Kontohjelp

Bruksendring

Kapitalvarer som er omfattet av reglene om justering vil være regnskapsført som anleggsmiddel (varig driftsmiddel). Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost og avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan, jf. rskl. § 5-1. Anskaffelseskost måles videre til virkelig verdi av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Ved anskaffelser av kapitalvare som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet vil anskaffelseskost være eksklusiv merverdiavgift. Anskaffelskost ved bruk i avgiftsunntatt virksomhet vil være inklusiv merverdiavgift.

Revisorforeningen uttaler i artikkelen "Justert merverdiavgift - regnskapsmessig behandling", DNR 230309, at det er den forventede bruken på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn ved regnskapsføringen og at en senere endring i bruken med påfølgende justering ikke vil påvirke kapitalvarens anskaffelseskost. I boken Årsregnskapet i teori og praksis (2021) av Schwencke m.fl. side 317 trekkes det frem at justering av anskaffelseskost er akseptabelt i spesielle tilfeller, for eksempel når bruken av et helt bygg endres snart etter investeringen.

Regnskapsmessig skal utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntek, og inntekt skal resultatføres når de er opptjent, jf. rskl. § 4-1. For kapitalvarer som maskiner ol. vil en endring fra avgiftsunntatt til avgiftspliktig virksomhet også medføre at selskapets omsetning ilegges merverdiavgift (og omvendt). Sammenstillingsprinsippet er således oppfylt.

Når det gjelder utleie av fast eiendom vil en bruksendring ofte skyldes endring i leietakers avgiftsmessige status. Dette vil som oftest medføre endring i leiebeløpet. Etter Revisorforeningens syn vil en årlig kostnadsføring/inntektsføring av justeringsbeløpet gi en tilfredsstillende sammenstilling av inntekter og kostnader. De uttaler videre at dersom en årlig resultatføring av justeringsbeløpet for fast eiendom gir urimelige utslag på resultatet, må en annen periodisering av justeringsbeløpet vurderes.

Salg

Ved salg av kapitalvare hvor justeringsretten eller plikten ikke overføres til ny eier, skal justert inngående merverdiavgift inngå i den regnskapsmessige gevinst-/tapsberegningen.

Anskaffelse av kapitalvare med justeringsrett

I de tilfeller kjøper ved salg overtar en justeringsrett kan det oppstå spørsmål om hvordan denne skal regnskapsføres. I følge boken "Årsregnskapet i teori og praksis (2021)" av Schwencke m.fl. side 318 er denne problemstillignen uregulert. Boken trekker videre frem tre regnskapsmessige løsninger på anskaffelsestidspunktet, som er gjengitt under ;

Alternativ 1:

Dersom man ved anskaffelse er sikker på at kapitalvaren skal benyttes i avgiftspliktig virksomhet kan den totale anskaffelseskostnaden dekomponeres slik at nettoverdien og justeringsretten bokføres hver for seg. Verdien av justeringsretten føres altså på en langsiktig fordringskonto og de årlige justeringbeløpene føres senere mot denne fordringen.

Alternativ 2:

Dersom det er usikkert om man får nyttiggjort justeringsretten bokføres hele anskaffelseskostnaden uten fradrag for justeringsretten som en anskaffelse i balansen. Da vil hele justeringsretten inngå i anskaffelseskostnaden og de årlig justeringsbeløpene inntektsføres fortløpende gjennom justeringsperiode. Denne løsningen er i tråd med IFRS, jf. IAS 16.16 og 20.

Alternativ 3:

Det kan også unntaksvis være et alternativ å bokføre hele anskaffelseskostnaden som anskaffelse i balansen for senere å la de årlige justeringsbeløpene redusere den opprinnelige anskaffelseskostnaden. Denne løsningen vil ikke være i tråd med IFRS, jf. IAS 16.20, men å justere anskaffelseskostnaden kan være akseptabelt i spesielle tilfeller som f eks når bruk av hele kapitalvaren endres kort tid etter investeringen er foretatt.