Kontohjelp

Yrkesbiler

Utelukkende yrkesbruk

Biler som utelukkende brukes til yrkeskjøring og overhodet ikke brukes privat av eier/leaser (heller ikke til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) og/eller besøksreiser til hjemmet) skal anses som yrkesbil uansett kjørelengde.

Kombinert yrkesbruk og privatbruk

Biler som normalt regnes som yrkesbiler uavhengig av kjørelengde når de brukes i yrket er:

• lastebiler med totalvekt på 7 500 kg eller mer
• busser med mer enn 15 passasjerplasser
• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise
• biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise

Det har ingen betydning om bilen brukes noe privat, f.eks. til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise).

Andre biler som brukes i yrket og privat av eier/leaser, herunder lastebiler med totalvekt under 7 500 kg og busser med 15 passasjerplasser eller mindre, anses i praksis som yrkesbil bare dersom minst ett av vilkårene nedenfor er oppfylt:

• yrkeskjøringen utgjør minst 6000 km per bil per år. Forholdene over en treårsperiode bør legges til grunn, eller
• yrkesbruken utgjør den overveiende del av den totale bruken

Ved anvendelsen av 6 000 km grensen i første kulepunkt medregnes all yrkeskjøring. Brukes en bil f.eks. både i lønnet arbeid og i virksomhet, anses bilen som yrkesbil hvis den samlede kjøringen overstiger 6 000 km per bil per år.

Skatteetaten har i mail til dib sagt at "overveiende del" i andre kulepunkt skal forstås som mer enn halvparten av bruken.

Når bilen ikke fyller vilkårene for å være yrkesbil, behandles den som privatbil. Dette gjelder selv om den brukes noe i yrket.

Skattyter må kunne dokumentere yrkeskjøringen, f.eks. ved kjørebok. Hvis skattyter ikke kan dokumentere yrkeskjøringen tilstrekkelig, kan skattemyndighetene fastsette yrkeskjøringen ved skjønn etter reglene i sktfvl. § 12-2. Se Skatteforvaltningshåndboken 2024 | § 12-2 Skjønnsfastsetting.

Dersom den næringsdrivende eller ansatte har flere biler som han selv bruker privat, skal hver bil vurderes isolert etter anvisningene ovenfor. Det er f.eks. ikke anledning til å nekte å anse en bil som yrkesbil fordi skattyter kunne ha klart seg med færre biler.

Kostnadsfradrag for yrkesbil

Dersom bileier/-leaser får fradrag for de faktiske kostnadene for bruk av yrkesbil, og bilen brukes til privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise, må det beregnes og tilbakeføres en fordel ved privat bruk, se under for regler ved tilbakeføring av privat bruk. I praksis gjennomføres dette ved et tillegg i inntekten. Tilbakeføringen må gjøres selv om bilen blir brukt svært lite privat.

Kostnader i forbindelse med yrkesbilen skal bokføres i regnskapet. I tillegg til kostnader til bilhold som f.eks. drivstoff, vedlikehold, forsikringer ol., skal avskrivninger evt. leasingkostnader og driftskostnader til privatkjøring også bokføres i regnskapet. Det vil si at hele bilholdet er fradragsberettiget, og at den næringsdrivende som privatperson ikke har noen utgifter i forhold til dette.

Kostnadsfradrag for privatbil brukt noe i yrket

Oppfyller ikke privatbilen vilkårene for yrkesbil, gis det i stedet fradrag for yrkesbruk etter en standardsats x antall km som faller på bruk av bilen i yrket. Standardsatsen kommer i takseringsreglene § 1-3-20 i november samme inntektsår, og har historisk sett vært den samme som den skattefrie satsen for bilgodtgjørelse. Se også Skatte-ABC.

Tilbakeføring for privat bruk

Reglene gjelder for varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6, og det foreligger tjenstlig behov for en slik bil, se FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd.

Den private fordelen ved bruk av slike yrkesbiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, se sktl. § 5-13, men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk. Reduksjonen skal skje ved at listeprisen reduseres med 50%, begrenset oppad til kr 150 000, seSatsforskriften | § 5. Særregler ved fastsetting av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil. I verdsettelsen etter sjablongmetoden, sktl. § 5-13, er det ikke anledning for varebiler mv. som nevnt i FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd, til å redusere listeprisen etter reglene for yrkeskjøring over 40 000 km, se FSFIN § 5-13-5.

Verdsettelse av den private fordelen kan også gjøres basert på faktisk bruk (kilometersats). Fastsettelse basert på kilometersats forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektroniske kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total lengde for yrkeskjøring, slik at differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb. Se FSFIN § 5-13-1 fjerde ledd.

For satsene ved verdsettelse av den private fordelen, se Firmabil - Varebil kl 2 eller lastebil under 7501 kg. For mer, se temaet Firmavarebiler klasse 2 og små lastebiler.

Dersom yrkesbilen ikke tilfredsstiller kravene til å benytte sjablongmetoden m/bunnfradrag (ikke er en varebil klasse 2/lastebil med tillatt totalvekt minder enn 7 501 kg eller det ikke er tjenstlig behov for en slik bil), brukes standardregelen for ordinære firmabiler ved beregning av tilbakeføringsbeløpet.

Tilbakeføringsbeløpet kan ikke overstiger 75% av beregnede samlede kostnader ved bilholdet. Dvs. at det laveste beløpet ved beregning etter sjablongmetoden m/bunnfradrag og beregning etter 75% regelen skal benyttes.