Vurderingsregler
De generelle vurderingsreglene for omløpsmidler og anleggsmidler gjelder tilsvarende for gjeld, jf. rskl. § 5-13. All gjeld som knytter seg til varekretsløpet klassifiseres dermed som kortsiktig gjeld.
Det medfører også at gjeld i utgangspunktet skal måles til det høyeste av virkelig verdi og anskaffelseskost fradratt betalte avdrag ("høyeste verdis prinsipp"). Det er ikke tillatt å nedskrive gjelden til lavere enn anskaffelseskost, som er analogt med reglen om at anleggsmidler ikke kan oppskrives. Det er gjort ett unntak fra dette prinsippet når det gjelder fastrentelån, jf rskl § 5-13 annet ledd, se avsnitt "Renteendring" nedenfor.
Første års avdrag
Første års avdrag på langsiktig gjeld skal som hovedregel presenteres som langsiktig sammen med resten av lånet, men rskl § 5-13 tredje ledd tillater at første års avdrag kan klassifiseres som kortsiktig. Det valget som tas er å anse som valg av regnskapsprinsipp. Etter IFRS er det krav om omklassifisering av første års avdrag på langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld, med unntak av tilfeller der en refinansieringsavtale er inngått før eller på balansedagen.
Renteendring
Urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld medfører ifølge rskl § 5-13 annet ledd, jf NRS 18.17, ikke plikt til å resultatføre tapet.
Unntaket er aktuelt for verdiendringer på fastrentelån når markedsrenten endrer seg. Et fall i markedsrenten fører til at den virkelige verdien (nåverdien) på fastrentelån stiger. Låntaker må betale mer enn pålydende om han ønsker å betale ned gjelden. Med andre ord vil ikke en rentenedgang medføre plikt til å «oppskrive» lån med fast rente. Det er imidlertid fullt mulig å gjøre dette dersom den regnskapspliktige ønsker det (prinsippvalg).
Dersom et foretak velger å oppskrive et fastrentelån som følge av endringer i markedsrenten, fastsettes beløpet ut fra gjeldende markedsrente på et tilsvarende fastrentelån med tilsvarende løpetid som gjenværende løpetid på det aktuelle lånet. Etter IFRS 9 er det ikke tillatt å oppskrive et fastrentelån med mindre lånet måles til virkelig verdi.
Utenlandsk valuta
Ifølge rskl. § 5-9 skal pengeposter i valuta vurderes til kursen på balansedagen (dagskursprinsippet). Begrepet pengeposter omfatter også langsiktig gjeld. Faller utenlandsk valuta i kurs mot norske kroner oppstår en urealisert gevinst som skal inntektsføres. Balanseført verdi av den langsiktige gjelden vil da bli lavere enn anskaffelseskost i norske kroner.
For enkelte pengeposter svinger verdien med renteendringer (jf ovenfor). Det gjelder utstedte obligasjoner og fastrentegjeld. Vurdering av gjeld i utenlandsk valuta kan derfor innebære oppskrivning før omregning til dagskurs gjennomføres dersom hovedregelen om høyeste verdis prinsipp benyttes.
Se også «Klassifisering av gjeld og egenkapital».