Kontohjelp

Merverdiavgift

Merverdiavgiftsloven § 3-30 inneholder bestemmelsene om avgiftsplikt ved kjøp av tjenester fra utenfor merverdiavgiftsområdet. Med merverdiavgiftsområdet menes det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller de norske bilandene, jf. mval. § 1-2 annet ledd. For mer, se eget tema om merverdiavgiftsområdet.

Fjernleverbare tjenester, der selger er utenfor merverdiavgiftsområdet, vil ikke være merverdiavgiftsberegnet ved ankomst til merverdiavgiftsområdet. Mottaker av tjenestene skal derfor beregne og betale merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet når mottaker er hjemmehørende i Norge og tjenesten er avgiftspliktig ved omsetning her i landet, se mval. § 11-3 (1), 3-30 (1). Denne regelen kalles ofte for snudd avregning eller reverse charge, og betyr altså at det er kjøperen - og ikke selgeren - som skal være ansvarlig for å beregne og betale merverdiavgift av vederlaget.

Dette gjelder også i de tilfeller hvor den fjernleverbare tjenesten leveres til mottaker i utlandet, men rent faktisk er til bruk for en næringsdrivende eller offentlig virksomhet i Norge, dersom det ikke kan dokumenteres at tjenesten er avgiftsberegnet i utlandet, se mval. § 11-3 (1) og 3-30 (2). Denne regelen hindrer omgåelser ved at leveringen kanaliseres gjennom mottakers etablering i utlandet (hovedkontor/filial) for senere å bli overført til bruk i Norge. Se BFU 7/11, BFU 88/02 og BFU 9/15.

Ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet er det diskutert om det er et nødvendig vilkår for avgiftsplikt at den tjenesten som kjøpes av mottaker hjemmehørende i Norge også forbrukes her i landet. Etter Skattedirektoratets syn, se SKD 8/10, er det ikke tvilsomt at vilkåret for avgiftsplikt ved kjøp av en fjernleverbar tjeneste fra utlandet bare er at den leveres til mottaker hjemmehørende i Norge. Dette innebærer at det skal beregnes norsk merverdiavgift selv om forbruksstedet i et konkret tilfellet kan hevdes å være i utlandet.

Det avgjørende .
Et eksempel som viser dette er f.eks. tjenester som gjelder programmering og design av software. Slike tjenester anses som fjernleverbare tjenester til tross for at de kan fremstå som stedbundne. Finansdepartementet uttalte i et brev 28. oktober 2005 at slike tjenester måtte anses fjernleverbare selv om de av sikkerhetsmessige grunner i det konkrete tilfellet måtte utføres på et bestemt angitt sted. Det avgjørende er om tjenesten etter sin art kan knyttes til et bestemt fysisk sted.

Eksempler på tilfeller der det skal beregnes merverdiavgift ved kjøp:

• Transaksjoner mellom atskilte selskaper som f.eks. inngår i samme konsern når det omsettes fjernleverbare tjenester fra det utenlandske konsernselskapet til det norske konsernselskapet
• Utenlandske selskap som driver representantregistrert virksomhet i Norge der den del av virksomheten som drives i Norge er fellesregistrert med et norsk selskap. I slike tilfeller vil overføring av tjenester fra den utenlandske delen av det representantregistrerte selskapet til det norske selskapet i fellesregistreringen anses som et kjøp som skal avgiftsberegnes.

Se FIN 020702 og MVA-håndboken.

Bokføring