Kort oppsummert

Hva er goodwill?

Vurderingsregler

Regnskap

Goodwill er den ufordelt differansen mellom den delen av anskaffelseskosten som tilordnes de identifiserbare eiendelene og forpliktelsene og den totale anskaffelseskosten. Goodwill vil dermed føres til virkelig verdi (anskaffelseskost) ved et oppkjøp.

Kjøpt goodwill skal balanseføres som immateriell eiendel under anleggsmidler og føres på egen konto. Goodwill omfattes av reglene i rskl § 5-3, og skal avskrives samt vurderes for nedskrivningsbehov. Se egne punkter vedrørende avskrivning av goodwill og nedskrivning av goodwill.

For små foretak reguleres behandling av goodwill i NRS 8.4.3.1.3. Ifølge standarden for små foretak skal også de balanseføre kjøpt goodwill.

Minoritetsinteresser (ikke-kontrollerende eierinteresser)

Det er per idag ifølge NRS 17.6.1.6 to likestilte alternativer knyttet til føring av goodwill når det er minoritetsinteresser involvert (i tråd med IFRS 3):

  • Goodwill føres med både minoritetens og majoritetens verdi ("full" goodwill-metoden) slik at minoriteten ligger i balansen til virkelig verdi. Goodwill beregnes da som forskjellen mellom summen av anskaffelseskost og virkelig verdi av minoritetsinteressene (jf. NRS 17.6.1.10) og virkelig verdi av overtatte identifiserte nettoeiendeler målt på oppkjøpstidspunktet.
  • Goodwill føres kun for majoritetenes andel slik at minoritetsandelen har en verdi tilsvarende sin andel av identifiserte nettoeiendeler eksklusive goodwill. Goodwill beregnes da som forskjellen mellom anskaffelseskost og majoritetens andel av virkelig verdi av overtatte identifiserte nettoeiendeler målt på oppkjøpstidspunktet.

Poenget med førstnevnte alternativ er at konsernbalansen skal vise den fulle verdien av datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Metodens fremtid er usikker i forhold til ny regnskapslov og tilhørende regnskapsstandarder.

Sistnevnte alternativ, hvor det kun er goodwill knyttet til majoritetens andel som tas inn, er ikke konsekvent med behandlingen av minoritetsinteresser når det gjelder identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Disse tas inn inkludert minoritetsinteressenes andel av mer- eller mindreverdi. Løsningen har imidlertid bred aksept internasjonalt, og det skyldes trolig at verdien på goodwillen, som er en restpost i merverdianalysen, er usikker og taler for en mer forsiktig innregning og måling.

Når det gjelder negativ goodwill er det mer usikkert om denne kan beregnes inklusive minoritetens andel, og det anbefales at den beregnes til majoritetens andel.

Etter GRS må prinsipp velges og brukes konsistent, mens etter IFRS kan valg av prinsipp gjøres fra oppkjøp til oppkjøp. Se nærmere om dette i forskjeller mellom IFRS og GRS.

Skatt

Skattemessig er goodwill den restverdien som eventuelt framkommer når en fra foretakets samlede verdi ved ovedragelse, trekker ut markedsverdien av alle identifiserbare eiendeler, herunder immaterielle eiendeler.

Regnskapsmessig gjelder at dersom en pålitelig måling av anskaffelseskost for immaterielle verdier ikke kan oppnås, skal eiendelen ikke balanseføres som en separat immateriell eiendel. Dette er likevel ikke avgjørende skattemessig. Ved den skattemessige verdsettingen må skattyter anvende et skjønn. Norsk RegnskapsStandards prinsipper for fastleggelse av anskaffelseskost for en immateriell eiendel er ikke avgjørende for hvorvidt en del av vederlaget skattemessig skal anses som vederlag for annet immaterielt driftsmiddel som kan omfattes av fradragsbestemmelsen i sktl. § 6-10 tredje ledd.

Se nærmere omtale av verdsettelse av blant annet forretningsverdi (goodwill) i Skatte-ABC/Driftsmiddel/pkt 4. Verdsetting av immaterielle eiendeler.

Stikkord: prosent, forretningsverdi

Negativ goodwill

Avskrivning av goodwill

Nedskrivning av goodwill

Egenutviklet goodwill

Verktøy