Problemstillingen

Begrepene arbeid og virksomhet

Grensedragningen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt

Grensedragningen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt og grensedragningen mellom arbeidstaker og næringsdrivende er to sider av samme sak.

Grensedragningen i korte trekk

De viktigste momentene å vurdere hvilken grad av økonomisk risiko den som yter arbeidsinnsatsen har, om han eller hun har ansvaret for resultatet av sin innsats, antall oppdragsgivere og betalingsmåten.

Typiske kjennetegn for arbeidstakere er bl.a. at de:

  • stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet
  • ikke har risikoen for arbeidsresultatet, dvs at arbeids-/oppdragsgiveren ikke har reklamasjonsadgang
  • må utføre arbeidet selv og ikke bruke medhjelpere som de leier inn for egen regning
  • plikter å underordne seg arbeids-/oppdragsgiverens ledelse og kontroll
  • får betalt for selve arbeidet, mens arbeids-/oppdragsgiveren dekker de fleste kostnadene
  • får stillet arbeidsrom, redskap mv. til rådighet av arbeids-/oppdragsgiveren

Gjennom rettspraksis og ligningspraksis er en rekke momenter som er av betydning for grensedragningen trukket frem. Momentenes betydning vil variere fra sak til sak. En konkret vurdering må legges til grunn i hvert enkelt tilfelle. I rettspraksis er avtaleforholdet mellom partene, og hvordan de har innrettet seg, ofte tillagt stor vekt.

Foreligger det en avtale mellom partene, er det naturlig å ta utgangspunkt i denne ved vurderingen av om det foreligger et næringsforhold eller et arbeidstakerforhold.

Er realiteten i avtaleforholdet en annen enn den som fremgår av avtalen, skal det reelle forhold legges til grunn ved vurderingen. Man kan ikke avtale at en person skal anses som selvstendig næringsdrivende, hvis vedkommende i realiteten er arbeidstaker.

I Skatteinfo nr 6 - september 2018 presiserer Skatteetten at det ikke er tilstrekkelig at det står i avtalen mellom partene at den som yter innsatsen er selvstendig næringsdrivende og / eller at vedkommende driver for egen regning og risiko. Ordlyden i kontrakten er ikke nok. Arbeidsgiver / oppdragsgiver må vurdere de faktiske arbeidsforholdene. Videre skriver Skatteetaten at i tilfeller hvor oppdraget ikke er nærmere spesifisert og oppdragstaker jobber sammen med ansatte, er det vanskelig å si at oppdragstaker bærer risikoen om oppdraget ikke blir utført etter avtalen. I slike tilfeller er det lite reelt at oppdragsgiver kan holde oppdragstaker økonomisk ansvarlig for arbeidsresultatet. Det er i følge Skatteetaten heller ikke viktig om oppdragstaker får betalt per time eller etterskuddsvis, men størrelsen på honoraret må gjenspeile at det skal dekke både driftsutgifter og fortjeneste.

Andre kilder til informasjon

I Skatte-ABC listes det opp en rekke momenter som vil være til hjelp når du skal avgjøre om en inntekt skal regnes som en arbeidsinntekt eller virksomhetsinntekt.

Nedenfor finner du utdypende informasjon om grensedragningen slik den er beskrevet i Lønns-ABC fra 2014 (siste utgave som er laget).

Og i en uttalelse fra Skattedirektoratet fra 2015 finner du en overordnet vurdering av grensedragningen slik Skattedirektoratet ser den. Uttalelsen har hovedfokus på spørsmål som kan oppstå i omsorgsbransjen.

Utdypende momenter ved grensedragningen

Basert på Lønns-ABC 2014.

Resultatansvar

Resultatansvar blir også kalt reklamasjonsadgang. Næringsdrivende skal prestere et bestemt resultat, mens arbeidstakere stiller sin arbeidskraft til disposisjon. En næringsdrivende har resultatansvar og er forpliktet til vederlagsfritt å utbedre eventuelle feil og mangler. I tillegg vil en næringsdrivende være underlagt et erstatningsansvar. Resultatansvar er tillagt betydelig vekt i rettspraksis.

Betalingsmåten

Betalingsmåten er i endring fra tidligere, hvor selvstendig næringsdrivende ofte benyttet fastpris på oppdragene. Nå benyttes timepris i større utstrekning også i næringsvirksomhet. I rettspraksis er det imidlertid vektlagt at betaling med en rund sum er tegn på næringsvirksomhet, og motsatt at betaling per time trekker i retning av et arbeidsforhold. Fast ukes- eller månedsbetaling vil trekke i retning av et arbeidsforhold.

Sikret flere oppdrag

Hvor oppdragstakeren ikke skal levere et bestemt arbeidsresultat, men yter løpende tjenester, på lik linje med øvrige ansatte, kan det være vanskelig å skille mellom næringsdrivende og arbeidstakere. Dette momentet er ikke tillagt avgjørende vekt i praksis.

Driftsmidler

Praksis tilsier at mindre driftsmidler ikke tillegges like stor betydning ved vurderingen som mer kostbart utstyr. Her må man imidlertid se på det konkrete forhold, og hva som eventuelt er vanlig i bransjen.

Materialer

Hvor oppdragstakeren holder materialene selv, er dette et tungtveiende moment for at det foreligger næringsvirksomhet. Vederlaget som utbetales, vil inneholde arbeidsvederlag og vederlag for forbruk av materialer.

Kostnadsdekningen for øvrig

I ordinære arbeidsforhold bærer arbeidsgiveren kostnadene som pådras i tjenesten; telefon, tjenestereiser, representasjon osv. Når oppdragstakeren dekker disse kostnadene selv er det et moment som taler for at næringen drives for egen regning og risiko.

Flere oppdragsgivere

Har oppdragstakeren flere oppdragsgivere er dette et tungtveiende argument for at det foreligger næringsvirksomhet. En oppdragstaker kan likevel anses som næringsdrivende selv om det kun er én oppdragsgiver. I disse tilfellene vil andre momenter avgjøre om det er et næringsforhold eller et arbeidstakerforhold.

Vikar

I rettspraksis er det tillagt stor vekt, om vedkommende oppdragstaker kan stille med vikar. Er dette tilfellet, har det trukket i retning av at det dreier seg om næringsvirksomhet. Dette momentet må sees i sammenheng med hvilken type virksomhet som utøves. I enkelte tilfeller er oppdragsgiveren ute etter en bestemt person, og vil derfor ikke ha en vikar i stedet.

Feriepenger, sykepenger og oppsigelsesvern

Arbeidstakere har krav på feriepenger etter ferieloven og sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Arbeidstakere er videre beskyttet etter arbeidsmiljølovens regler i forhold til oppsigelse. En selvstendig næringsdrivende har derimot ikke krav på verken feriepenger eller sykepenger fra oppdragsgiveren, og er heller ikke beskyttet mot oppsigelse etter arbeidsmiljølovens regler.

Egne ansatte

Har oppdragstakeren egne ansatte, har dette blitt ansett som et moment for at det foreligger næringsvirksomhet. Det kan imidlertid bli et spørsmål om de ansatte kan anses som arbeidstakere hos oppdragsgiveren og ikke hos oppdragstakeren.

Faglig instruksjonsmyndighet

Oppdragsgiverens faglige instruksjonsmyndighet tillegges liten vekt i praksis. Det vil ofte variere hvorvidt oppdragsgiveren har den reelle kompetansen til å instruere faglig. Dette gjelder også i forhold til egne ansatte.

Administrativ instruksjonsmyndighet

Tidligere er administrativ instruksjonsmyndighet tillagt vekt for at det ikke kan være næringsvirksomhet. I dag aksepteres det i større grad at også selvstendig næringsdrivende kan bli underlagt administrativ instruksjonsmyndighet ved utføring av oppdrag.

Økonomisk aktivitet i eget navn

Driver oppdragstakeren utad i eget navn, trekker dette i retning av selvstendig næringsvirksomhet. Momentet er ikke særlig vektlagt i praksis.

Flere oppdrag

En arbeidstaker vil normalt utføre nye oppdrag for arbeidsgiveren, etter hvert som oppdragene ferdigstilles. En selvstendig næringsdrivende vil derimot normalt inngå avtale om et bestemt resultat, og er ikke forpliktet eller berettiget til å påta seg nye oppdrag for oppdragsgiveren, uten at dette avtales mellom partene.

Høyt spesialisert aktivitet

Hvor oppdragstakeren stiller sin ekspertise til disposisjon, kan dette trekke i retning av at det er selvstendig næringsvirksomhet. Kreves det ikke spesielle ferdigheter for utførelsen av oppdraget, kan dette trekke i retning av et arbeidstakerforhold.

Fast forretningssted

Fast forretningssted er tillagt stor betydning i praksis. Har man innrettet aktiviteten i egne lokaler trekker dette i retning av at det er selvstendig næringsvirksomhet. Det må imidlertid trekkes en grense mot hjemmekontor. Hjemmekontor kan tillegges vekt, men vil sjelden ha avgjørende betydning i praksis.

Registrering i merverdiavgiftsregisteret

Registrering i merverdiavgiftsregisteret er ikke tilstrekkelig bevis for at det foreligger næringsvirksomhet, og fritar derfor ikke en oppdragsgiver for skattetrekkplikten mv. Registreringen kan ha skjedd på et tidligere tidspunkt hvor andre forhold har vært avgjørende for registreringen. Oppdragstakeren kan også være registrert i forbindelse med en annen type virksomhet, enn den som er aktuell i forhold til oppdragsgiveren.

Forskuddsskatt

Utskrevet skattekort med forskuddsskatt (forskuddsskatteseddel ved endringer i løpet av inntektsåret) er uten betydning ved vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet eller et arbeidstaker-forhold. Skattekort med forskuddsskatt blir skrevet ut på ulikt grunnlag (formue, trekkfri fordel, næring osv.), se forøvrig om arbeidsgiverens ansvar ovenfor.

Firmabil

I ordinære arbeidsforhold stiller arbeidsgiveren i enkelte tilfeller firmabil til disposisjon for den ansatte. Stiller oppdragsgiveren firmabil til disposisjon for en oppdragstaker, vil dette trekke i retning av at det foreligger et arbeidstakerforhold.

Aksjeselskap

Utgangspunktet er at hvis en virksomhet kan drives som selvstendig næringsvirksomhet må den også kunne drives som aksjeselskap og omvendt. Det kan imidlertid ikke uten videre legges til grunn at opprettelsen av et aksjeselskap skal være nok til at det foreligger næring, hvis virksomheten i virkeligheten er et arbeidstakerforhold. De formelle forhold rundt organiseringen av næringen må likevel tillegges stor vekt.

Se også Skatte-ABC for mer informasjon om grensedragningen.

Stikkord: lønnsinntekt, kommandittselskap