Generelt
Hva inngår i beregningsgrunnlaget?
Beregningsgrunnlaget for merverdiavgift reguleres i mval. § 4-1 og § 4-2. Type varer og/eller tjeneste og en vurdering av om det er omsatt en sammensatt ytelse med en hovedytelse eller en sammensatt ytelse bestående av flere selvstendige ytelser vil avgjøre hvilken mva sats som skal benyttes ved beregning av avgiften, basert på det fastsatte beregningsgrunnlaget.
Vederlaget
Hovedregelen og det klare utgangspunktet er at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift er det vederlaget selgeren oppnår for den avgiftspliktige omsetningen. Det vil normalt si det beløp som kjøper og selger har blitt enige om skal betales for en avgiftspliktig levering. For at vederlaget skal være bindende som avgiftsgrunnlag for staten, må det imidlertid dreie seg om et reelt vederlag for en reell omsetning.
Mva håndboken trekker frem enkeltsaker og eksempler på hva kan anses som vederlag og ikke (ikke uttømmende).
Eksempler på hva som anses som vederlag:
- Gjeldsovertakelse
- Premier i entrepriseforhold
- Kranselagpenger
- Valutaregulering
- Prisavslag
Eksempler på hva som ikke anses som vederlag:
- Inkasso og purregebyr
- Utlegg
- Forsinkelsesrenter
- Offentlige tilskudd
- Erstatning
- Tips direkte til servitør
Unntak
Følgende skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget (ikke uttømmende liste), jfr. mval §4-1 (2):
- Godtgjørelse for utlegg pådratt i kjøpers navn og for kjøpers regning
- Lovbestemt inkasso- og purregebyr
- Forsinkelsesrenter etter forsinkelseloven
Oppregningen er ikke uttømmende, og det vil bero på en konkret vurdering i hver enkelt sak om en omkostning utgjør en del av vederlaget og dermed inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.
Omkostninger knyttet til hovedytelsen
Mval. § 4-2 omhandler regulering av hvilke kostnader som skal med i beregningsgrunnlaget og ikke, utover det som er angitt i mval. § 4-1.
Dette betyr at en kostnad som har en høyere avgiftssats, lavere avgiftssats eller en kostnad som er fritatt eller unntatt fra avgiftsplikt får den samme avgiftsstatus som den leverte vare eller tjeneste. Denne bestemmelsen har ofte blitt kalt for smitteregelen. Det er sikker praksis at en ikke kan unngå avgift på slike omkostninger ved at de faktureres særskilt. Kostnader til emballasje, forsendelse (porto, transport) og forsikring er eksempler på denne type kostnader. Reisekostnader og kostnader til overnatting skal medtas i avgiftsgrunnlaget med mindre kjøper ordner dette selv.
I tillegg til selve vederlaget skal alle kostnader ved oppfyllelsen av avtalen også inngå i beregningsgrunnlaget. Det har ingen betydning om de inngår i vederlaget, eller om det kreves særskilt betaling for dem. jfr. mval. § 4-2. Opplistningen er ikke uttømmende.
Eksempler på kostnader som er omkostning:
- Tollavgift og andre avgifter (unntatt engangsavgift på motorvogner m.v)
- Tilknytningsavgifter, gebyrer og andre beløp som påløper ved leveringen
- Auksjonssalær, provisjoner e.l
- Porto/fraktkostnader som selger påkoster
- Fakturagebyr
- Forsikring (selger forsikrer for egen regning)
- Reiseutlegg (så lenge det ikke er kjøper som bestiller og betaler i eget navn)
En vurdering av slike kostnader vil i mange tilfeller bero på en konkret vurdering av de forhold som er avtalt. Se også omtale og momenter i mva håndboken.
Eksempler på kostnader som ikke anses som omkostning:
- Offentlige gebyrer (normalt ikke).
- Engangsavgift på motorvogner
- Hentegebyr fra utleiefirma
- Varekjøpers forsikringspremie på grunnlag av avtale direkte med forsikringsselskapet
Kostnader som er særskilt omtalt i forskrift:
- Kredittkostnader som er særskilt oppgitt i salgsdokument og gjelder kreditt over 30 dager regnet fra utløpet av leveringsmåneden, jfr. fmva § 4-2-1
- Leasingselskapers kostnader til ansvarsforsikringspremie, jfr. fmva. §4-2-2
- Produktavgift og salgsavgift til fiskesalgslag, ved fiskeres omsetning av fisk gjennom salgslag til registrerte videreforhandlere, jfr. fmva. § 4-2-3
Rabatter og lignende
Forhåndsavtalte, betingede rabatter gitt direkte i forbindelse med salget, kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget i den utstrekning de er blitt effektive, jfr. mval. § 4-2 (2) og omtale i mva håndboken.
Rabattkort
Skattedirektoratet har lagt til grunn at salg av rabattkort, som gir kjøperen rett til rabatt på gitte varer eller tjenester fra ulike leverandører, må anses som en egen tjeneste (avgiftspliktig rabattrettighet), ikke en forhåndsbetaling av de underliggende varene/tjenestene. Dette innebærer at vederlaget for kortet skal avgiftsberegnes med alminnelig sats etter mval. § 5-1 uten hensyn til om kortet brukes til å kjøpe ytelser som skal behandles annerledes, f.eks. med redusert sats etter mval. §§ 5-2 til 5-11.
Rabatter pakkereiser
mva håndboken henviser til brev av 5. januar 2006 til Norges Turbileierforbund hvor Skattedirektoratet omtaler rabatter/prisreduksjoner på «pakkereiser» bestående av ytelser med ulik avgiftsstatus. Det presiseres her at det som utgangspunkt må skje en forholdsmessig reduksjon av avgiftsgrunnlaget. Rabatten/prisreduksjonen må fordeles på de ulike ytelsene, og det vil ikke være anledning til å henføre hele eller en uforholdsmessig stor del av rabatten til den avgiftspliktige delen av pakken. Dersom en reduksjon av prisen på én eller flere utvalgte ytelser kan forklares kommersielt, vil det imidlertid ikke være naturlig å tale om «rabatt». I så fall må en rabattordning, som ikke er basert på forholdsmessighet, også kunne godtas.