+Kort oppsummert
Særregelen om opsjoner mv. i arbeidsforhold - hvilke opsjoner gjelder den for?
Tilknytning til arbeidsforhold
Når den ansatte får / erverver opsjonen
Innløsning og salg av opsjoner
Opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper
Syntetiske aksjer i arbeidsforhold
Syntetiske aksjer i arbeidsforhold vil si at det er inngått en derivatavtale mellom innehaveren (den ansatte) og utstederen (arbeidsgiver) av de syntetiske aksjene. Innehaveren får økonomiske rettigheter som om vedkommende eier aksjer i utstederselskapet/arbeidsgiverselskapet. Innehaveren får derimot ingen organisatoriske rettigheter knyttet til de underliggende aksjene (aksjene i utstederselskapet). Altså ingen møte- eller stemmerett i generalforsamlingen, rett til å få opplysninger osv.
Syntetiske aksjer faller, som nevnt ovenfor, utenfor særregelen om opsjoner i arbeidsforhold jf. sktl. § 5-14 første ledd (utsatt beskatning).
Syntetiske aksjer er visstnok ganske vanlig som insentiver i arbeidsforhold og i BFU 13/23 "Syntetiske aksjer - fritaksmetoden og aksjonærmodellen" gir Skattedirektoratet flere skattemessige avklaringer. I innledningen skriver Skattedirektoratet:
"Uttalelsen gjelder om en avtale om tildeling av syntetiske aksjer til ledende ansattes holdingselskap kan anses som et finansielt instrument omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38. Uttalelsen tar videre stilling til om det kan gis skjermingsfradrag i gevinst og om gevinst/tap skal oppjusteres på samme måte som for aksjer, når den ansatte personlig inngår avtalen om syntetiske aksjer. Endelig tas det stilling til om en delfinansiering fra arbeidsgiver-konsernet medfører plikt til å beregne arbeidsgiveravgift, når låneavtalen inngås med den ledende ansattes holdingselskap. Renten tilsvarte normrenten i arbeidsforhold.
Skattedirektoratet konkluderte med at avtalen om syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c (finansielt instrument), og at gevinst/tap på personlige eide syntetiske aksjer skal beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap, uten skjerming og oppjustering [dvs. med 22 % og ikke 37,84 % skatt dib anm.]. Skattedirektoratet konkluderte videre med at normrenten anvendt ved delfinansieringen ikke medførte plikt til å beregne arbeidsgiveravgift.".
Basert på denne uttalelsen synes syntetiske aksjer å være et gunstig alternativ skattemessig. Man bør imidlertid være nøye med å utforme avtalen i tråd med uttalelsen, herunder slik at den ansatte faktisk investerer i et finansielt instrument og tar en økonomisk risiko. Hvis den ansatte ikke tar en reell økonomisk risiko kan insentivordningen i stedet bli ansett for en bonusordning. Bonusutbetalinger som avhenger av verdistigningen i arbeidsgiverselskapet anses som lønn og utløser lønnsbeskatning og arbeidsgiveravgift.
BFU 3/24 gjaldt en medinvestingsordning der Skattedirektoratet kom til at den aktuelle ordningen var å anse som syntetiske opsjoner (ikke syntetiske aksjer) og at det utløste lønnsbeskatning.
Se også BFU 9/24 om syntetiske aksjer.