Oppstartkostnader

Sykepenger og sykepengeforsikring

Frivillig yrkesskadetrygd for selvstendig oppdragstakere

Utgifter til behandlingsforsikring og bedriftshelsetjeneste

Kostnader til mobiltelefon, bredbånd, telefon

Hjemmekontor

MVA
1 Fradragsberettiget innenlands inngående mva, 25 %
Konto
6300 Leie lokale
Debet
6490 Annen leiekostnad
Debet

Satser

Standardfradrag for hjemmekontor

Skatt

Som næringsdrivende (ofte kalt ENK eller EPF) kan man ha rett til fradrag for kostnader til hjemmekontor. Med hjemmekontor menes eget/egne rom i hjemmet som utelukkende benyttes i inntektserverv, f.eks. rom som er innredet til lege- eller tannlegekontor, frisørsalong, lager, familiebarnehage mv. Kombinert bruk av et rom i boligen til arbeidsrom og for eksempel stue eller soverom, kommer ikke inn under reglene for hjemmekontor og gir ikke rett til fradrag.

Den næringsdrivende kan ikke kreve fradrag for en stipulert markedsleie for bruk av deler av egen bolig i næringsvirksomheten. Dette fordi en næringsdrivende (ENK'et eller EPF*et) ikke kan inngå leieavtale med seg selv (privatpersonen). En næringsdrivende og privatpersonen som eier og driver virksomheten er ett og samme rettssubjekt, i motsetning til hva som er tilfelle der næringen drives i et aksjeselskap.

For at den næringsdrivende skal ha rett til fradrag for hjemmekontor er det en del kriterier som må oppfylles.

Det skilles her mellom tre typer boliger:

  • fritaksbehandlet,
  • regnskapsbehandlet og
  • leid bolig.

For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget, jf. sktl. § 6-30 (1) og takseringsreglene § 1-3-26 tredje ledd.

Fritaksbehandlet bolig

Standardfradrag

Hjemmekontor i fritaksbehandlet bolig, herunder andelshavers leilighet i boligselskap, gis et standardfradrag jf takseringsreglene § 1-3-26 første ledd. Fradraget skal ikke reduseres selv om skattyter har bodd i huset en del av året eller kun brukt hjemmekontoret en del av året.

Fradrag for faktiske kostnader

Alternativt til standardfradraget kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen (hjemmekontoret) jf. takseringsreglene § 1-3-26 annet ledd. Du kan altså fradragsføre en forholdsmessig del av kostnadene til f.eks. strøm, ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter, som refererer seg til hjemmekontoret. Dersom slike kostnader ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen, fordeles kostnadene i forhold til leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontoret mv.).

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å fastslå leieverdien av ervervsdelen. Anses boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontoret mv.) i slike tilfeller å være likeverdige, kan kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen fordeles forholdsmessig ut fra en arealfordeling mellom boligdelen og ervervsdelen. Det gis ikke fradrag for skattyterens eget eller ektefelles arbeid med renhold av arbeidsrom.

Når man krever fradrag for faktiske kostnader må det sannsynliggjøres at kostnadene refererer seg til hjemmekontoret og ikke boligdelen av huset.

For eieren gjelder ikke reglene om hjemmekontor for rom som er utleid, enten de benyttes til leietakerens ervervsvirksomhet, eller til boligformål. Dette betyr bl.a. at du ikke kan føre opp leiekostnader til deg selv når du driver enkeltpersonforetaket hjemmefra.

Se Skatte-ABC for mer info.

Føres i næringsoppgave 1 (RF-1175), post 7700.

For mer om fritaksbehandlet bolig, se Skatte-ABC.

Regnskapsbehandlet bolig

Har den næringsdrivende hjemmekontor i egen regnskapsbehandlet bolig, gis det fradrag for kostnader etter de vanlige reglene for bygninger som regnskapsbehandles. Regnskapsbehandling innebærer at inntekter ved utleie av boligen er skattepliktige og at kostnader som har tilknytning til utleieaktiviteten er fradragsberettigede.

Den delen av kostnadene som faller på hjemmekontoret føres i næringsoppgaven, disse kostnadene må trekkes ut av skjemaet for utleie av fast eiendom.

Føres i post 7700 i næringsoppgaven.

For mer om regnskapsbehandlet bolig, se Skatte-ABC.

Leid bolig

Kreves det fradrag for kostnad til hjemmekontor i leid bolig, må samlede kostnader skjønnsmessig fordeles mellom boligdelen og hjemmekontoret. Fordelingen foretas forholdsmessig ut ifra leieverdien.

Den delen av leiekostnadene som gjelder hjemmekontoret føres i post 6300 i næringsoppgaven.

Husk skatteplikt for hjemmekontor ved salg av bolig

Hvis et hjemmekontor er brukt i virksomhet, anses ikke bruken av arealet som bruk av egen bolig i forhold til sktl. § 9-3 annet ledd, slik at skattefritaket ved salg av bolig ikke gjelder for denne delen. Skattefritaket gjelder bare for den delen av boligen som er benyttet som egen bolig.

Hvis du selger boligen med hjemmekontor som er benyttet i egen virksomhet, vil altså hjemmekontorets forholdsmessige andel av gevinsten være skattepliktig, og tilsvarende vil andel av et tap være fradragsberettiget. Dersom et hjemmekontor i egen bolig tas i bruk som egen bolig (hjemmekontoret opphører og rommene blir brukt som egen bolig), vil boligen kunne selges skattefritt etter at det har gått minst et år etter bruksendringen. Dersom du unntaksvis skulle påregne at salget gir tap, vil det imidlertid være gunstig å opprettholde næringsbruken slik at tapet som kan henføres næringsdelen kan fradragsføres.

Les mer om hjemmekontor i Skatte-ABC.

Merverdiavgift

Reglene om fradrag for inngående merverdiavgift i merverdiavgiftsloven kapittel 8 gjelder også når et ENK innreder og kjøper inventar til rom i egen bolig som benyttes i avgiftspliktig virksomhet. Se nærmere i Merverdiavgiftshåndboken § 8-1. Se også Merverdiavgiftshåndboken § 8-3 første ledd g for grensedragning mot arbeid på fast eiendom som dekker boligbehov.

Ved kostnader til oppføring eller drift av hjemmekontor som brukes både privat og i avgiftspliktig virksomhet, kan kostnadene knyttet til næringsdelen fradragsføres forholdsmessig. Se nærmere i Merverdiavgiftshåndboken § 8-2 første ledd.

Merk at i Klagenemndssak 3070, Merverdigavgiftshåndboken § 8-2 ble det lagt til grunn av nemnda det ikke forelå fradragsrett for inngående avgift for utvidelse av bolig som skulle brukes i klagers virksomhet. Klagers samboer eide boligen, men kostnadene skulle deles mellom samboeren og klager. Det ble lagt avgjørende vekt på at det ikke forelå noen dokumentasjon for at utvidelsen hadde noe formål utover å dekke boligbehov for samboeren og klager.

Stikkord: enkelmannsforetak, enkeltpersonsforetak, enmannsforetak, enk, epf, enkeltmannsforetak

Kost og losji

Overtidsmat

Pensjonsordninger

Salg av enkeltpersonforetak

Årsavslutning

Årsregnskap og årsberetning