Forsinkelsesrenter

MVA
7 Ingen mva-behandling (inntekter)
Konto
8055 Renteinntekt kundefordringer
Kredit

Ved forsinket betaling kan fordringshaver kreve forsinkelsesrenter i henhold til forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976 nr. 100.

Dersom kunden ikke betaler innen forfallsfristen, kan det kreves forsinkelsesrenter som løper fra forfallsdagen når denne er fastsatt i forveien eller fra 30 dager etter at skriftlig påkrav med oppfordring om å betale er sendt. Skal påkravet sendes elektronisk, må skyldneren ha godtatt dette på forhånd. Se forsinkelsesrenteloven § 2.

Forsinkelsesrentesatsen fastsettes hvert halvår med virkning fra 1. januar og 1. juli. Se Satser for forsinkelsesrenter.

Satsen er den samme for forbrukere og næringsdrivende så fremt ikke annet er særskilt avtalt. For avtaler mellom næringsdrivende kan høyere rentesats eller avvikende vilkår avtales ifølge forsinkelsesrenteloven § 1 jf § 4. I forbrukerforhold kan reglene i forbrukerloven ikke fravikes til skade for skyldneren ifølge forsinkelsesrenteloven § 4.

Det må ikke angis i faktura eller avtale at det vil beregnes forsinkelsesrente ved for sen betaling så lenge forsinkelsesrentelovens rentesats og vilkår følges.

Beregning av renteperiode

Forfallsdagen kan være bestemt i forkant enten for eksempel i en avtale (inklusive en klausul i en faktura/et gjeldsbrev), i lov eller ved dom. For krav uten forhåndsbestemt forfallsdag gjelder reglen om forfall fra 30 dager etter skriftlig påkrav.

Renten skal beregnes fra og med dagen etter forfall, og til og med den dagen hvor innfrielsen skjer. Er fastsatt forfallsdag en lørdag, søndag eller annen helligdag, 1. eller 17. mai, vil forfallsdagen være nærmeste etterfølgende hverdag, jf gjeldsbrevsloven § 5 annet ledd. Er forfallsdag en lørdag, skal renten beregnes fra og med etterfølgende tirsdag om betaling ikke mottas på mandag. Er forfallsdagen en fredag, skal renten beregnes fra og med lørdag.

Kalkulator

Finansdepartementets kalkulator for forsinkelsesrenter.

Merk at kalkulatoren synes unøyaktig der hvor forfallsdagen ikke er en hverdag - se avsnittet over om beregning av renteperiode.

Forsinkelsesrente på forsinkelsesrente

Hovedregelen er at det ikke skal regnes forsinkelsesrenter på forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 2. Slik rente har hverken støtte i ordlyd eller forarbeider. I tillegg vises til at lovgiver aktivt sa nei til å endre loven for å innføre en slik hjemmel i 1993 (Innst. O. nr. 128 (1992-1993)). Dette ble blant annet begrunnet i at forsinkelsesrente skal regnes som flat rente fordi rentesatsen allerede er så høy.

Høyesterett har stadfestet hovedregelen i Rt. 1994 s. 25 og Rt. 1998 s. 198. Her uttales eksplisitt at forsinkelsesrenteloven ikke inneholder noen hjemmel for å kreve forsinkelsesrente/morarente av forsinkelsesrente. Dette gjelder også når hovedstolen er betalt jf. Rt. 1998 s. 198. Eventuelt erstatning for rentetap som ikke dekkes av forsinkelsesrenten kan imidlertid kreves etter forsinkelsesrenteloven § 3 tredje ledd, men terskelen for å oppnå erstatning er meget høy jf. Rt. 1994 s. 25 og Rt. 1998 s. 198.

Unntak er at forsinkelsesrente på forsinkelsesrentebeløp kan kreves når det følger av sedvane, jf. Rt. 1994 s. 25. Det samme gjelder nok for avtale om slik rente, men her er rettstilstanden usikker. Vi antar at dersom partene har avtalt slik rentesrente av forsinkelsesrente vil de kunne legge den avtalte rentesats til grunn. Dette krever altså at det er avtalt at det skal løpe forsinkelsesrenter på forsinkelsesrentene.

Bergsåker argumenterer i Pengekravsrett 3. utgave (2015) for at den gjeldende rettstilstand som beskrevet over, nå kanskje er endret. Dette begrunnes i at den tidligere lære om at det kreves hjemmel for renter nå er fraveket. Tidligere var læren at renter krever hjemmel i lov, sedvane eller avtale. I Rt. 2002 s. 71 åpner høyesterett for læren om avsavnsrenter, hvilket betyr at renter nå også kan kreves på annet grunnlag. Typisk der noen uberettiget har hatt sittet med et beløp som den berettigede kunne fått renter av. Bergsåker mener på bakgrunn av den endrede rettstilstanden at det er grunn til å se mer realistisk og mer liberalt på spørsmålet om rentesrenter. Dette synet har fått støtte i LB-2016-177111. I den saken så retten bort fra Rt. 1994 s. 25 og Rt. 1998 s. 198, og ga ankende part rett til forsinkelsesrente på krav oppstått ved forsinkelsesrente. De begrunner dette i at kravet er forfalt, og at det derfor har oppstått et nytt ordinært krav. Dette er en dom fra lagmannsretten og bør ikke tillegges betydelig vekt. Hovedregelen er nok fortsatt at forsinkelsesrenteloven ikke gir hjemmel til forsinkelsesrenter av forsinkelsesrenter.

Stikkord: forsinkelserente