Generelt

Ved omsetning av varer og tjenester, jfr. mval. § 3-1, skal merverdiavgiften fastsettes ut i fra et nærmere angitt beregningsgrunnlag, jfr. mval. § 4-1 og mval. § 4-2.

Hvilken avgiftssats som skal benyttes avhenger av hvilken vare og/eller tjeneste som omsettes. I tilfeller hvor ytelsen består av flere varer og tjenester, og disse har ulik avgiftssats må det foretas en konkret vurdering av om det er en selvstendig ytelse eller om det foreligger en helhetlig sammensatt ytelse, hvor hovedytelsen bestemmer avgiftsstatus ("smitteeffekten"), som omsettes. Dette vil påvirke hva som skal anses som beregningsgrunnlaget til hvilken avgiftssats.

Hovedytelseslæren (smitteeffekten)

Hovedytelseslæren er begrepet som oftest benyttes når det er snakk om levering av varer/tjenester som består av elementer med ulik avgiftsstatus, men hvor hovedytelsens avgiftsstatus "smitter" til de andre ytelsene. Det er kun noen få særregler, som er lovregulert.

Hovedytelseslæren, også kalt "smitteeffekten", er utviklet gjennom praksis i EU-domstolen. Domstolen har presisert at hver leveranse som utgangspunkt må anses selvstendig og uavhengig, samtidig som den også understreker at en leveranse som økonomisk fremstår som én ytelse ikke må «kunstig splittes opp». I vurderingen av om det foreligger en eller flere tjenester skal man bl.a. vurdere følgende momenter:

  • Kundens mål (gjennomsnittskundens hovedformål)
  • Ytelsens særpreg
  • Prising
  • Kvalitet
  • Profilering

Se flere detaljer om punktene i mva håndboken og omtale av konkrete omkostninger ved hovedleveransen nedenfor.

For alle tilfeller, utover lovregulerte særregler, må det foretas en konkret helhetsvurdering i hvert tilfelle av momentene som er nevnt ovenfor.

Særregler

Merverdiavgiftsloven har noen få lovregulerte tilfeller hvor tilleggsytelser, som isolert sett er avgiftspliktig, unntas fra avgiftsplikt når de leveres som et ledd i en unntatt tjeneste. Dette gjelder:

  • Utleie av fast eiendom, jf. mval. § 3-11 (1).
  • Undervisningstjenester, jf. mval. § 3-5 (2).
  • Sosiale tjenester, jf. mval. § 3-4 (2).
  • Helsetjenester, jf. mval. § 3-2 (4),

Selvstendige ytelser

Selvstendige ytelser er ytelser med ulik avgiftsstatus som leveres samtidig, men hvor det ikke finnes noen hovedytelse. Det vil si at de ulike ytelsene skal avgiftsberegnes til sine respektive avgiftssatser. Dette gjelder uavhengig av om de faktureres samlet eller ikke.

Synsprøver

Synsprøver som ytes av optiker er å anse som ytelse av selvstendige tjenester som faller utenfor merverdiavgiftsloven, og ikke som omkostninger som skal regnes med i avgiftsgrunnlaget ved optikers salg av briller/kontaktlinser.

Pakkereiser og eventer

Pakkereiser

For pakkereiser skal hver tjeneste som leveres beregnes med tilhørende merverdiavgiftssats. Dette innebærer at f.eks. persontransport innenlands og hotellovernatting beregnes med lav sats, leiebil og servering beregnes med høy sats og at omvisningstjenester ikke skal avgiftsberegnes da slike tjenster er unntatt merverdiavgift. Se SKD 050106 - Beregningsgrunnlag ved pakkereiser. Mva håndboken uttaler følgende om pakkereiser: "Videre har ytelser som inngår pakkereiser, typisk persontransport, overnatting, servering og guiding, så langt vært ansett som selvstendige ytelser. I Skattedirektoratets brev av 5. januar 2006 til Norges Turbileierforbund avvises det således at man ved salg av pakkereiser som inneholder avgiftspliktige ytelser med ulike satser, samt både avgiftspliktige og unntatte ytelser, sjablongmessig kunne la hele vederlaget bli avgiftsberegnet med redusert sats. Vederlaget må således splittes i en avgiftspliktig og avgiftsfri del, og dersom det inngår ytelser med ulike satser, må den avgiftspliktige delen av vederlaget splittes opp i henhold til de aktuelle satsene".

Se egne punkter for omtale av påslag og rabatter knyttet til pakkereiser.

Skatteetaten deler mer av sitt syn og aktuelle vurderingsmomenter i artikkelen "Merverdiavgiftsmessig behandling av ytelser som omsettes samlet" i Skatteinfo 3/2022. Det trekkes frem et eksemepel med en båttur med omvisning og mat, hvor konklusjonen er at maten må splittes ut, mens båtturen og omvisningen anses som en tjeneste. Dette begrunnes i at omvisningen skjer ombord i båten, hvor gjestene skal fraktes til ulike destinasjonene som skal vises frem, kan neppe omvisningen omsettes uten båtturen. I et slik tilfelle vil omvinsningen og båtturen fremstå som intergrerte og nødvendige for hverandre, og tjensten skal ikke splittes. Det må i slike tilfeller da vurderes om turen skal klassifiseres som en avgiftspliktig transsporttjenste eller en avgiftsunntatt omvisningstjeneste. Les mer om vurderingsmomenter i avsnittet "Hovedytelseslæren".

Eventer, konferanser o.l

Det klare utgangspunkter er at typiske "eventer" som består av en rekke ulike elementer, som f.eks hotell, underholdning, transport, mat/drikke mv. skal behandles som selvstendige ytelser og splittes når det gjelder mva behandlingen. Bakgrunnen for dette er at det er vanskelig å identifisere en hovedytelse i denne type ytelser.

Pakkereiser i utlandet

I de tilfeller det omsettes pakkereiser i Norge, hvor de underliggende tjenestene leveres i utlandet skal det ikke beregnes merverdiavgift, ettersom levering skjer utenfor norsk merverdiavgiftsområdet, se SKD 050304.

Et eventuelt formidlingshonorar er i slike tilfeller fritatt for merverdiavgift. Formålet med fritaket er å unngå konkurransevridning til fordel for utenlandske formidlere av slike tjenester, som norske kjøpere kunne tenkes å benytte. For å unngå slik konkurransevridning gir bestemmelsen fritak for merverdiavgift for de tjenestene som vanligvis ytes av reisebyråer. Les mer om formidling av tjenester som leveres utenfor mva området i eget tema.

Fakturagebyr, fraktkostnader og påslag

Fakturagebyr

Fakturagebyr er en del av vederlaget i forbindelse med omsetning av en vare eller tjeneste, og skal således med hensyn til regnskapsføring/beregning av merverdiavgift behandles på samme måte som den øvrige delen av vederlaget, jfr. mval § 4-2 (1) bokstav b.

Skattekontoret har i uttalelsen, Fakturagebyr og merverdiavgift konkretisert at i tilfeller med omsetning som bare delvis faller innenfor merverdiavgiftsloven og/eller omsetning med forskjellige merverdiavgiftssatser må fakturagebyret splittes/relateres til de ulike tjenestene. De presiseres at det er de underliggende forholdene/de rettslige grunnlagene for fakturagebyret som skal være utgangspunktet for fordelingene, ikke omsetningen.

Fraktkostnader

Fraktkostnader (porto) skal med i avgiftsgrunnlaget når den er selgers/tjenesteyters omkostning ved oppfyllelsen av avtalen, med mindre det er snakk om masseforsendelser, jfr. mval. § 4-2 (1) og omtale i mva håndboken.

Ved frakt av varer med ulik mva sats antar Dib at dette skal behandles på tilsvarende måte som fakturagebyr, jfr. omtale over, under forutsetning av at det er selgers omkostning ved oppfyllelse av avtalen. Det vil si en forholdsmessig allokering av frakten i forhold til de underliggende forholdene/rettslige grunnlagene. Som beskrevet i omtalen av fakturagebyr bør ikke omsetningen være utgangspunktet for allokeringen. Når det gjelder frakt kan det tenkes at f.eks vekt eller størrelse er en fornuftig fordelingsnøkkel. Det sentrale er at frakten fordeles på en naturlig måte i forhold til varene som leveres og at det ikke allokeres på en måte som har til hensikt å oppnå lavest mulig mva sats.

Påslag

I KMVA 5430 som blanet annet omhandler fortjeneste på pakkereiser mente Fylkesskattekontoret at påslaget på de enkelte elementer måtte fordeles jevnt, og at påslag ikke kun skulle gjelde den del av omsetningen som var unntatt fra avgiftsplikt. Avgiftssubjektet kan ikke velge å henføre hele sin fortjeneste til ytelser som ikke skal avgiftsberegnes. Se også omtale i mva håndboken under emneknaggen "Vederlaget - krav om jevn fordeling".

Krav til faktura

Avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, salg som nevnt i bff. § 5-1-1 første ledd nr. 7, samt salg som er unntatt merverdiavgiftsloven etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 3, skal fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder dersom avgiftspliktig omsetning avgiftsberegnes etter forskjellige satser, jfr. bff. § 5-1-5.

Skattedirektoratet legger i SKD 090210 til grunn at det ikke er et krav om å spesifisere merverdiavgift for hver varelinje. Salgsdokumentet må imidlertid innrettes slik at det ikke er tvil om hvilke varelinjer som skal avgiftsberegnes med hvilke satser, ev. varelinjer hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift.

Stikkord: prosent, lagar, moms, mva

Hva inngår i beregningsgrunnlaget?

Byttehandel

Interessefellesskap