Vurderingsregler
Låneutgifter
Det påløper normalt utgifter ved opptak av lån. Ved opptak av "kompliserte" lån, som for eksempel ved tilrettelegging av konvertible lån, kan de også være betydelige.
Låneutgifter ved opptak av lån er ikke særskilt omtalt i loven. Det følger imidlertid av NRS 18.7 at direkte henførbare transaksjonsutgifter, herunder låneutgifter, skal fradras anskaffelseskost ved balanseføring av finansielle forpliktelser.
I forarbeidene til regnskapsloven, NOU 1995:30 punkt 4.4.4 er såkalt kapitalrabatt ved fastrentelån drøftet, og det konkluderes med at låneopptaket skal balanseføres til markedsverdien på opptakstidspunktet, altså etter fradrag for kapitalrabatten. Det vises i forarbeidene til at en slik forståelse av reglene følger av transaksjonsprinsippet. Det er dermed lånets effektive rente som skal kostnadsføres over låneperioden. Det presiseres at kostnadsføring av kapitalrabatten allerede på opptakstidspunktet vil gi misvisende resultatføring. Utvalget uttaler i NOU 1995:30 at ”andre direkte kostnader ved opptak av langsiktige lån” skal regnskapsføres etter de samme prinsipper. Dette innebærer at tilsvarende resonnement må gjelde for låneutgifter som påløper ved opptak av lån.
Låneutgifter ved refinansiering av lån er ikke nærmere omtalt i NRS 18. I IFRS 9.3.3.2 omtales hvor det skjer "et bytte mellom eksisterende låntaker og långiver av gjeldsinstrumenter med svært ulike vilkår" (refinansiering). IFRS 9.B3.3.6 gir veiledning til IFRS 9.3.3.2, og omhandler fraregning av finansielle forpliktelser. Det angis at dersom et bytte av gjeldsinstrumenter eller en endring av vilkårene blir regnskapsført som et opphør (eksisterende lån fraregnes), skal eventuelle påløpte utgifter og honorarer innregnes som en del av gevinsten eller tapet ved opphøret. Dersom byttet eller endringen ikke blir regnskapsført som et opphør, skal eventuelle påløpte utgifter eller honorarer justere den balanseførte verdien av forpliktelsen og avskrives over den gjenværende tiden for den endrede forpliktelsen. Det argumenteres i fagmiljøet for at en tilsvarende løsning bør kunne legges til grunn også etter regnskapslovens regler.