Kort oppsummert
Hva er goodwill?
Regnskap
Goodwill er den del av vederlaget i et oppkjøp som er betalt utover substansverdien (virkelig verdi av netto eiendeler og gjeld), jf rskl § 5-7 og NRS 17.6.1.4.
Etter at vederlaget er fordelt på identifiserbare eiendeler og forpliktelser i det oppkjøpte selskapet, blir gjenværende differanse mellom vederlaget og fordelingen omtalt som goodwill. Goodwill anses som en residual som måles i henhold til reglene i NRS 17.6.1.6. Anskaffelseskost for immaterielle verdier som ikke tilfredsstiller definisjonen av immaterielle eiendeler inngå i goodwill.
Goodwill i regnskapet er ensbetydende med kjøpt goodwill i forbindelse med virksomhetskjøp. Goodwill i selskapsregnskapet kan oppstå for eksempel ved:
- direkte kjøp av en virksomhets eiendeler og gjeld
- konserndannelse (jf rskl § 5-19)
- fusjon som føres etter oppkjøpsmetoden
- fisjoner som føres til virkelig verdi
- fusjon med et datterselskap der hvor det eksisterte en goodwill i konsernregnskapet knyttet til datterselskapet (fra oppkjøp av dette selskapet) når fusjonen går til konsernkontinuitet.
Goodwill kan representere forventninger om fremtidig inntjening, fra for eksempel synergieffekter mellom identifiserbare og/eller ikke-identifiserbare eiendeler i konsernet.
Teknisk goodwill
Goodwill kan også stamme fra avvik mellom regnskapsført verdi ved oppkjøpet og virkelig verdi, for eksempel den goodwill som oppstår der det er avvik mellom utsatt skatt målt til nominell verdi og virkelig verdi, jfr NRS 17.6.1.6. Dette benevnes som "teknisk goodwill" eller "skattegoodwill".
Goodwill eller andre immaterielle eiendeler?
Goodwill er ifølge regnskapslovens oppstillingsplan en del av det som samlet kalles immaterielle eiendeler, jf rskl § 6-2.
Immaterielle eiendeler er ifølge NRS 19.2.1.1 ikke-pengeposter uten fysisk substans som foretaket benytter i tilvirkning eller salg av varer og tjenester, ved utleie til andre foretak, eller for administrative formål, og som:
- er identifiserbare, og
- kontrolleres av foretaket slik at de representerer fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket
NRS 19.2.1.1 angir at en immateriell eiendel skal være identifiserbar slik at den kan skilles fra goodwill. Det kan være vanskelig å skille goodwill fra andre immaterielle eiendeler ved oppkjøp. Immaterielle eiendeler som skal skilles ut og balanseføres utenfor goodwill må både være identifiserbare, og det må i tillegg kunne identifiseres og måles økonomiske fordeler fra denne eiendelen med rimelig pålitelighet, jfr NRS 19.2.1.1. Det er imidlertid et krav i NRS 17.6.1.5 at alle vesentlige immaterielle eiendeler identifiseres med mindre verdsettelse er vanskelig og identifisering derfor ikke kan forsvares ut fra en kost-nytte-betraktning. Tilsvarende unntak gjelder ikke etter IFRS, og dette kan medføre at man får større goodwill etter GRS enn etter IFRS.
I henhold til IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger og IAS 38 Immaterielle eiendeler anses kravene til sannsynlig økonomisk fordel og målbarhet alltid tilfredstilt ved oppkjøp av virksomhet for å få flest mulig separate immaterielle verdier i balansen. Tilsvarende fortolkning anvendes ofte også etter GRS.
Skatt
Goodwill (forretningsverdi) anses som immaterielle driftsmidler. Det skilles mellom identifiserbare immaterielle eiendeler/rettigheter (driftsmidler) og forretningsverdi (goodwill), jf. sktl. § 6-10.
Forretningsverdi defineres negativt og kan ikke fastsettes før en har fastsatt verdien av alle materielle og identifiserbare immaterielle eiendeler. Skattemessig defineres også goodwill ("forretningsverdi") som den restverdien som eventuelt framkommer når en fra foretakets samlede verdi ved ovedragelse, trekker ut markedsverdien av alle identifiserbare eiendeler, herunder immaterielle eiendeler. Bare dersom det etter dette kan påvises en restverdi, skal det vurderes om det foreligger forretningsverdi, jf. sktl. § 6-10 annet ledd.
Se nærmere omtale i Skatte-ABC/Driftsmiddel/3. Forretningsverdi.
Se også eksempler på grensen mellom forretningsverdi og identifiserbare immaterielle eiendeler.