Kontohjelp

Finanstilsynets risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering

Finanstilsynet publiserte våren 2023 en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige foretak under tilsyn av Finanstilsynet, er utsatt for. Risikovurderingen danner grunnlag for Finanstilsynets prioriteringer på området, se Risikovurdering - Hvitvasking og terrorfinansiering .

Generell veiledning til hvitvaskingsloven

RFT 4/2022 - Veiledning fra Finanstilsynet ble publisert i ny versjon 15. november 2022. Dette rundskrivet erstatter tidligere rundskriv 8/2019 og 24/2016.

Rundskrivet er en veileder som gir uttrykk for Finanstilsynets vurderinger av hvordan hvitvaskingsregelverket er å forstå. Rundskrivet gjelder for rapporteringspliktige under Finanstilsynets tilsyn.

For eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling ble det i september 2019 publisert et nytt rundskriv som gjelder for disse. Se RFT 11/2019.

Oppsummerende rapport banker

Rapporten er en oppsummering av funnene fra et dokumentbasert tilsyn med deler av hvitvaskingslovens forpliktelser til å gjennomføre løpende oppfølging av kundeforholdene. Tilsynet ble startet i august 2019, og alle foretakene som er del av tilsynet har enten fått en frist for tilbakemelding og oppfølging, ellers så er tilsynet avsluttet med konklusjon om at videre oppfølging ikke er nødvendig.

Resultatet av det dokumentbaserte tilsynet viste at mange rapporteringspliktige fortsatt hadde et betydelig etterslep av eldre, så vel som nyere, kundeetableringer som ikke har vært gjenstand for kundetiltak i tråd med tidligere og gjeldende hvitvaskingsregelverk.

Revisors og regnskapsførers plikter

Finanstilsynet ga i 2019 ut to rundskriv om henholdsvis revisors og regnskapsførers plikter etter hvitvaskingsloven,RFT 14/2019 - Veiledning om revisorers og revisjonsselskapers etterlevelse av hvitvaskingsregelverket og RFT 15/2019 - Veiledning om regnskapsføreres og regnskapsførerselskapers etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Veiledningene gir ikke en fullstendig oversikt over alle pliktene etter hvitvaskingsloven. Når det gjelder en nærmere tolkning av hvordan enkelte bestemmelser er å forstå, vises det til Finanstilsynets generelle veiledning til hvitvaskingsloven, RFT 4/2022 - Veiledning fra Finanstilsynet.

Hva som er nytt i rundskrivene fra tidligere versjoner :

• Veiledning om virksomhetsinnrettet risikovurdering. Dette skal være en overordnet vurdering av trusler og sårbarheter når det gjelder risikoen for å bli misbrukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering. Risikovurderingen skal forankres hos styret og daglig leder i revisjonsforetaket.
• Utvidet anvendelsesområde. Også tjenester som andre enn godkjente revisorer utfører på vegne av revisjonsforetaket, vil være omfattet av loven når tjenesten er en naturlig del av virksomheten i et revisjonsforetak, blant annet skatterådgivning og transaksjonsrådgivning.
• Både styrets leder og daglig leder kan anses som den som handler på vegne av en revisjonsklient. For andre typer oppdrag, kan dette etter forholdene være andre personer i ledelsen. Hvitvaskingsrutinene bør angi hvem som skal anses for å kunne handle på vegne av kunden i ulike oppdrag.
• Utvidet veiledning om kundetiltak og reelle rettighetshavere, inkludert risikoklassifisering av klienter, forsterkede og forenklede kundetiltak, innhenting av opplysninger, bekreftelse av identitet og politisk eksponerte personr.
• Systemer som muliggjør raske og fullstendige svar til myndighetene. Systemene skal få frem informasjon om revisjonsforetaket i løpet av de siste fem årene har eller har hatt kundeforhold til konkrete personer og om kundeforholdets art. Dette inkluderer personer som har vært reelle rettighetshavere.
• Veiledning om god revisjonsskikk når klienten er rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven. Finanstilsynet mener at revisor minst må:
• forespørre ledelsen og, der det er relevant, de som har overordnet ansvar for styring og kontroll om hvorvidt enheten overholder disse lovene og forskriftene
• gjennomgå korrespondanse av betydning for kundens etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, for eksempel inspeksjonsrapporter fra Finanstilsynet
• kontrollere at foretakets har utarbeidet en risikovurdering som er tilpasset virksomheten
• kontrollere at kunden har skriftlige hvitvaskingsrutiner som inneholder alle de relevante punktene
• påse at det er utpekt hvitvaskingsansvarlig
• ta forholdet opp med klientens ledelse i nummerert brev hvis han/hun blir oppmerksom på brudd på hvitvaskingsregelverket, og vurdere rapporteringsplikt etter finanstilsynsloven § 3a

Omtalen av undersøkelse og rapportering av mistenkelige transaksjoner er oppdatert i henhold til ny hvitvaskingslov, men det er ikke gitt mer veiledning i det nye rundskrivet.

Finanstilsynet gjennomførte et tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsloven i revisjons- og regnskapsførerforetak. Ved flere av tilsynene ble det avdekket mangler ved regnskaps- og revisjonsforetakenes virksomhetsinnrettede risikovurderinger og rutiner. Les mer om Finanstilsynets kontroller av blant annet revisjon og regnskapsførerforetak.

Veiledning fra Financial Action Task Force (FATF)

FATF har utgitt tre veiledningsdokumenter om etterlevelse av anti-hvitvaskingsforpliktelsene, derunder ett som gjelder for regnskap/revisjon. Ifølge Finanstilsynet gir dokumentene veiledning til både tilsynsmyndigheter og rapporteringspliktige om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, og hvordan en kan implementere den risikobaserte tilnærmingen. Veiledningsdokumentene er ikke bindende regelverk, men de gir uttrykk for norske og internasjonale forventninger på området.

Ny nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering for 2022

PST og Økokrim har i 2022 kommet med en ny Nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering (NRA 22) som erstatter den forrige fra 2020. Dette er en nasjonal, tverretatlig risikovurdering som beskriver de største truslene, sårbarhetene og risikoene innen hvitvasking og terrorfinansiering.

I rapporten vurderes følgende virksomheter å ha HØY risiko for at næringsvirksomhet skal bli brukt til hvitvasking eller terrorfinansiering:

• Banker
• Betalingsforetak og agenter for utenlandske betalingsforetak
• Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta
• Finansieringsforetak – valutavekslere

Følgende virksomheter å ha BETYDELIG risiko for at næringsvirksomhet skal bli brukt til hvitvasking eller terrorfinansiering:

• Låneformidlere
• Eiendomsmeglere
• Regnskapsførere

Ifølge Revisorforeningen må hvitvaskingsansvarlige og oppdragsansvarlige i revisjonsforetakene ha god kjennskap til den nasjonale risikovurderingen. Dette bidrar til en slik forståelse av kriminalitetsbildet og hvitvaskingsmetoder som er nødvendig for å gjøre egne gode risikovurderinger.

Ifølge RFT 4/2022 Veileder til hvitvaskingsloven punkt 2.2.4 forventer Finanstilsynet at alle rapporteringspliktige som et minimum benytter gjeldende Nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering samt Finanstilsynets risikovurdering som eksterne kilder i sine risikovurderinger.