Fri bolig i arbeidsforhold - Norge

MVA
0 Ingen mva-behandling (anskaffelser)
Konto
6300 Leie lokale
Debet
Lønn
5236 Fri bolig
Debet
5290 Motkonto for gruppe 52
Kredit
SkattepliktTrekkpliktAGA-pliktOpplysningspliktFeriepenger

Temaet tar for seg bokføring, lønnsbehandling og merverdiavgift ved dekking av fri bolig i arbeidsforhold.

Lønn

Skattepliktig

Fordel fri bolig er som hovedregel skattepliktig se sktl. § 5-1 (1) og sktl. § 5-10 (a) og sktl. § 5-12. En viktig presisering er at fordel ved å bo i ett rom går etter reglene for fritt losji mens fordel ved å bo i mer enn ett rom faller inn under reglene om fri bolig.

Legg merke til at fri bolig i arbeidsforhold er en naturalytelser og kan gis som skattefri gave innenfor beløpsgrensene jf. FSFIN § 5-15-1. Se Skatte-ABC.

Fordel ved fri bolig skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for feriepenger.

Innrapportering

Verdien av fordelen ved helt eller delvis fri bolig er som hovedregel skattepliktig for mottaker og skal innrapporteres på a-meldingen som vist i veiledningen under punktet Bolig.

Unntak fra skatteplikten

  • Fordel ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger er ikke skattepliktig, se sktl. § 5-15 (1).
  • Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig dersom skattyter ville hatt fradragsrett for kostnader som han/hun har dekket selv.
  • Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig for skattyter (norsk eller utenlandsk) som får bolig stilt til disposisjon som følge av arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 5-15 (1) bokstav q nr. 2.
  • Fordel ved statsministerens privatbruk av statens statsministerbolig er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav n.

Se i Skatte-ABC for de nærmere vilkårene og en bredere omtale.

Verdsetting

Forhåndsverdsetting

Når arbeidsgiveren stiller bolig til disposisjon, og fordelen er skattepliktig inntekt for arbeidstakeren, skal arbeidsgiveren snarest mulig, og senest når boligen tas i bruk henvende seg til skattemyndighetene for å få fastsatt leieverdien. Ved verdsetting av boligen må det tas hensyn til arbeidsgivers dekning av strøm, oppvarming etc. Verdsettingen skal også omfatte verdien av garasje, helt eller delvis fritt lys, varme og andre tilleggsytelser til boligen som arbeidsgiveren dekker, se Skattebetalingsforskriften § 5-8-20, § 5-8-21 og 5-8-22. Har arbeidstakeren en reell boplikt, for eksempel prester mv., må det tas hensyn til de særlige forholdene knyttet til boplikten ved verdsettingen.

Leieverdien som skattekontoret fastsetter skal tas med i trekkgrunnlaget, eventuelt fratrukket det arbeidstakeren har betalt for ytelsen, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-30 (4). Det betalte må være inntektsført hos arbeidsgiveren. Verdsettingen får virkning også for beregningen av arbeidsgiveravgift og for hva som skal innrapporteres på arbeidstakeren. Når arbeidsgiveren sender krav om verdsetting innen fristen (senest når boligen stilles til disposisjon for arbeidstakeren), skal han benytte den fastsatte verdien fra og med første hele måned etter at han mottar skattekontorets verdsetting. Dersom fristen oversittes skal arbeidsgiveren svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og med første hele måned etter at boligen ble tatt i bruk, og lønnsrapporteringen på arbeidstakeren skal omfatte samme tidsrom. Arbeidsgiveren skal imidlertid ikke korrigere allerede gjennomført forskuddstrekk, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-23.

Skjemaet "Krav om verdsettelse av bolig i arbeidsforhold (RF- 1158)" skal sendes til skattekontoret.

Gjenparter av verdsettingsblanketten hvor avgjørelsen fremgår, sendes til arbeidsgiveren, skatteoppkreveren for den kommunen arbeidsgiver hører hjemme og til mottakeren av ytelsen.

Arbeidsgiveren skal kreve ny verdsetting hvis det skjer endringer ved boligen som har betydning for leieverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-21 (3). Ny verdsetting kan være aktuelt hvis arbeidsgiveren har foretatt avgrensning av det areal som stilles til disposisjon, eller fordi arbeidstakeren har gjort det klart for arbeidsgiveren at han ikke kan eller ønsker å bruke bestemte arealer.

For mer se Skatte-ABC.

Verdsetting ved fastsettingen

Ved fastsettingen legges normalt samme verdi til grunn som ved forhåndsverdsettingen.

Verdien kan kun forhøyes dersom det viser seg at forhåndsverdsettingen bygget på feilaktig grunnlag.

Se Skatte-ABC.

Skatt

Arbeidsgivers kostnader til å yte fri bolig i arbeidsforhold er på lik linje som lønn en fradragsberettiget kostnad, se Skatte-ABC.

Merverdiavgift

Det foreligger ikke rett til fradrag for kostnader relatert til fri bolig, jf. mval. § 8-3 (1) g. Dette gjelder både kostnader til oppføring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsbehov. Det samme gjelder løsøre og utstyr til slike eiendommer. Se også omtale i MVA-håndboken om fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsformål.

Det er heller ikke fradrag for kostnader til ivaretakelse av de gjøremål som oppstår i tilknytning til boligsituasjonen jf. mval. § 8-3 (1) d, da dette anses som et privat anliggende for den enkelte arbeidstaker, jf. F.eks. kostnader til megler og administrative kostnader i forbindelse med boligen, se KMVA 6798 og MVA-håndboken om kost og naturalavlønning

Eksempler fra prakis og betydningen av type overnattingssted

Bolig (fast eiendom), brakker eller hotell -Kontrollhensyn

Praksis er så langt streng, idet man gjennomgående har avskåret fradrag på oppføring av fast eiendom også i de tilfeller hvor bygget er brukt til ren overnatting av arbeidstakere som ledd i utføring av arbeid. Når man har unnlatt å benytte bestemmelsen har dette skjedd med den begrunnelse at fasilitetene ikke gjelder fast eiendom (typisk: brakker). Det har vært antydet at denne praksis er betenkelig, idet fast eiendom til bruk for innlosjering av egne arbeidstakere ikke nødvendigvis har noen svakere virksomhetstilknytning enn hvor man lar de samme arbeidstakerne ta inn på hotell hvor fradragsrett normalt vil foreligge. Direktoratet ser dette poenget, men vil samtidig bemerke at avgiftsmyndighetenes strenge praksis er begrunnet i kontrollhensyn, idet fast eiendom som dekker slike overnattingsbehov ofte kan dekke et (skjult) bolig- og/eller velferdsbehov. Per i dag må det derfor legges til grunn at fradragsretten fortsatt skal vurderes iht. ovennevnte kriterier.

Tilsvarende konklusjon er lagt til grunn i "Shell dommen", som ble avsagt 04.09.2024.

Se også omtale i temaet "Bygningsmessige anlegg".

Flyttbare mikrohus

Om det er fradragsrett for inngående avgift på flyttbare mikrohus beror på om tilknytningskriteriet i mval. § 8-1 er oppfylt. Eksempelvis er det naturlig å legge til grunn at det er fradragsrett for inngående avgift på oppføring mv. av flyttbare mikrohus som skal benyttes i virksomhet med avgiftspliktig romutleie. Hvis formålet med oppføringen er å dekke bolig- eller velferdsbehov, er det ikke fradragsrett.

Kilde: Mva håndboken 2024, omtale av mval. § 8-3 (1) g.

Stikkord: ansatte, brensel, firmaleilighet, fri bolig, fri bolig feriepenger, fyringsutgifter, gratis, hybel, leilighet, leiligheter for ansatte, naturalytelse, pendlerbolig, subsidiert, tjenestebolig, utlandet, annsatt, arbeidstag, arbeidstak, lønnsmottak, lønnstak, prosent, malar, bustad, elektrisitet, strøm, varm, fyringsutgift, straum, leilegheit, frynsegod, ansettelsesforhold

Fri bolig i arbeidsforhold - Utlandet

Arbeidsgiveren refunderer arbeidstakerens husleie (privat utgift)