Kort oppsummert
Immaterielle eiendeler er ikke-pengeposter uten fysisk substans som foretaket benytter i sin virksomhet. Eksempel på immaterielle eiendeler er varemerker, lisenser, programvare og patenter.
Utgangspunktet for regnskapsføring av immaterielle eiendeler er de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler i rskl § 5-3. Immaterielle eiendeler skal balanseføres på anskaffelsestidspunktet dersom det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Utgifter til egen tilvirkning av identifiserbare immaterielle eiendeler skal balanseføres fra det tidspunkt det er sannsynlig at utviklingsarbeidet vil resultere i en identifiserbar immateriell eiendel for foretaket.
Loven har videre en spesiell vurderingsregel for egen forskning og utvikling i rskl § 5-6 som sier at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres.
Immaterielle eiendeler som kjøpes enkeltvis skal balanseføres til anskaffelseskost. Ved kjøp av en virksomhet skal immaterielle eiendeler knyttet til den overtatte virksomheten balanseføres til anskaffelseskost dersom kravet til balanseføring er tilfredsstilt. Det må vurderes om anskaffelseskost for eiendelen kan fastsettes med tilstrekkelig pålitelighet til at eiendelen kan balanseføres separat. Anskaffelseskost for immaterielle verdier som ikke tilfredsstiller definisjonen av immaterielle eiendeler inngår i goodwill.
Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Nedskrivning og reversering av nedskrivning på immaterielle eiendeler skal skje i samsvar med «NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler».