PRØV GRATIS UT AUGUST
LOGG INN KJØP
{99999999-9999-9999-9999-999999999999} (DEMO)   LOGG UT

    Hvitvaskingsrundskriv fra Finanstilsynet og andre veiledninger

    Hvitvasking

    Finanstilsynets risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering

    Finanstilsynet publiserte våren 2016 en vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige foretak under tilsyn av Finanstilsynet, er utsatt for. Risikovurderingen ble oppdatert i januar 2018 og danner grunnlag for Finanstilsynets prioriteringer på området, se Risikovurdering - Hvitvasking og terrorfinansiering.

    Generell veiledning til hvitvaskingsloven for finansnæringen

    Veiledning fra Finanstilsynet ble publisert i ny versjon 31. mai 2019, og senere korrigert 27. juni. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 24/2016.

    Rundskrivet er en veileder som gir uttrykk for Finanstilsynets vurderinger av hvordan hvitvaskingsregelverket er å forstå. Rundskrivet gjelder for rapporteringspliktige under Finanstilsynets tilsyn. For eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling, revisorer og regnskapsførere, vil det publiseres særskilte rundskriv som gjelder for disse.

    Revisors og regnskapsførers plikter

    Finanstilsynet har i 2017 utgitt rundskriv om henholdsvis revisors og regnskapsførers plikter etter hvitvaskingsloven, RFT 3/2017 Veiledning om revisors og revisjonsselskaps etterlevelse av hvitvaskingsregelverket og RFT 4/2017 Veiledning om regnskapsførers og regnskapsførerselskaps etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. De erstatter rundskriv 13/2006 og 8/2009.

    Som følge av den nye generelle veiledningen som kom i mai 2019 vil Finanstilsynet publisere nye rundskriv med veiledninger til hvitvaskingsregelverket som gjelder spesielt for revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere.

    Veiledning fra Financial Action Task Force (FATF)

    FATF har utgitt tre veiledningsdokumenter om etterlevelse av anti-hvitvaskingsforpliktelsene, derunder ett som gjelder for regnskap/revisjon. Ifølge Finanstilsynet gir dokumentene veiledning til både tilsynsmyndigheter og rapporteringspliktige om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, og hvordan en kan implementere den risikobaserte tilnærmingen. Veiledningsdokumentene er ikke bindende regelverk, men de gir uttrykk for norske og internasjonale forventninger på området.

    ID/kunde-kontroll

    Det skal foretas en ID kontroll ved etablering av kundeforhold til rapporteringspliktige i henhold til hvvl. § 10 til § 20 og løpende etter hvvl. § 24. Se nærmere i Hvitvaskingsrundskriv fra Finanstilsynet.

    Ifølge Finanstilsynets veiledning punkt 4.4.1 skal identiteten til kunden (selskapet/klienten) bekreftes på grunnlag av firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder ved oppdragsaksept av et eksisterende aksjeselskap eller annen juridisk person. Ifølge Revisorforeningen skal kundetiltak uansett gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige. Revisor må aktivt sjekke om det har skjedd endringer. Det er ingen fast regel på hvor ofte, men Revisorforeningen oppfatter at det normalt bør skje årlig, samt når revisor blir oppmerksom på (mulige) endringer. Det er normalt tilstrekkelig å spørre kunden.

    Gyldig legitimasjon

    Gyldig legitimasjon, jf hvitvaskingsforskriften § 4-3, for foretak som er registrert i Foretaksregisteret, er ifølge RFT 3/2017 firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder. For andre foretak, se hvitvaskingsforskriften § 4-4. Se også Finanstilsynets veiledning punkt 4.4.1.

    Det skal dokumenteres, ved firmaattest, stiftelsesdokument, skriftlig fullmakt eller lignende, at den som handler på vegne av foretaket (kunden) er berettiget til å representere kunden utad. Det skal foretas identitetskontroll av "den som handler på vegne av kunden", jf. hvitvaskingsloven § 12. Finanstilsynet legger til grunn at dette vil være daglig leder, jf hvitvaskingsrundskrivet pkt 6.4. Dersom selskapet ikke har daglig leder, må revisor ta stilling til hvem som anses å handle på vegne av kunden i det konkrete tilfellet.

    Pass, førerkort og bankkort med bilde er blant det som anses som gyldig legitimasjon. Enkelte andre legitimasjonsdokumenter kan også benyttes, se hvitvaskingsforskriften § 4-3. Hvitvaskingsloven åpner også for bruk av elektronisk legitimasjon forutsatt at denne oppfyller visse sikkerhetskrav i forskrift om frivillig selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere.

    Krav til å innhente gyldig legitimasjon fra ny daglig leder

    For revisjonsoppdrag legger Finanstilsynet til grunn at daglig leder er «den som handler på vegne av kunden», jf. hvitvaskingsrundskrivet pkt. 6.4. Når kunden ansetter ny daglig leder, legger Revisorforeningen til grunn at revisor må innhente gyldig legitimasjon fra den nye daglige lederen. Opplysninger om fysiske personer som handler på vegne av en juridisk person skal innhentes i samsvar med hvvl. § 12 første ledd, jfr. hvvl § 13.

    Etter hvitvaskingsloven § 24 skal rapporteringspliktige løpende følge opp eksisterende kundeforhold og oppdatere dokumentasjon og opplysninger om kunder. De samme krav til kundekontroll gjelder ved endring som ved etablering. For de som opptrer på vegne av kunden gjelder hvitvaskingsloven § 13.

    Reelle rettighetshavere

    Etter hvitvaskingsloven § 12 og § 13 skal alle norske selskap og andre juridiske enheter (som sameier, borettslag mv.) innhente og registrere opplysninger for "reelle rettighetshavere". Loven gjelder også for norske forvaltere av utenlandske truster (og tilsvarende strukturer).

    "Reelle rettighetshavere" er fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer kunden. Dette omfatter først og fremst fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av eierandelene eller stemmene i selskapet, men også enkelte andre, jf. hvitvaskingsloven § 2 og § 14. Se også omtale av definisjonen av reelle rettighetshavere i RFT 8/2019 Veileder til hvitvaskingsloven punkt 4.5.2.

    Identiteten til reelle rettighetshavere skal bekreftes ved egnede tiltak som avgjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Regnskapsfører/revisor skal spørre kunden om foretaket har reelle rettighetshavere og hvem disse er. I de fleste tilfellene vil kundens opplysninger eller oversikt være tilstrekkelig. De registrerte opplysningene må være tilstrekkelige til å skille den aktuelle personen fra andre personer med samme navn, jf. hvitvaskingsloven § 12. Registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere bør derfor omfatte:

    • fullt navn
    • fødselsnummer, D-nummer eller, dersom den reelle rettighetshaveren ikke har slikt nummer, annen entydig entitetskode
    • fast adresse

    Alle aksjonærer i norske selskaper skal idag føres opp i aksjonærregisteret som oppdateres årlig. Utenlandske aksjonærer som investerer gjennom forvalter har derimot i dag muligheten til å holde sin identitet skjult for allmennheten, og føres opp som «ukjent» i aksjonærregisteret. Slik det er i dag er det en informasjonsasymmetri ved at utenlandske investorer får operere skjult i Norge, men for norske aksjonærer er det åpenhet via aksjonærregisteret..

    Lov om register over reelle rettighetshavere er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft og ikrafttredelsestidspunnktet er ennå ikke kjent. Formålet med et register over reelle rettighetshavere er å gi offentligheten tilgang på mer informasjon om de fysiske personene som i realiteten styrer foretak og andre enheter i Norge. Loven legger også til rette for å registrere opplysninger om utenlandske juridiske arrangementer som "trusts" og lignende, når disse driver virksomhet i Norge. Økt åpenhet er viktig for å bekjempe terrorfinansiering, hvitvasking, skatteunndragelser og annen lyssky virksomhet. Loven inneholder en rekke forskriftshjemler for å presisere blant annet lovens anvendelsesområde og de pliktene som pålegges. Et sentralt register over reelle rettighetshavere skal være tilgjengelig for enhver, med enkelte begrensede unntak, slik som for opplysninger om fødsels- og D-nummer. Flere forskriftsbestemmelser og selve registeret må på plass før loven kan tre i kraft.

    Direkte og indirekte eierskap - et oppslagsverk for identifikasjon av reelle rettighetshavere er nå ute i endelig versjon oppdatert i tråd med den nye Hvitvaskingsloven. Rapporten er et resultat av et treårig samarbeid mellom mellom Tax Justice Network - Norge, Finans Norge, Norsk Øko-forum og Revisorforeningen.

    Stikkord:

    • kvit,
    • kredittilsynet,
    Hvitvaskingsrundskriv fra Finanstilsynet og andre veiledninger
    453 1450 103 74 748

    Kontering

    Satser

    Kontoplan