Kort oppsummert
Lønnskrav
Andre ytelser til ansatte
En reiseregning eller et refusjonskrav for utlegg fra en ansatt er ett pengekrav, som blant annet reguleres av foreldelsesloven hvor den alminnelige fristen er 3 år.
Sammenstillingsprinsippet, jfr regnskapsloven § 4-1 nr 3, sier at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt for at regnskapet skal gi et fornuftig uttrykk for resultatet i en gitt periode. Det er derfor vanlig med interne retningslinjer, som for eksempel at reiseregninger og refusjonskrav skal leveres så snart som mulig og senest innen 3 måneder.
Foreldelseslovens § 28 sier at: " Skyldneren kan ikke bindende vedta at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i denne lov." Denne bestemmelsen er trolig ikke til hinder for at det avtales kortere frist så sant dette gjøres i forkant og uttrykkelig, men en slik avtale vil kunne bli satt til side, jf avtaleloven § 36. Statens personalhåndbok viser også til foreldelsesloven i forbindelse med reiseregninger.
I temaet Ansattes utlegg under punktet Merverdiavgift står det at det er dato på utleggsdokumentasjonen som styrer hvilken termin inngående merverdiavgift skal fradragsføres og ikke datoen på underliggende dokumentasjon (kvitteringer/faktura).
I denne forbindelse kan det nevnes at arbeidsgiver ikke kan pålegge arbeidstakere å legge ut for flybilletter og hotell, se dom fra Borgarting lagmannsrett.
For dokumentasjonskrav i forbindelse med reiseregninger er dette mer utfyllende beskrevet i temaet Krav til reiseregningen.
.