Fri bolig i arbeidsforhold - Norge
Temaet tar for seg bokføring, lønnsbehandling og merverdiavgift ved dekking av fri bolig i arbeidsforhold.
Lønn
Fordel fri bolig er som hovedregel skattepliktig se sktl. § 5-1 (1) og sktl. § 5-10 (a) og sktl. § 5-12. En viktig presisering er at fordel ved å bo i ett rom går etter reglene for fritt losji mens fordel ved å bo i mer enn ett rom faller inn under reglene om fri bolig.
Legg merke til at fri bolig i arbeidsforhold er en naturalytelser og kan gis som skattefri gave innenfor beløpsgrensene jf. FSFIN § 5-15-1. Se Skatte-ABC.
Fordel ved fri bolig skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for feriepenger.
Unntak fra skatteplikten
- Fordel ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger er ikke skattepliktig, se sktl. § 5-15 (1).
- Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig dersom skattyter ville hatt fradragsrett for kostnader som han/hun har dekket selv.
- Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig for skattyter (norsk eller utenlandsk) som får bolig stilt til disposisjon som følge av arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 5-15 (1) bokstav q nr. 2.
- Fordel ved statsministerens privatbruk av statens statsministerbolig er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav n.
Se i Skatte-ABC for de nærmere vilkårene og en bredere omtale.
Verdsetting
Forhåndsverdsetting
Når arbeidsgiveren stiller bolig til disposisjon, og fordelen er skattepliktig inntekt for arbeidstakeren, skal arbeidsgiveren snarest mulig, og senest når boligen tas i bruk henvende seg til skattemyndighetene for å få fastsatt leieverdien. Ved verdsetting av boligen må det tas hensyn til arbeidsgivers dekning av strøm, oppvarming etc. Verdsettingen skal også omfatte verdien av garasje, helt eller delvis fritt lys, varme og andre tilleggsytelser til boligen som arbeidsgiveren dekker, se Skattebetalingsforskriften § 5-8-20, § 5-8-21 og 5-8-22. Har arbeidstakeren en reell boplikt, for eksempel prester mv., må det tas hensyn til de særlige forholdene knyttet til boplikten ved verdsettingen.
Leieverdien som skattekontoret fastsetter skal tas med i trekkgrunnlaget, eventuelt fratrukket det arbeidstakeren har betalt for ytelsen, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-30 (4). Det betalte må være inntektsført hos arbeidsgiveren. Verdsettingen får virkning også for beregningen av arbeidsgiveravgift og for hva som skal innrapporteres på arbeidstakeren. Når arbeidsgiveren sender krav om verdsetting innen fristen (senest når boligen stilles til disposisjon for arbeidstakeren), skal han benytte den fastsatte verdien fra og med første hele måned etter at han mottar skattekontorets verdsetting. Dersom fristen oversittes skal arbeidsgiveren svare arbeidsgiveravgift av verdien fra og med første hele måned etter at boligen ble tatt i bruk, og lønnsrapporteringen på arbeidstakeren skal omfatte samme tidsrom. Arbeidsgiveren skal imidlertid ikke korrigere allerede gjennomført forskuddstrekk, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-23.
Skjemaet "Krav om verdsettelse av bolig i arbeidsforhold (RF- 1158)" skal sendes til skattekontoret.
Gjenparter av verdsettingsblanketten hvor avgjørelsen fremgår, sendes til arbeidsgiveren, skatteoppkreveren for den kommunen arbeidsgiver hører hjemme og til mottakeren av ytelsen.
Arbeidsgiveren skal kreve ny verdsetting hvis det skjer endringer ved boligen som har betydning for leieverdien, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-21 (3). Ny verdsetting kan være aktuelt hvis arbeidsgiveren har foretatt avgrensning av det areal som stilles til disposisjon, eller fordi arbeidstakeren har gjort det klart for arbeidsgiveren at han ikke kan eller ønsker å bruke bestemte arealer.
For mer se Skatte-ABC.
Verdsetting ved fastsettingen
Ved fastsettingen legges normalt samme verdi til grunn som ved forhåndsverdsettingen.
Verdien kan kun forhøyes dersom det viser seg at forhåndsverdsettingen bygget på feilaktig grunnlag.
Se Skatte-ABC.
Skatt
Arbeidsgivers kostnader til å yte fri bolig i arbeidsforhold er på lik linje som lønn en fradragsberettiget kostnad, se Skatte-ABC.
Merverdiavgift
Det foreligger ikke rett til fradrag for innkjøp/kostnader relatert til fri bolig, se mval. § 8-3 (1) d. Dette gjelder også for kostnader til anskaffelse av bolig og ivaretakelse av de gjøremål som oppstår i tilknytning til boligsituasjonen, da dette anses som et privat anliggende for den enkelte arbeidstaker. F.eks. kostnader til megler og administrative kostnader i forbindelse med boligen, se KMVA 6798 og MVA-håndboken om kost og naturalavlønning og fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsformål.