale fordel som kan oppnås skattefritt i løpet av ett inntektsår. Dette gjelder enten det er flere erverv hos samme arbeidsgiver eller erverv hos flere arbeidsgivere.

For å oppnå reduksjonen i den skattepliktige fordelen (20 %, maks kr 3000) er det en forutsetning at tilbudet om erverv av aksjer gis til alle ansatte i bedriften etter en generell ordning. Skal tilbudet også omfatte pensjonister, må det i utgangspunktet omfatte alle pensjonistene. Reduksjonen i den skattepliktige fordelen vil også gjelde for hver ektefelle, forutsatt at begge er ansatt i virksomheten. Styremedlemmer som ikke er ansatt omfattes imidlertid ikke av denne regelen.

Bedriften kan i en generell ordning kreve at ansatte har vært i bedriften en viss tid, og at aksjene, i rimelig utstrekning, fordeles i forhold til ansiennitet, jf. skatteloven § 5-14 (1) bokstav c. Kravet om en generell ordning er ikke til hinder for at de ansatte får tegne aksjer proporsjonalt med lønnens størrelse, jf. FIN 14. november 1985 i Utv. 1985 side 674.

Den generelle ordningen gjelder også når ansatte i datterselskap erverver aksjer i morselskapet. Som morselskap anses selskap som eier mer enn 9/10 av aksjene i datterselskapet, og som har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf. skatteloven § 5-14 (1) bokstav b. Reglene gjelder også ved erverv av aksjer i et utenlandsk morselskap.

Fordelen skal innrapporteres det år aksjene mottas eller på det tidligere tidspunkt aksjene kunne vært mottatt (kontantprinsippet). Aksjene anses mottatt på det tidspunktet den ansatte blir eier, og dermed får råderett over eller rettigheter etter aksjene.

Fordel som ikke overstiger 20 % av salgsverdien (maks. kr 3000 per år) er skattefri og er ikke omfattet av arbeidsgivers opplysningsplikt, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-2 (1) første punktum.