Innledning

Buskap er en gårds besetning av husdyr, og brukes oftest om storfe og småfe, men kan også benyttes om andre husdyr.

Temaet tar for seg følgende dyr:

  • Storfe
  • Hester
  • Griser
  • Sauer og geiter
  • Fjørfe
  • Pelsdyr
  • Enkelte andre dyr

Skatt

Salg av buskap er skattepliktig inntekt, jf sktl. § 5-1 og § 5-30. Dette gjelder også ved opphør av jordbruksdrift og salg i forbindelse med salg av gården.

Buskap omfattes skattemessig av reglene for varebeholdning, jf sktl § 8-1 fjerde ledd. Avlsdyr og melkedyr anses også som omløpsmidler.

Ifølge takseringsreglene § 3-1-4 skal beholdingen av buskap verdsettes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Husdyr av eget oppal skal i prinsippet verdsettes til selvkost (tilvirkningskost), se Skatte-ABC. I praksis benyttes verdier som årlig fastsettes i takseringsreglene, og satser for verdsettingen av dyr av eget oppal framgår av takseringsreglene § 3-1-4.

Ifølge FSFIN § 14-5-3 verdsettes innkjøpt buskap til fornyelse eller utvidelse av egen buskap etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi ifølge takseringsreglene § 3-1-4.

Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn, ref takseringsreglene § 3-1-4. Egentilvirkede varer, eksempelvis eget oppal av husdyr faller inn i denne kategorien. Verdi av eget arbeid ved oppdrettet skal ikke medregnes ifølge Skatte-ABC "Jordbruk / formue" og Skatte-ABC "Varebeholdning / tilvirkningsverdi". Dette er for eksempel fôring, stell og fôrproduksjon.

Verdsettelse av buskap ved senere balanse reguleres i takseringsreglene § 5-2. Se nærmere om dette under Verdsettelse av den enkelte type buskap.

Ifølge Skatte-ABC punkt 10.10 føres buskap ved inntektsfastsettingen i inngående og utgående beholdning med de verdiene som brukes ved formuesfastsettingen. Endringen i verdiene påvirker derved inntekten. Verdsetting av formuesverdien av buskap er nærmere omtalt i pkt. 8.4 i Skatte-ABC samt i punktene nedenfor.

For pelsdyr og reindrift gjelder egne regler for tidfesting av inntekten.

Den årlige sluttbalansen (utgående balanse) blir uten endringer å regne som åpningsbalanse (inngående balanse) for det påfølgende regnskapsår. Dersom skattemyndighetene har endret balanseverdiene med endelig virkning, skal skattyteren gjennomføre tilsvarende rettinger i regnskapet.

Verdsetting av den enkelte type buskap i åpningsbalanse og senere balanse

Storfe
Ved åpningsbalanse:

Storfe skal føres opp i åpningsbalansen i grupper etter art, kjønn og alder (ved overføring uten kontinuitet):

  • Kuer føres ifølge takseringsreglene § 5-1-2 opp med gjennomsnittlig slakteverdi med tillegg av 15 %. Høyere antatt salgsverdi basert på størrelse, alder, kvalitet og drektighetsgrad må dokumenteres.
  • For kviger, kalver og okser finnes ifølge takseringsreglene § 5-1-2 enhetsprisen for hver gruppe på grunnlag av antatt salgsverdi for det enkelte dyr.

Ved overføring med kontiuitet (overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg) skal gavemottaker tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjektene, jf. sktl § 9-7 første til tredje ledd.

Ved senere balanse:

Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, skal ifølge takseringsreglene § 5-2 ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse storfe over 2 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse.

Nye dyr av samme slag som er nevnt over og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting. Se takseringsreglene § 3-1-4.

Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf.avsnitt over, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter fastsatte forholdstall. Se takseringsreglene § 5-2 for prosentsats som skal benyttes.

Innkjøpte dyr av samme slag til fornyelse og utvidelse av egen buskap, verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal.

Fôringsdyr og ungdyr innkjøpt med tanke på salg som slakt eller omsetning som livdyr, verdsettes til innkjøpspris med tillegg av beregnede fôrutgifter mv. fram til årsskiftet (tilvirkningsverdien).

Hester

Hester føres opp enkeltvis med navn, alder og antatt salgsverdi, ved åpningsbalansen, jf takseringsreglene § 5-1-2

Hester deles opp i tre kategorier:

  1. Trav- og galoppsport - jf takseringsreglene § 3-1-4 6. avsnitt skal trav- og galopphester føres opp med antatt salgsverdi. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.
  2. Andre hester (innkjøpt) - verdsettes til salgsverdi.
  3. Eget oppal og innkjøpte hester til bruk i virksomhet (ikke trav- og galopp) - fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Verdien av slike voksne hester blir stående uendret inntil realisasjon.

Satser finner du i takseringsreglene § 3-1-4 6. avsnitt

Griser

Ved åpningsbalanse jf. takseringsreglene § 5-1 skal det for griser over 2 måneder finnes enhetsprisen for hver gruppe på grunnlag av antatt salgsverdi for det enkelte dyr. Smågriser verdsettes etter en felles enhetspris innen hver gruppe, beregnet på grunnlag av antatt salgsverdi.

Ved senere balanse skal ifølge takseringsreglene § 5-2 dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse avlsgriser over 1/2 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse i første punktum.

Nye dyr av samme slag som er nevnt over og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting. Se takseringsreglene § 3-1-4.

Sauer og geiter

Ved åpningsbalanse, jf takseringsreglene § 5-1, skal sauer og geiter verdsettes etter en felles enhetspris innen hver gruppe, beregnet på grunnlag av antatt salgsverdi.

Ved senere balanse skal ifølge takseringsreglene § 5-2 dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse geiter over 9 måneder og sauer som var over 1 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse i første punktum.

Nye dyr av samme slag som er nevnt over og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting. Se takseringsreglene § 3-1-4.

Fjørfe

Ved åpningsbalanse jr takseringsreglene § 5-1 skal fjærfe verdsettes etter en felles enhetspris innen hver gruppe, beregnet på grunnlag av antatt salgsverdi.

Ved senere balanse skal ifølge takseringsreglene § 5-2 dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse gjess, ender og kalkuner som var over 1 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse i første punktum.

Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting. Se takseringsreglene § 3-1-4.

Verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, verdsettes til slakteverdi, jf FSFIN § 14-5-3. Se takseringsreglene § 3-1-4 for slakteverdien. Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

Pelsdyr

Satsene i takseringsreglene § 3-1-4 punkt 5 skal nyttes ved fastsetting av formuesverdier på levende dyr og usolgte skinn.

Aksjeselskaper skal ifølge takseringsreglene § 3-1-4 punkt 5 ved fastsettingen bruke satsene både på levende dyr og skinn som ikke er solgt. Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper skal ved fastsettingen bare bruke satsene på markedsførte skinn som ikke er solgt. Tilvekst av egne dyr skattlegges først ved salg, regulering av varelager foregår derfor mot egenkapitalkonto ved årsslutt.

Andre dyr

Ved åpningsbalanse skal andre husdyr føres opp i grupper etter art, kjønn og alder ifølge takseringsreglene § 3-1-4 .

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for fastsettingen av inntekt, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a, jf takseringsreglene § 3-1-4.Tilvekst på rein skattlegges først ved salg, regulering av varelager foregår derfor mot egenkapitalkonto ved årsslutt.

Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon

Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av buskapen (for eksempel ekstraordinær nedslaktning), se emnet «Betinget skattefritak» i Skatte-ABC.

Reglene gjelder også buskap på gårdsbruk når realisasjonen omfatter minst 25 % av det enkelte dyreslag regnet etter omsetningsverdi, jf. sktl § 14-70 sjette ledd.

Når nedslakting av buskap på gårdsbruk som omfattes av sktl. § 14-70 sjette ledd pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet gjelder også et betinget skattefritak, jf. sktl § 14-70 sjuende ledd. Her er det intet krav om at en viss andel av hvert dyreslag slaktes.

Gevinst ved realisasjon av hel buskap ved opphør av driftsgren

Om overføring av gevinst ved realisasjon av hel buskap ved opphør av driftsgren til gevinst- og tapskonto, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon» i Skatte-ABC.

Merverdiavgift

Omsetning av alle varer og tjenester skal etter hovedregelen legge alminnelig sats til grunn, se mval. § 3-1 og mval. § 5-1.

Ifølge Merverdiavgiftshåndboken § 5-2 annet ledd så anses ikke levende dyr som næringsmiddel. Det betyr at salg av dyr til slakteri skal omsettes med alminnelig sats, mens salg fra slakteri skal omsettes med redusert sats dersom vilkårene i merverdiavgiftsforskriften § 5-2-1 ellers er oppfylt.

Omsetning av varer og tjenester (for eksempel varelager, driftsmidler og lignende) som ledd i overdragelse av virksomhet eller del av virksomhet til ny innehaver er fritatt fra merverdiavgift, jf. mval § 6-14. Se også Merverdiavgiftshåndboken § 6-14 samt temaet om virksomhetsoverdragelse. Salg av buskap sammen med eiendom under ett, ved at hele eller deler av næringen overdras og drives videre på omtrent samme måte hos nye eier, anses derfor som avgiftsfritt. Tilsvarende gjelder for overdragelse av buskap dersom buskapen inngår som et ledd i senere overdragelse av virksomheten.

Salg av buskap, maskiner og annet driftsløsøre i forbindelse med bortforpaktning etter mval § 2-3 annet ledd, er fritatt fra merverdiavgiftsplikt etter Merverdiavgiftsloven § 6-14, jf. enkeltsak KMVA 1341 av 24. november 1981 (SKD)

Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på. Det gis tilskudd til både husdyr og dyr på beite, samt . Se nærmere regulering i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Hovedregelen er at offentlig tilskudd som utbetales direkte til avgiftspliktig selger/tjenesteyter ikke kan anses som en del av vederlag for omsetning, og derfor ikke skal tas med i avgiftsberegningen, jf Mva-håndboken § 1-3.

Tilskuddene er ikke avgiftspliktig og blir utbetalt uten merverdiavgift. De skal heller ikke rapporteres inn i omsetningsoppgaven post 1.

Regnskap

Buskap er å anse som varelager. Ifølge rskl. § 5-2 skal omløpsmidler, herunder varelager, vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp).

Se nærmere omtale av den regnskapsmessige behandlingen av varelager.

Kjøp av buskap

KontoKontonavnMva kodeD/K
4600Kjøp av buskap1Debet
LeverandørkontoKredit
1450Lagerbeholding av buskapDebet
4690Beholdingsendring buskapKredit

Kilde for kontonummer til bruk i Landbruk: NIBIOs kontoplan for landbruksregnskap

Egen oppdrett av buskap

Se nærmere om regnskapsmessig behandling av varer under tilvirkning.

KontoKontonavnMva kodeD/K
1450Lagerbeholding av buskapDebet
Diverse kontoer hvor tilvirkningskosten er bokførtKredit

Kilde for kontonummer til bruk i Landbruk: NIBIOs kontoplan for landbruksregnskap

Salg av buskap

KontoKontonavnMva kodeD/K
1450Lagerbeholding av buskapKredit
KundekontoDebet
3050Salg av buskap3Kredit
4690Beholdningsendring buskapDebet

Kilde for kontonummer til bruk i Landbruk: NIBIOs kontoplan for landbruksregnskap