Kort oppsummert
Regelverket
Hva er immaterielle eiendeler?
Kriterier for balanseføring
Immaterielle verdier skaper ifølge NRS 19.2.2 avgrensningsproblemer i forhold til regnskapslovens vurderingsregler for anleggsmidler. For immaterielle eiendeler vil ofte sentrale forutsetninger for definisjonen av eiendeler som eierskap, kontroll, identifikasjon, fremtidig økonomisk fordel, og avgrensning mellom anskaffelse og vedlikehold være betydelig vanskeligere å vurdere enn for fysiske eiendeler. Avgrensningsproblemene gjør seg spesielt gjeldende for immaterielle eiendeler som er internt genererte eller ervervet ved kjøp av virksomhet. Behandlingen av immaterielle eiendeler som erverves ved enkeltstående kjøp vil normalt være enklere siden gjennomføringen av en slik transaksjon forutsetter at eiendelen er identifiserbar og at kontroll over eiendelen lar seg overføre.
Før balanseføring må det vurderes hvorvidt utgiften tilfredsstiller kravene til å balanseføres som investering i en immateriell eiendel, jfr NRS 19.2.3.1. Dersom disse kravene ikke er tilfredsstilt, skal utgiften kostnadsføres.
En immateriell eiendel skal balanseføres når:
- det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket, og
- anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig
For at det skal være sannsynlig at de fremtidige økonomisk fordelene knyttet til den immaterielle eiendelen skal tilflyte foretaket må foretaket kunne demonstrere:
- hvordan den immaterielle eiendelen forventes å bidra til en økning av de fremtidige økonomiske fordelene for foretaket
- at foretaket har evne til og intensjon om benytte den immaterielle eiendelen i sin virksomhet
- at det foretaket vil ha tilgang til tekniske, finansielle og andre ressurser som er nødvendig for å oppnå de forventede fremtidige økonomiske fordelene
Foretaket må gjøre en begrunnet vurdering av sannsynligheten for å oppnå fremtidige økonomiske fordeler basert på forutsetninger som representerer ledelsens beste estimat for de økonomiske rammevilkår som vil være gjeldende over eiendelens økonomiske levetid.
Se også omtale av grensedragning mellom aktiviering og kostnadsføring.