Kort oppsummert
Hva er justering?
Hvilke anskaffelser omfattes av justeringsreglene?
Når skal inngående merverdiavgift justeres?
Hendelser som utløser rett og plikt kan deles inn i fire kategorier;
- bruksendring
- omsetning av andre driftsmidler enn byggetiltak
- overdradragelse av byggetiltak (fast eiendom)
- virksomhetsoverdragelse
Bruksendring
Avgiftspliktige næringsdrivende skal justere inngående avgift når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, framstillingen eller fullføringen endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberettiget formål, eller motsatt.
Dersom avgiftssubjektet får rett til fradrag for inngående merverdiavgift som følge av lovendring, har avgiftssubjektet likevel ikke rett til å justere inngående merverdiavgift for anskaffelser mv. foretatt før lovendringens ikrafttredelse, jf. mval. § 9-2 (1). Dette fremgår særskilt av annet punktum og vil være tilfellet om lovendringen gjør at bruken endres fra ikke-fradragsberettiget til fradragsberettiget formål, ref. teksten "får rett til fradrag". Skjer det derimot en lovendring som endrer bruken fra avgiftspliktig til ikke-avgiftspliktig medfører dette en nedjustering av fradragraget, jf. mval. § 9-2 (1) første punktum.
Justering ved tomme lokaler
Perioder med tomme lokaler utløser ikke justeringsplikt for inngående merverdiavgift.
Leies lokalet ut til avgiftspliktig leietaker de første årene, for så å bli stående tomme for eksempel ett år før ny avgiftspliktig leietaker flytter inn, skal utleier ikke justere fradragsretten for perioden lokalene sto tomme. Flytter det derimot inn en ikke-avgiftspliktig leietaker, skal det imidlertid skje en justering fra det tidspunktet denne ikke-avgiftspliktige leietakeren flytter inn, men det skal ikke justeres for den perioden som lokalene har stått tomme.
Står lokalene tomme det første året etter fullføringen av tiltaket, for så å leies ut til avgiftspliktig leietaker resten av perioden, mister utleier 1/10 av fradragsretten for tiltaket på lokalet. Merk også her at tomme lokaler etter ferdigstilling med tillegg for 6 måneder kan medføre en betydelig likviditetsulempe ved at utleier nå må fradragsføre 1/10 av inngående avgift på kostnadene hvert år, i stedet for full fradragsføring for deretter en eventuell justering som i eksempelet ovenfor.
Dersom lokalene leies ut til ikke-avgiftspliktig leietaker det første året etter fullføring vil det ikke kunne fradragsføres inngående merverdiavgift på oppføringskostnader. Når leietakeren i år 2 byttes ut med avgiftspliktig leietaker, og utleier blir frivillig registrert for denne utleien, kan utleier kreve oppjustering av fradraget med 1/10 av inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene ved bygget hvert år med avgiftspliktig leietaker (begrenset til 10 års perioden). Dersom den avgiftspliktige leietakeren flytter ut før det til sammen har gått 10 år siden fullføringstidspunktet, og lokalene blir stående tomme, vil utleier ikke kunne kreve oppjustering for de årene lokalene står tomme. Disse tomme lokalene vil anses som en videreføring av bruken på fullføringstidspunktet og ikke som en videreføring av den siste bruken før lokalene ble stående tomme, se FIN 161107 pkt. 8.
Spesielt om skogbruk
Fra og med 1. januar 2018, til og med 31. desember 2027, har ikke registrerte virksomheter som blir slettet fra Merverdiavgiftsregisteret fordi de fra 1. januar 2018 ikke lenger anses å drive skogbruk i næring, plikt til å justere inngående merverdiavgift etter mval. kapittel 9 for kapitalvarer som er anskaffet før dette tidspunktet jf. Midlertidig lov om tillegg til merverdiavgiftsloven.
Omsetning av andre driftsmidler enn byggetiltak
Det skal foretas justering dersom maskiner, inventar o.a. driftsmidler som nevnt i mval. § 9-1 (2) bokstav a omsettes. Dette innebærer at det fisjon og fusjon ikke skal foretas justering for slike driftsmidler. Justeringsbeløpet kan ikke overstige 25% av vederlaget ved omsetningen av kapitalvaren eksklusiv merverdiavgift. Dette innbærer at justeringsbeløpet ikke kan ikke overstige den utgående merverdiavgiften som skal innberettes ved omsetningen av den samme kapitalvaren.
Overdragelse av byggetiltak
Det er flere typer overføringer som utløser justering for byggetiltak enn for øvrige driftsmidler. Overdragelse i lovens forstand foreligger uavhengig av om eiendommen selges, uttas eller den overlates vederlagsfritt til ny eier. Overdragelse av aksjer eller bruksrett er ingen justeringshendelse, jf. mva håndboken.
Virksomhetsoverdragelse
Bestemmelsen i mval. § 9-2 (4) angir at justering av inngående avgift skal skje ved overdragelse av alle typer kapitalvarer som ledd i hel eller delvis overdragelse av virksomhet som er fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6-14. Som for fast eiendom er synspunktet at kapitalvaren anses å gå over til ikke fradragsberettiget bruk, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 57. Tidligere fradragsføring av inngående avgift i tilknytning til de overdratte kapitalvarene må derfor reduseres. Resultatet er at overdragelsen sidestilles med kapitalvarens overgang til et ikke-fradragsberettiget formål.
Eksempler på justeringshendelser
Bruksendring
- Leietaker endrer bruken av lokalene fra pliktige til ikke-pliktige formål, eller motsatt.
- Leietakers virksomhet er uendret, men får en annen avgiftsstatus som følge av endringer i merverdiavgiftsloven.
- Bytte av leietaker til leietaker med en annen avgiftsmessig status.
- Fremleie hvor fremleietaker har annen avgiftsstatus enn den opprinnelige leietakeren.'
Omsetning av andre driftsmidler enn byggetiltak
- Salg
- Eksportsalg, fordi varen går over i fullt fradragsberettiget bruk
Overdragelse av fast eiendom/byggetiltak
- Tvangssalg
- Fusjon og fisjon
- I tilfeller hvor fellesregistrering er foretatt i tide anses ikke fisjon som justeringsbegivenhet, jf. BFU 11/19
- Omdanning
- Konkurs, men først når boet overdrar/selger ut kapitalvaren, jf. SKD 040414.