Aksjelovens krav
Kapitalnedsettelse til dekning av tap
Kapitalnedsettelse med utdeling til aksjeeierne
Kapitalnedsettelse med utdeling til aksjeeiere skal besluttes av generalforsamlingen etter forslag fra styret eller med styrets godkjennelse. Det er også krav om kreditorvarsling, jf asl/asal § 12-6.
Regnskapsføringen av nedsettelsen gjennomføres når den er vedtatt av generalforsamlingen. Det er ikke krav om at beslutningen skal være registrert.
Dersom aksjekapitalnedsettelsen er endelig registrert per årsslutt skal nedsettelsesbeløpet føres som vist i konteringsboksen over. Nedsettelsesbeløpet fordeles på pålydende av aksjene, konto 2000, og eventuelt beløp fra overkurs, konto 2020. Overskytende beløp reduserer fri egenkapital og vises på egen linje under opptjent egenkapital som for eksempel “Ikke utdelt beløp ved kapitalnedsettelse”. Ved utdeling av penger vil kapitalnedsettelsen vises som gjeld.
Er nedsettelsen ikke registrert, se avsnitten under om "ikke registrerte kapitalnedsettelser".
Morselskapet/eiers regnskapsmessige konsekvenser
Ved en kapitalnedsettelse i et datterselskap med utdeling til et morselskap/investor, vil utdelingen utløse et mulig behov hos morselskapet/investor for å teste aksjene i balansen for verdifall.
Hovedregel er at det skal gjøres en vurdering av behovet for nedskrivning av aksjer når det er indikasjon på verdifall. For aksjer og andeler kan det noen ganger være ganske klart at det gjenvinnbare beløpet er høyere enn anskaffelseskost/den balanseførte verdien. Det kan da i praksis være tilstrekkelig å dokumentere dette på en enkel måte, som for eksempel der hvor den balanseførte verdien av egenkapitalen etter utdelingen i datterselskapet er høyere enn den balanseførte verdien av aksjene i morselskapets regnskap. Dersom dette ikke er tilfelle må det foretas en vurdering av om virkelig verdi basert på fremtidige kontantstrømmer er høyere enn balanseført verdi av kostpris på aksjene. Du finner en test for dette i «Nedskrivningstest aksjer».
Utdeling fra kapitalnedsettelse
Ifølge NRS (V) Regnskapsføring av inntekt punkt 7.10.1 kan egenkapitaltransaksjoner fra foretak til eiere regnskapsmessig være tilbakebetaling av innskutt kapital, utdeling av resultater eller utdeling av merverdier. Hvordan transaksjonen regnskapsføres, avgjøres av transaksjonens reelle innhold, ikke transaksjonens formelle form. Etter det grunnleggende regnskapsprinsippet for inntektsføring må investor skille mellom utbetaling som er opptjent inntekt for investor, det vil si avkastning på investeringen etter investeringstidspunktet, og utbetaling som er tilbakebetaling av investert kapital. Det er bare den delen av egenkapitaltransaksjoner fra foretak til eier som representerer opptjent inntekt for investor som kan inntektsføres.
Regnskapsmessig behandles mottatt beløp fra en kapitalnedsettelse hos eier av aksjen som gjelder opptjent inntekt på samme måte som mottatt utbytte, og de samme kontoer kan benyttes. Den delen av kapitalnedsettelsen som gjelder tilbakebetaling av det investor har ytet vederlag for ved kjøpet av eierandelen er tilbakebetaling av investert kapital, og skal regnskapsføres som reduksjon av investeringen.
For investor som har vært investor fra etablering av foretaket vil utbetalinger/utdelinger som representerer utdeling av resultater representere avkastning som kan inntektsføres.
For investor som har kjøpt eierandelene i annenhåndsmarkedet må det foretas en analyse av hva utdelingen består av. Den delen som er opptjent etter kjøpstidspunktet er avkastning og kan resultatføres hos investor. Utdeling av verdier som investor har ytet vederlag for ved kjøpet av eierandelen er tilbakebetaling av investert kapital, og skal regnskapsføres som reduksjon av investeringen. I situasjoner hvor et korrekt skille mellom opptjent inntekt og tilbakebetaling av investert kapital ikke er vesentlig, kan utbytte resultatføres uavhengig av om det er å anse som en tilbakebetaling av investert kapital. Situasjoner hvor skillet ofte blir av vesentlig betydning for regnskapet, er betydelige investeringer nær opp til tidspunktet for utbyttetildeling og kjøp av foretak hvor en stor del av egenkapitalen blir utdelt like etter oppkjøpstidspunktet.
Kostpris utover forholdsvis andel av balanseført egenkapital representerer en merverdi som normalt reduseres over tid. Slik verdireduksjon reduserer investors opptjente egenkapital og bør i utgangspunktet hensyntas ved beregning av opptjent inntekt. Som en forenkling er det likevel ikke krav om å hensynta slik verdireduksjon. Det vil i slike tilfeller kunne være relevant å vurdere nedskrivning.
Kapitalnedsettelse med tingsuttak
Ved kapitalnedsettelse med tingsuttak blir behandlingen som ved utdeling av penger. Eventuelle merverdier knyttet til tingen kompliserer bilde noe.
Dersom tingen faktisk er overført på balansedagen bør merverdien regnskapsføres. Når tingen ikke er overført på balansedagen kan ulike løsninger argumenteres for. Balanseført verdi av tingen kan korrigeres mot egenkapitalen som ved utdeling av penger. Regnskapsføring av merverdien utsettes til tingen overføres i neste periode. Eventuelt kan regnskapsføringen av merverdien gjennomføres i beslutningsperioden. Prioriteringen av de to alternativene må bygge på en vurdering av hvorvidt generalforsamlingsbeslutningen innebærer at egenkapitaltransaksjonen anses gjennomført, og transaksjonsprinsippet tilsier at sistnevnte løsning normalt bør legges til grunn.