Kontohjelp

Hvorfor dagmulkt

Fordi dagmulkt er et bestemt beløp fastsatt på forhånd, kan vi si at dagmulkt er en form for standardisert eller normalisert erstatning. Et særpreg for dagmulkt er at den kan påløpe uten at de vanlige, rettslige vilkår for erstatningsplikt er oppfylt. Det er tilstrekkelig at leveringsfristen er utløpt, men det må heller ikke foreligge spesielle hindringer eller andre fritaksgrunner for leverandøren, for eksempel at fristutsettelse er gitt. Den som har rett til å motta en dagmulkt, behøver dermed ikke bevise å ha lidt et økonomisk tap på grunn av forsinkelsen, eller bevise at det foreligger et erstatningsgrunnlag, slik som uaktsomhet.

Dagmulkt virker som en negativ konsekvens (sanksjon) for leverandøren, men dagmulkt er ikke en straff i juridisk forstand.

Dagmulkt kan virke positivt for leverandøren fordi dagmulkten er en begrensning til et bestemt beløp. Dagmulkt er dermed en ansvarsbegrensning i de tilfellene hvor den skadelidte/kunden/mottageren har et større økonomisk tap enn dagmulkten. I mange kontrakter er det gjort enda en begrensning av dagmulkten: til 10, 15 eller annen prosentdel av kontraktssummen dvs. av leveransens pris.

Dagmulkt er nærmere regulert bl.a. i bustadoppføringslova og i kontraktsstandardene etter Norsk Standard (forkortet til NS) for entreprenørkontrakter og andre leveranser ved bygge- og anleggsprosjekter.

I forbrukerkjøp kan utbygger ikke avtale seg bort fra dagmulkt, for eksempel ved å innta en regulering om dette i kjøpekontrakten. Bestemmelsen om dagmulkt kan altså ikke fravikes til skade for forbrukeren. Derimot er det mulig at partene blir enige om et senere overtakelsestidspunkt, og at forbrukeren på den måten frafaller sitt krav på dagmulkt etter at det er oppstått en forsinkelse, eller er klart at en forsinkelse vil komme til å oppstå.

Eksempler

Dagmulkt / dagbot ved forsinkelse av ny bolig:

Det er vanlig at man avtaler at dagmulkten skal være 1 promille av samlet vederlag. Siden dagmulkt ikke kan kreves for mer enn 100 dager, innebærer det at taket for dagmulkten blir ti prosent av det samlede vederlaget. Men man kan selvsagt avtale en høyere dagmulkt i den konkrete avtalen enn 1 promille. Derimot kan man ikke avtale lavere dagmulkt enn 1 promille. Dette kommer frem i bustadoppføringsloven § 18:

• Et krav på dagmulkt oppstår når ytelsen ikke kan leves som avtalt, se bustadoppføringsloven §§ 10 og 11

• Tilleggsfrist "Entreprenøren kan krevje lenging av avtalte fristar dersom
  a. forbrukaren krev endringar eller tilleggsarbeid som seinkar arbeidet,
  b. arbeidet blir seinka fordi forbrukaren eller nokon som forbrukaren svarer for, ikkje medverkar i samsvar med avtalen, eller arbeidet blir seinka på grunn av andre omstende som forbrukaren svarer for, eller
  c. arbeidet blir seinka på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.

  Blir arbeidet seinka på grunn av ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, har entreprenøren krav på tilleggsfrist dersom underentreprenøren ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter første ledd.

  Fristlenginga etter første ledd skal svare til den seinkinga som dei nemnde omstenda har medført, med tillegg for nødvendig avbrot i arbeidet, og med tillegg eller frådrag for ulemper eller føremoner entreprenøren har hatt av at arbeidet må utskuvast til ei anna årstid.

  Entreprenøren har berre krav på fristlenging etter første ledd dersom melding om kravet er gjeve forbrukaren utan ugrunna opphald etter at entreprenøren vart merksam på det omstendet som gjev krav på lenging."

• Hva gjør du når du skal kreve dagmulkt?
  For å kreve inn dagmulkt når ytelsen fra for eksempel en utbygger er forsinket, sender du et brev til utbygger hvor du fremsetter et krav om dagmulkt. I dette brevet kan du gjerne vise til bustadoppføringsloven § 18, som er hjemmelen for dagmulkt, samt at leverandøren nå har gått over den avtalte fristen og at forsinkelse dermed har oppstått.

Leveranse av IT-systemer:

Dersom det f.eks. skal leveres 30 butikksystemer til en butikkjede, og bare 20 av disse er levert innen fristen, vil det som regel være uproblematisk å begrense dagboten til bare å omfatte de 10 systemene som er forsinket. Men også her kan det tenkes at nytten av de leverte systemer bli begrenset så lenge ikke alle er levert. Man kan f.eks. måtte opprettholde gamle rapporteringssystemer sentralt fordi man ikke kan ta i bruk nye rapporteringsrutiner i alle enheter.

Dersom det er funksjonell sammenheng mellom de leverte og de forsinkede deler av en leveranse, blir vurderingen vanskeligere. Hvis forsinkelsen medfører at heller ikke den leverte ytelse kan nyttes som forutsatt, må man anse hele leveransen som forsinket. Hvis man f.eks. har bestilt en omfattende nettverksløsning som skal binde sammen flere driftsenheter, vil nytten av de leverte systemer være begrenset dersom selve kommunikasjonsprogramvaren er forsinket.

Mellom disse ytterpunktene kan man finne mange situasjoner som det er vanskelig å vurdere.

Det kan være ulike oppfatninger om hvilket beregningsgrunnlag som bør foretrekkes. Spørsmålet bør også vurderes ut fra hva slags leveranse det gjelder. Min vurdering er at kontraktsbestemmelser som tar utgangspunkt i hele kontraktssummen gir det enkleste utgangspunktet for beregningen. Videre fører det til at problemene plasseres hos den som bør ta hånd om problemene, nemlig den som faktisk har misligholdt kontrakten. Det vil da være leverandøren som må påvise at kunden har en slik nytte av de leverte deler at det gir grunnlag for å nedsette dagbot. Det blir ikke kunden som må påvise at han ikke har nytte av det som er levert, og at det derfor skal regnes dagbot også for den delen av ytelsen som er levert.