Hvitvasking

Ny hvitvaskingslov i 2018

Ny hvitvaskingslov trådte ikraft 15. oktober 2018.

Den nye loven gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. De nye og oppdaterte reglene skal forhindre hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. Den nye loven bygger på tidligere norsk lovgivning for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering, og de sentrale byggesteinene i anti-hvitvaskingsregimet videreføres:

  • Regler om kundetiltak (tidligere «kundekontroll»)
  • Lagring av opplysninger og dokumenter
  • Undersøkelses- og rapporteringsplikten
  • Krav om utarbeidelse av rutiner, internkontroll og opplæring av ansatte

Samtidig ble regelverket utvidet til å gjelde for tilbydere av spilltjenester. Den nye loven legger videre opp til å tydeliggjøre ansvaret til agenter av utenlandske betalingsforetak for å forhindre hvitvasking, og å underlegge agentene tilsyn. Dette gjelder også for tjenestetilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Det er innført skjerpede krav til gjennomføring av kundetiltak, undersøkelser og rapportering, strenge krav til risikovurdering og krav til opplæring av ansatte.

Se nærmere om den nye loven på Regjeringens sider.

Formålet med hvitvaskingsloven og hvem omfattes

Formålet med hvitvaskingsloven er å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.

Loven medfører en rekke forpliktelser som rapporteringspliktige i finansnæringen er pålagt å etterleve. Dette krever at de har god kunnskap om sine kunder, dvs at de kjenner deres identitet og forstår deres virksomhet, samt deres bruk av finansielle tjenester. Loven pålegger å nekte kundeforhold, eller avvikle allerede eksisterende forhold, dersom de nødvendige opplysningene ikke kan fremskaffes. Det er også plikt til å rapportere transaksjonene til Økokrim dersom det er mistanke om hvitvasking, jf hvitvaskingsloven § 27.

I tillegg gjelder loven for en del andre yrkesgrupper, derunder revisor, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere mm, jf hvitvaskingsloven § 4. Hvitvaskingsloven begrenser ansvaret for noen av disse til konkrete forhold, jf blant annet hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c, om advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp, når de på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom, eller når de bistår ved planlegging eller utføring av transaksjon for klient i forbindelse med

  1. kjøp og salg av fast eiendom eller virksomhet
  2. forvaltning av en klients penger, verdipapir eller andre aktiva
  3. åpning eller forvaltning av bank- eller verdipapirkonto
  4. fremskaffelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskap
  5. opprettelse, drift eller ledelse av selskap, fond eller en lignende juridisk person eller formuesmasse, herunder utenlandsk trust eller tilsvarende juridisk arrangement

Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak, samt Svalbard og Jan Mayen, jf hvitvaskingsloven § 3. Definisjonen på rapporteringspliktige angis i hvitvaskingsloven § 4 og omfatter finansnæringen generelt.

Stikkord: nye, kvit

Hvitvaskingsrundskriv fra Finanstilsynet og andre veiledninger

Kontantforbudet

Kundetiltak

Indikatorliste for mistenkelige transaksjoner

Oversikt over utsatt land

Andre aktuelle verktøy og artikler