Fri bolig i arbeidsforhold - Norge
Fri bolig i arbeidsforhold - Utlandet
Lønn
Det er som hovedregel skatteplikt for fordel ved helt eller delvis fri bolig på tjenestestedet ved arbeidsopphold i utlandet, sktl. §§ 5-1 (1), 5-10 (a) og 5-12. Dette gjelder både offentlig og privat ansatte. Det skal dermed i utgangspunktet foretas forskuddstrekk av verdien av den frie boligen, og fordelen vil inngå i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.
Unntak fra skatteplikten
Har arbeidstakeren pendlerstatus, dvs. at vedkommende både har bolig på tjenestestedet og har et tilstrekkelig antall besøksreiser til sin faste bolig i Norge, skal arbeidstakeren ikke beskattes for fordel fri bolig i utlandet. Når arbeidstakerens familie blir boende i felles hjem i Norge, er det ikke krav til reisehyppighet. For at boligen i Norge skal anses som fast i denne sammenheng må den være disponibel for arbeidstakeren, og den må ikke leies ut under utenlandsoppholdet. Uavhengig av skatteplikt skal fordelen innrapporteres, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-2 (2).
Kravet til reisehyppighet må vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader.
I følge Skatte-ABC kreves det som utgangspunkt minimum følgende antall hjemreiser i året:
| Tjenestested | Hjemreiser i året |
|---|---|
| Utenfor Europa | 2 |
| I Europa | 4 |
| Sverige, Danmark eller Finland | 8 |
For arbeidstakere som tiltrer/avslutter arbeidsforholdet i utlandet i løpet av inntektsåret, må kravene til reisehyppighet reduseres forholdsmessig ut fra lengden på arbeidsforholdet det aktuelle inntektsår.
Dersom boligen i Norge i løpet av inntektsåret leies ut eller realiseres, vil skatteplikten for helt eller delvis fri bolig i utlandet inntre fra det tidspunktet utleien starter eller boligen blir realisert.
Det skal heller ikke fastsettes noen skattepliktig fordel av fri eller delvis fri bolig i utlandet, når boligen ikke anses som en selvstendig bolig, se FSFIN § 5-12-35, jf. FSFIN § 3-1-4. Se mer om selvstendig og uselvstendig bolig i Skatte-ABC.
For ytterligere informasjon, se Skatte-ABC.
Skattepliktig fordel av fri bolig i utlandet
Skattepliktig fordel av fri bolig i utlandet skal bare fastsettes når boligen:
- har minst 30 kvadratmeter primærrom (P-rom)/boareal, og
- har innlagt vann og avløp, og
- disponeres av arbeidstakeren for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
- arbeidstakeren har tilgang til boligen alle ukens dager.
I boenhet der det bor mer enn en person, er kravet til P-rom satt til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.
Verdsetting
Reglene i FSFIN § 5-12 D om verdsetting av fri bolig i utlandet gjelder når arbeidstaker disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet og vedkommende ikke anses som pendler.
Skattepliktig fordel av helt eller delvis fri bolig i utlandet skal fastsettes til laveste verdi av individuell verdsetting etter FSFIN § 5-12-31 og sjablonmessig verdsetting etter FSFIN § 5-12-32. Hvis arbeidstakeren ikke krever individuell verdsetting innen fristen for levering av skattemeldingen, skal arbeidsgiveren legge den sjablonmessige verdsetting til grunn ved beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift og ved innraporteringen, jf. FSFIN § 5-12-30 (2) annet punktum.
Fordelen fastsettes per måned, og bare for hele måneder. Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden. Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem. Arbeidstakerens eventuelle egenbetaling går til fradrag i fastsatt verdi.
Individuell verdsetting
Ved individuell verdsetting blir verdien av fri bolig som arbeidsgiver leier fastsatt til arbeidsgivers leiekostnader. Dersom arbeidsgiver i tillegg dekker kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.), skal disse kostnadene også inn i verdien av den frie boligen. Arbeidstakerens fordel skal da utgjøre 90% av den samlede verdien, jf. FSFIN § 5-12-31 tredje ledd.
Dersom arbeidsgiveren eier boligen, skal verdien av fordelen fastsettes til 90% av hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet, jf. FSFIN § 5-12-31 (1) annet punktum. Arbeidsgiveren plikter da å kreve leieverdien og eventuelle tilleggsytelser fastsatt på forhånd av skattekontoret (på fastsatt blankett RF-1158), jf. FSFIN § 5-12-30 (1) annet punktum og skattebetalingsforskriften § 5-8 C. Verdsettingen skal omfatte garasje, helt eller delvis fritt lys, varme, kjøling og andre tilleggsytelser (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.) til boligen som arbeidsgiveren dekker, og arbeidstakerens fordel vil da utgjøre 90% av den samlede verdien.
Kontor og representasjonslokale i boligen som hovedsakelig brukes i arbeidsgiverens tjeneste skal ikke tas med ved den individuelle verdsettingen. Det må derfor foretas en forholdsmessig verdsetting fordelt etter areal brukt privat og til representasjon/kontor, se FSFIN § 5-12-31.
Arbeidstakers egenbetaling av husleie skal gå til fradrag i den fastsatte bruttoverdien, se FSFIN § 5-12-31 (1) og (2), jf. FSFIN § 5-12-31 (6).
Fordelen omregnes til norske kroner etter kjøpskursen for den aktuelle valuta på utlønningstidspunktet, jf. FSFIN § 5-12-31 (7).
Fordelen fastsettes for hver kalendermåned. Det skal kun beregnes fordel for måneder der leieforholdet gjelder hele måneden, jf. FSFIN § 5-12-31 (5).
Sjablonmessig verdsetting
Ved sjablonmessig verdsetting varierer skattepliktig fordel med antall rom i boligen.
Verdien av fordel fri eller delvis fri bolig settes til en månedlig verdi som følger:
- Bolig med 1 eller 2 rom: 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G)
- Bolig med 3 eller flere rom: 1/8 av G.
- Bolig som arbeidstakeren normalt bor alene i: 1/12 av G uavhengig av antall rom
Det er grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse som legges til grunn ved verdsettingen.
Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom. Ved verdsettingen ses det også bort ifra kontor og representasjonslokale i boligen som hovedsakelig brukes i arbeidsgiverens tjeneste. Den sjablonmessige verdien inkluderer arbeidsgiverens eventuelle dekning av kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann – og avløpsutgifter, forsikring mv.), men omfatter ikke kostnader til drift av telefon, internett og fjernsyn. Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien, jf. FSFIN § 5-12-32 femte ledd. Se FSFIN § 5-12-32.
For utfyllende informasjon om fri bolig i utlandet, se de fastsatte retningslinjer for den skattemessige behandlingen av fri bolig fra arbeidsgiver ved tjenesteopphold i utlandet i UTV 2009/124 og Skatte-ABC.
Unntak
- Har arbeidstakeren pendlerstatus skal arbeidstakeren ikke beskattes for fordel fri bolig i utlandet. Pendlerstatus krever en viss reisehyppighet til Norge. Men pendlere som får 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere må skatte av fordelen fri bolig gir.
- Det skal ikke fastsettes noen skattepliktig fordel av fri bolig når boligen ikke anses som en selvstendig bolig etter FSFIN §§ 3-1-4 og 5-12-35.
Skatt
Arbeidsgivers kostnader til å yte fri bolig i arbeidsforhold er på lik linje som lønn en fradragsberettiget kostnad, se Skatte-ABC.
Merverdiavgift
Det foreligger ikke rett til fradrag for innkjøp/kostnader relatert til fri bolig, se mval. § 8-3 (1) d. Dette gjelder også for kostnader til anskaffelse av bolig og ivaretakelse av de gjøremål som oppstår i tilknytning til boligsituasjonen, da dette anses som et privat anliggende for den enkelte arbeidstaker. F.eks. kostnader til megler og administrative kostnader i forbindelse med boligen, se KMVA 6798 og MVA-håndboken om kost og naturalavlønning og fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsformål.