Kontohjelp

Siden nettvirksomheten i Norge er monopol innen det enkelte geografiske området, fastsettes en innteksramme for nettvirksomheten av myndighetene. Dette er det inntektsnivået nettvirksomheten tillates å kreve inn, og det skal gi en rimelig avkastning og dekning for normale drifts- og vedlikeholdskostnader.

Nettleien (tariffen) fastsettes av nettselskapet på grunnlag av inntektsrammen og forventet volum det enkelte året. Klimatiske forhold påvirker volumet som kan svinge betydelig. Det vil derfor oppstå avvik mellom inntektsrammen og avregnet nettleie mot kunden som er basert på levert volum. Dersom avregnet inntekt er lavere enn inntektsrammen i perioden kan nettselskapet legge til ubenyttet inntektsramme i neste periode. Dette kalles mindreinntekt. I motsatt tilfelle, der avregnet inntekt er større enn rammen, vil merinntekten redusere fremtidig inntektsramme.

I henhold til GRS har det vært en utbredt praksis å inntektsføre tildelt inntektsramme og balanseføre mer- eller mindreinntekt for å avregne mot kunder i fremtidige perioder. Det norske fagmiljøet har vært enige om at det er denne fremgangsmåten som best speiler de økonomiske realiteter og som gir en stabil inntekt. De balansepostene som oppstår i forbindelse med inntektsrammen omtales gjerne som regulatoriske eiendels- og gjeldsposter.

Slik systemet fungerer i Norge kan mer-/mindreinntekt kun gjøres opp gjennom regulering av fremtidige priser, og det er ikke anledning til å tilleggsfakturere eller kreditere kunden for tidligere leveranser å gjøre opp ubalansen. Det fordrer altså fremtidig leveranse av strøm for å gjøre opp mer-/mindreinntekten. Det er derfor uenighet om denne praksisen i det internasjonale fagmiljøet hvor det er hevdes at mer-/mindreinntekten ikke kvalifiseres som balanseposter. Balanseposter defineres der med utgangspunkt i fordeler som flyter til og fra foretaket som et resultat av tidligere hendelser.