Problemstillingen

Begrepene arbeid og virksomhet

Hverken begrepet arbeid eller virksomhet er definert i loven, men skatteloven §§ 5-10 og 5-30 gir en rekke eksempler på hva som regnes som henholdsvis arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt.

Arbeid:

Ut fra ordlyden i bestemmelsene og praksis kan man slutte seg til at arbeid vil si en personlig innsats eller tjeneste med økonomisk karakter. Det er kun fysiske personer som kan ha arbeidsinntekt. Merk at eksemplene på arbeidsinntekt i skatteloven ikke er uttømmende.

Den vanligste formen for arbeid er arbeid i tjenesteforhold (= ansettelsesforhold). Det vil si der skattyteren er ansatt hos en arbeidsgiver. Den ansatte kan ha enten fast ansettelse eller en midlertidig ansettelsesavtale som f.eks vikariat eller engasjement. Dersom skattyter er ansatt et sted, altså at det er et tjenesteforhold, vil det alltid anses som arbeidsinntekt og ikke virksomhetsinntekt.

Skatteloven § 5-10 bokstav a, viser at også arbeid utenfor tjenesteforhold (frilansarbeid), omfattes av reglene om arbeidsinntekt. Det er gjerne i slike tilfeller, altså der den som yter innsatsen (oppdragstakeren) ikke er ansatt hos oppdragsgiveren, at grensen mot virksomhetsinntekt er vanskelig å trekke.

Oftest består arbeid i å yte tjenester til andre mot vederlag. Hvis du yter tjenester til deg selv vil imidlertid også det omfattes av reglene om arbeidsinntekt. Dette følger forutsetningsvis av blant annet sktl. § 5-15, første ledd, bokstav j nr 6, som presiserer at verdien av fritidsarbeid på egen bolig regnes som skattefri arbeidsinntekt.

Se mer om grensedragningen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt i neste punkt.

Virksomhet:

For å anse en aktivitet for virksomhet, kreves det at det dreier seg om aktivitet med økonomisk karakter, utøvet for skattyterens regning og risiko. Uttrykket aktivitet er videre enn uttrykket arbeid og omfatter således flere aktiviteter enn arbeid. Sktl. § 5-30 nevner blant annet omsetning av varer og tjenester og avkastning av kapital som eksempler på virksomhetsinntekter. Virksomhet er ofte en kombinasjon av arbeidsinnsats og avkastning av kapital.

Det stilles ikke strenge krav til at en aktivitet skal ha pågått lenge for at den skal regnes som virksomhet, men Høyesterett uttalte i Fabcon-saken (UTV 2001/11) at aktiviteten må være "vedvarende". Enkeltstående oppdrag utenfor tjenesteforhold, f.eks. et frilansoppdrag, anses normalt ikke som virksomhet.

Se mer om vilkårene for virksomhet slik de er gjengitt i Skatte-ABC.

Stikkord: prosent, komandittselskap, kommandittselskap, mjøl

Grensedragningen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt