PRØV GRATIS UT AUGUST
LOGG INN KJØP
{99999999-9999-9999-9999-999999999999} (DEMO)   LOGG UT

    Regnskapsmessig behandling

    Motregning

    Regnskapsstandarder omtaler ikke nettopresentasjon av eiendeler og gjeld, men i NRS 8.3.2.3 omtales motregning. Ifølge denne bestemmelsen er etter regnskapslovens bestemmelser utgangspunktet at fordringer skal presenteres som eiendeler, og at lån/gjeld skal klassifiseres som gjeld. I noen situasjoner vil det likevel være tillatt å presentere et nettobeløp i balansen. Motregning kan være et grunnlag for nettopresentasjon av fordringer og gjeldsposter.

    Nettopresentasjon med grunnlag i motregning kan bare foretas når følgende vilkår er oppfylt:

    • fordringen/gjelden består mellom de samme partene, og
    • det aktuelle foretaket har en juridisk rett til å kreve motregning, og
    • har intensjon om å foreta oppgjøret ved en nettobetaling, eller å realisere fordringen og betale gjelden samtidig. Her bør det foretas en vurdering om av det er realistisk at dette vil skje.

    Et eksempel på at det foreligger en juridisk rett til å kreve motregning er at det inngås en bindende avtale om at mellomværende skal gjøres opp med en nettobetaling. Avtalen må være inngått innen balansedagen for å ha virkning for regnskapet. Dersom det er en etablert praksis mellom partene for at mellomværender alltid gjøres opp med en nettobetaling anses det å være etablert en juridisk rett til å kreve motregning, selv om det ikke foreligger noen skriftlig avtale.

    Nettopresentasjon kan også følge av særlovgivning. Eiendomsmeglere, advokater osv. skal presentere klientmidler (bankinnskudd) og klientansvar (gjeld til klienten) netto i balansen.

    Eksempel på regnskapsføring ved motregning

    Et foretak kan av og til være både kunde og leverandør overfor en annen part. Fordringer og gjeldsposter fra transaksjonene føres separat på kunde- og leverandørreskontro. Reskontroene er grunnlag for hver sine kontoer i balansen; konto 1500 Kundefordringer og konto 2400 Leverandørgjeld.

    Dersom A har fordring på B på 100, og A samtidig skylder B 60, og det avtales at mellomværende skal motregnes regnskapsføres det slik hos partene:

    Debet Beløp Kredit Beløp Beskrivelse
    Leverandørreskontro 60 Kundereskontro 60 Motregning etter avtale med B

    Etter motregning ser det slik ut i hver av partenes balanse:

    A sitt regnskap: Nettofordring på B = 40 (100-60)
    B sitt regnskap: Nettogjeld til A = 40 (100-60)

    Dersom en av partene er konkurs gjelder reglene i dekningsloven. Vilkårene for motregning er noe annerledes i konkurssituasjoner, og det bør reflekteres i regnskapsføringen dersom motregning er aktuelt mot en part som kan få økonomiske problemer.

    Regnskapsmessig behandling
    449 1433 103 74 748

    Kontering

    Satser

    Kontoplan