Kontohjelp

Standardtillegget og hva det omfatter

Beregningsgrunnlaget

Beregningsgrunnlaget er basert på bilens listepris den gangen den var ny. Denne listeprisen justeres så for visse faktorer. Justeringen (reduksjonen) avhenger av type bil, bilens alder og kjørelengde per år og vil bli gjennomgått nedenfor. Det vil derfor være justert listepris som er beregningsgrunnlaget for standardfordelen.

Beregningsgrunnlaget er også grundig forklart i Skatte-ABC under punktet 8.2 Beregningsgrunnlag.

Bil eldre enn tre år

Hvis bilen er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret skal beregningsgrunnlaget være 75 % av bilens listepris som ny. Listeprisen skal altså reduseres med 25 %. Dette følger av sktl. § 5-13(1) andre punktum. Denne justeringen kan kombineres med justering for høy kjørelengde, se mer om dette nedenfor.

Yrkeskjøring over 40 000 km

Når det dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Se FSFIN § 5-13-5(1) første punktum.

Reduksjon pga. kjørelengde gjelder ikke for varebiler klasse 2 og lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg.

Bilen er i tillegg eldre enn tre år:

Hvis bilen i tillegg er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret, reduseres listeprisen med ytterligere 25 prosent (= 56,25 prosent av opprinnelig listepris). Se FSFIN § 5-13-5(1) siste punktum.

Se omtale i Skatte-ABC:

• 8.2.2. Nærmere om reduksjon av beregningsgrunnlaget ved yrkeskjøring over 40 000 km
• 8.2.3. Kombinasjon av høy årlig kjørelengde og bil eldre enn 3 år

Elbil

Se eget tema om Elbil som firmabil.

Fastsetting av standardfordelen

Ifølge sktl. § 5-13(1) og satsforskriften § 5 første ledd skal standardtillegget (også kalt standardfordel eller inntektstillegg) fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny. Husk at listeprisen ofte skal justeres ned. Hvis den justerte listeprisen er høyere enn et terskelbeløp som departementet fastsetter, skal fordelen fastsettes til 30 prosent av listeprisen opp til terskelbeløpet og 20 prosent av det overskytende.

Den skattepliktige fordelen beregnes slik:

• 2025: 30 % av justert listepris inntil kr 362 300 og 20 % av overskytende
• 2024: 30 % av justert listepris inntil kr 351 700 og 20 % av overskytende

Eksempler på beregning av fordel fri bil - standardregelen (2025-tall)

Egenandel og betaling fra arbeidstaker

Standardtillegget reduseres ikke

Det følger av sktl. § 5-13(1) siste setning at vederlag for bruk av arbeidsgivers bil ikke påvirker fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Dette betyr at standardtillegget ikke settes lavere selv om arbeidstaker har betalt vederlag for den private bruken og eller dekket bilutgifter. Se mer om dette i Skatte-ABC punkt 8.10. Betaling for privat bruk. Det vil derfor være en dårlig firmabilordning om den ansatte må dekke alle/store deler av bilutgiftene selv.

Brukshindring

Standardtillegget reduseres ikke

Selv om arbeidstaker blir forhindret fra å bruke bilen i perioder pga. f.eks. sykdom, ferie, tjenestereise, militærtjeneste eller inndragelse av førerkort, kan ikke fordelsbeskatningen avkortes. Dette gjelder også hvis bilen er utilgjengelig som følge av f.eks. service og reparasjon på verksted. Se FSFIN § 5-13-6 annet og tredje ledd.

Bil til disposisjon deler av året

Disponerer arbeidstaker bilen privat bare deler av året, skal fordel fri bil beregnes for de antall hele og påbegynte kalendermåneder hvor bilen har vært til disposisjon. Se FSFIN § 5-13-6 første ledd. Det lønner seg derfor å starte firmabilordningen i begynnelsen av en måned.

Ovennevnte gjelder ikke brukshindring som nevnt i FSFIN § 5-13-6 annet og tredje ledd.

Bytte av bil i løpet av året

Hvis en arbeidstaker skifter firmabil i løpet av året og listeprisen på bilene er forskjellige, skal fordel fri bil beregnes ut i fra hele kalendermåneder og listeprisen på bilen arbeidstaker disponerer den aktuelle måneden inngår i beregningsgrunnlaget. Dersom skiftet av firmabil ikke skjer ved månedsskiftet, benyttes justert listepris for den bilen som disponeres på det tidspunktet i måneden der siste trekkberegning vanligvis forekommer. Se FSFIN § 5-13-7.

To eller flere biler til disposisjon på samme tid

Et standardtillegg for hver bil

Dersom arbeidstaker disponerer to eller flere biler privat på samme tid, skal fordel fri bil beregnes for hver av bilene etter standardregelen uavhengig av hverandre. Det har ingen betydning for beskatningen at det ut i fra arbeidstakers forhold ikke er mulig å benytte mer enn en bil om gangen av enten arbeidstaker eller noen i arbeidstakers husstand.

Ved vekselbruk, se neste punkt.

Vekselbruk av flere biler

Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgivers bilpark ikke fastslås noe bestemt tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil, beregnes standardfordelen ut fra gjennomsnittet av beregningsgrunnlagene for de bilene som den ansatte har tilgang til. Denne vurderingen må da gjøres av arbeidsgiver ved trekkbehandling i hver periode.

Flere arbeidstakere bruker en bil/samme bil

Når flere arbeidstakere disponerer den samme bilen til privat bruk, og de ikke har noen annen firmabilordning enn denne, fordeles fordelen forholdsmessig på hver arbeidstaker etter faktisk bruk. Det skal ses bort fra perioder hvor bilen eventuelt har stått udisponert. Se emnet Bil - Privat bruk under punkt 8.7 Flere bruker samme bil i Skatte-ABC.

Innrapportering

Fordelen en arbeidstaker har ved privat disponering av arbeidsgivers bil beregnet etter standardregelen, skal rapporteres i A-meldingen som Bil - fri bil standardregel.

Betydningen av skillet mellom privat bruk og yrkeskjøring

Det er et absolutt krav at bilen rent faktisk er brukt privat av den ansatte for i det hele tatt å kunne skattlegge den ansatte for fordel ved privat bruk. Videre vil både privat og yrkesrelatert kjøremengde og -lengde kunne påvirke beregningsgrunnlaget for standardtillegget. Det er således viktig å skille mellom privat bruk og yrkeskjøring.

Definisjon av privat kjøring

All kjøring som ikke anses å være yrkeskjøring, regnes som privat kjøring. Arbeidsreiser (det vil si kjøring mellom hjem og fast arbeidssted) og besøksreiser til hjemmet går under kategorien privat kjøring. Yrkesreiser er typisk reiser mellom fast arbeidssted og en kunde. "Rene" private reiser som å besøke venner eller å handle mat regnes selvsagt som privat kjøring.

Du avgjør om en kjøretur er en arbeidsreise eller en yrkesreise ut fra en definisjon av:

• hva som er et fast arbeidssted, FSFIN § 6-44-11,
• hva som er en arbeidsreise, FSFIN § 6-44-12, og
• hva som er en yrkesreise, FSFIN § 6-44-13

Andre kilder til informasjon om klassifiseringen:

• Arbeidsreise - yrkesreise
• Klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise (Skatte-ABC)

Vurdering av om bilen blir brukt privat

I praksis ligger bevisbyrden på den ansatte og arbeidsgiver i vurderingen av om bilen er brukt privat eller ikke, og eventuelt hvor mye. Det er opp til skattemyndighetene å gjøre en konkret vurdering om hva de finner mest sannsynlig.

Det er en rekke faktorer som er med i vurderingen av sannsynligheten for at bilen er brukt privat. Noen av disse vil være:

• hvor er bilen parkert utenom arbeidstid - hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver?
• hvor mange førerkort er det i familien?
• hvor mange andre biler disponeres og hvilke type biler er dette?
• hvilken stand er privatbilen(e) i og hva er kilometerstanden på disse?
• hvilken stand er yrkesbilen i og er antall kjørte kilometer forenelig med den type virksomhet som bilen brukes i?
• hvordan er familiesammensetningen?
• hvor ligger privatboligen?
• er firmabilen egnet til privatkjøring?

Hvis du har en korrekt ført kjørebok som dokumentasjon for den totale kjøringen gjennom året er det et godt utgangspunkt for å bevise at all kjøring er yrkeskjøring. Du kan lese mer om kravene til en kjørebok i temaet kjørebok. Skattemyndighetene vil ikke legge stor vekt på utsagn fra, eller avtale med, arbeidsgiver om at arbeidstaker ikke har tillatelse til å bruke bilen privat, med unntak av de tilfeller der arbeidsgiver har hatt tilfredsstillende kontroll med at bilen faktisk ikke er brukt privat.

Det er ikke avgjørende at:

• arbeidstakeren selv ikke har førerkort dersom bilen faktisk er brukt privat, f.eks. at arbeidstakerens nærstående har benyttet bilen
• arbeidstakeren har annen bil til disposisjon privat
• det oppbevares verktøy eller lignende i bilen

Fastsetting av fordelen ved skjønn

I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, se FSFIN § 5-13-5(2). Dette gjelder både hvor listeprisen leder til for høyt eller for lavt standardtillegg. Denne bestemmelsen skal bare brukes hvor avviket er betydelig.

Skatte-ABC punkt 8.2.6. Særlige tilfeller hvor listepri nevner følgende eksempler på at særregelen kan være aktuell å bruke:

• Biler registrert som lastebil med en vekt fra 3 500 kg inntil 7 500 kg og enkelte større eller spesialinnredede varevogner (for høy beregnet fordel basert på listepris)
• Dersom det er foretatt svært omfattende ombygging eller restaurering av bilen som fører til at markedsverdien langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering (for lav beregnet fordel basert på listepris)
• Veteranbiler med en markedsverdi som langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering (for lav beregnet fordel basert på listepris)

Hvis du er i tvil kan det være lurt å ta kontakt med skattekontoret ved vurdering av om unntaksregelen kommer til anvendelse.

For lav standardfordel

Hvis standardfordelen blir for lav kan man ved fastsettingen av fordelen benytte en hjelpestørrelse i form av en korrigert listepris som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen(e) etter standardregelen, se satsforskriften § 5 fjerde ledd. Markedsverdi vil i disse tilfellene normalt kunne brukes som korrigert listepris.

For høy standardfordel

Hvis standardfordelen blir for høy, og firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessig fastsatte fordelen settes til kr 65 000 (2025)/ kr 63 000 (2024), se satser og satsforskriften § 5 tredje ledd.

Innrapportering

Fordel ved privat disponering av arbeidsgivers bil i de tilfellene hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk skal rapporteres i A-meldingen som Bil - fri bil annen.

Hvilke biler omfattes?

Reglene gjelder for følgende biler (elbil og vanlig):

• Varebil klasse 2
• Lastebiler under 7501 kg

Det må foreligge et tjenstlig behov for at bilene skal omfattes av reglene. Hvis det ikke kan dokumenteres et tjenstlig behov vil den private bruken bli beskattet etter standardregelen

Du kan lese bestemmelsen i FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd.

Alternativ 1 - sjablongmetode med særskilt bunnfradrag

Den private fordelen kan verdsettes på to alternative måter, jf. FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd.

Det første alternativet er at den private fordelen ved bruk av arbeidsgivers yrkesbiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler (standardregelen), men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk. Reduksjonen skjer ved at listeprisen reduseres med 50%, begrenset oppad til kr 150 000 (bunnfradrag), se Satsforskriften § 5 sjette ledd. For biler som er eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret settes listeprisen til 75% av bilens listepris som ny før bunnfradraget beregnes. For yrkesbiler som skattlegges etter denne metoden er det ikke anledning til å redusere listeprisen etter reglene for yrkeskjøring over 40 000 km i tillegg til bunnfradraget.

Se Skatte-ABC punkt 10.2.2 Standardregel med særskilt bunn.

Følgende gjelder for 2022: Ved reduksjon av listeprisen for elbil har Skatteetaten uttalt til dib at man må velge enten bunnfradrag eller reduksjon med 80% av listepris for elbil.

Alternativ 2 - Verdsettelse etter kilometersats (individuell verdsettelse)

Den private fordelen kan som nevnt ovenfor verdsettes på to alternative måter, jf. FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd.

Ved valg av alternativ nummer to verdsetter man den private fordelen ut fra arbeidstakers faktiske private bruk (kilometersats). Fastsettelse basert på kilometersats forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektroniske kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde og total lengde for yrkeskjøring, slik at differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb. Skattedirektoratet fastsetter årlig kilometersatsen for beregning av privat fordel basert på faktisk bruk, se .

For å avgjøre hva som er yrkeskjøring kan du lese om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise i Klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise.

Krav om elektronisk kjørebok

Det stilles krav til at den skattepliktige bruker en elektronisk kjørebok for å dokumentere faktisk bruk. Kjøreboken skal administreres av arbeidsgiver. Se også temaet om Kjørebok.

Bytte av metode for verdsetting i løpet av året

Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsetting for hele inntektsåret. Unntak fra dette gjelder likevel hvis elektronisk kjørebok anskaffes og tas i bruk i løpet av inntektsåret. I slike tilfeller vil individuell verdsetting kunne gjøres fra og med den første hele måneden slik kjørebok brukes. Se SKD 3/17 Meldingen om skattefastsettingen for inntektsåret 2016.

Innrapportering

Fordel ved privat bruk av yrkesbil som skal verdsettes etter sjablongmetode basert på listepris med bunnfradrag skal rapporteres i A-meldingen som Bil - yrkesbil - tjenestlig behov - listepris.

Fordel ved privat bruk av yrkesbil som skal verdsettes individuelt etter kilometersats for privat bruk skal rapporteres i A-meldingen som Bil - yrkesbil - tjenestlig behov - kilometer.