Kontohjelp

Konsertarrangementer i kommunal regi

Man må se på de enkelte aktivitetene som skjer i konserthuset, og vurdere de separat i forhold til konkurranseregelen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. En kommunes arrangering av ordinære konserter, hvor kommunen selv tar alle utgifter og alle billettinntekter med overskudd for øye, faller inn under kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. For slike arrangementer vil en kommune følgelig ikke være kompensasjonsberettiget.

Her foreligger en rekke ulik praksis, og Skattedirektoratet kom med ny uttalelse 11. juli 2016, «SKD 110716 Artistvurderinger og mva-kompensasjon» og «Merverdiavgiftskompensasjonskrav kulturhus - nye vedtak juli 2016» på bakgrunn av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av kompensasjonsregelverket datert 27. juni 2016, FIN 270616.

Kommunal kursvirksomhet

Dersom kommuner organiserer kurs (kunst, idrett, alternativ helse mv.) eller reiser i konkurranse med private aktører, vil dette kunne anses som økonomisk aktivitet, og da gis ikke rett til mva-kompensasjon.

Svømmehall

I brev av 18. desember 2014 kom Skattedirektoratet til at billettinntekter fra publikumsbading i svømmehall (unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3-8 annet ledd) ble rammet av konkurranseregelen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Saken ble brakt inn for domstolen, og Oslo tingrett har i dom av 29. januar 2016 gitt staten medhold. Dommen er rettskraftig.

Folkehøyskoler som fylkeskommunen driver

Merverdiavgift på varer eller tjenester som kjøpes inn eller innføres til bruk for de fylkeseide skolene vil være kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav a og § 3. Det ble vist til at det utdannelsesmessige formålet og det at den enkelte elev kun betalte for kost og losji (resten ble finansiert ved tilskudd) talte imot at det dreide seg om økonomisk aktivitet.

Småbåthavner - kommunal eie

Ikke kompensasjonsrett - Private småbåthavner driver virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift, og har følgelig ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift. En kommunal småbåthavn driver dermed økonomisk aktivitet som skjer i konkurranse med private småbåthavner, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.

Vederlagsfrie kommunale tjenester (ikke lovpålagte)

Ferje: En kommunes virksomhet med vederlagsfri persontransport med ferje rammes av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Kompensasjon av merverdiavgift ville gjøre virksomheten rimeligere for kommunen i forhold til andre som kunne tenkes å tilby transporttjenester, og virksomheten ville også rent faktisk være i konkurranse med andre aktuelle/potensielle tilbydere av transporttjenester i markedet.
Det at borgerne ikke betaler vederlag for å motta en tjeneste, utelukker altså ikke at aktiviteten kan anses for å være av økonomisk art, og derved rammes av bestemmelsen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Persontransport er avgiftspliktig virksomhet, slik at de private som omsetter slike tjenester vil ha fradradragsrett for inngående avgift. Se merverdiavgiftshåndboken kap. 23.5.6 og stikkordet Ferjedrift, kommunal vederlagsfri. Skattedirektoratet legger likevel til grunn at også de tilfellene er relevante ved en vurdering etter kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Begrunnelsen er at en kompensasjonsrett for kommunen ville gi en gunstigere avgiftsmessig behandling også overfor disse, fordi de må beregne utgående avgift som følge av fradragsretten.

Museum: I merverdiavgiftshåndboken kap. 23.5.6 og stikkordet Museum, kommunal vederlagsfri, legger Skattedirektoratet til grunn at også eksempelvis en kommunes museumsdrift uten vederlag fra de besøkende vil rammes av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4, ut fra de samme betraktninger.

Tannhelsetjenesten i fylkeskommunen

Når kommunen/fylkeskommunen tilbyr behandling til voksne, betalende pasienter som faller utenfor den prioriterte gruppen etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd, som kommunen har ansvar for (bl.a. barn og unge under 18 år, og eldre i institusjon), rammes retten til mva-kompensasjon av konkurranseregelen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4., ettersom slik virksomhet kan være i konkurranse med privatpraktiserende tannleger.
Det innebærer at selv om det i en bestemt kommune ikke skulle være grunnlag for drift fra privatpraktiserende tannleger, vil også der § 4 annet ledd nr. 4 diskvalifisere for rett til kompensasjon, jf. MVA-håndboken kap. 23.5.6 og stikkordet Tannhelsetjenesten.

Asylmottak som drives av kommunen

Kommuner anses ikke berettiget til momskompensasjon knyttet til drift av asylmottak, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Se SKD 15/11.

Asylmottak anses omfattet av avgiftsunntaket for sosiale tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-4. Skattedirektoratet legger til grunn at kommuner som driver asylmottak, utøver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Tildeling av kontrakter om drift av asylmottak skjer etter anbud hvor det både deltar kommunale og private aktører, og en kompensasjonsrett for kommunene vil dermed medføre en konkurransefordel for kommunene i forhold til private aktører. Det er staten som har ansvaret for drift av asylmottak, slik at anbud skjer overfor staten, jf. MVA-håndboken kap. 23.5.6 og stikkordet Asylmottak.

Vaksinering i kommunen, utenlandsreiser

Tjenesten er ikke kompensasjonsberettiget, den er i konkurranse med private vaksinasjonsklinikker som i likhet med kommunen ikke har fradragsrett for merverdiavgift på utgiftene. En kommunes helseråd, smittevernråd og vaksinering overfor innbyggere i forbindelse med utenlandsreiser mot en egenandel (omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-2 om helsetjenester mv.), rammes av konkurranseregelen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Dette anses ikke som en del av kommunens lovpålagte oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 eller smittevernloven § 6-1, dvs. at den enkelte innbygger har ikke rettskrav på tjenestene, jf. MVA-håndboken kap. 23.5.6 og stikkordet Vaksinering, utenlandsreiser.

Avtaler med privat helsevirksomhet

Etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 kan kommunene organisere helsetjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger, eller ved å inngå avtaler med privat helsevirksomhet.

Slike private deltjenester er bl.a. allmennlegetjeneste, legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleie (herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie), jordmortjeneste, sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie, samt medisinsk nødmeldetjeneste. Som det følger av forarbeidene, omfatter ikke kompensasjonsordningen selvstendig næringsdrivende leger med fastlegeavtale, og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale.

Bærbare PC-er i videregående skole mot egenandel

Kompensasjonsordningen, Lovpålagt pc-tilgang
Dersom videregående skolen velger å oppfylle sin forpliktelse etter opplæringslova § 3-1 niende ledd annet punktum til å holde elevene med digitalt utstyr ved å tilby bærbare pc-er mot egenandel, så vil pc-tildelingen falle inn under unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-5 annet ledd for varer eller tjenester som omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenester.

De fylkeskommunale videregående skolene og de offentlig godkjente private videregående skolene vil da være kompensasjonsberettiget etter kompensasjonsloven for merverdiavgiften på anskaffelsen av pc-ene.

Hva med momskomp ved dyrere PC enn skolen normalt tilbyr?
Dersom det, etter en frivillig ordning hvor elevene ønsker en dyrere pc enn skolen må tilby, kreves mer enn den lovbestemte egenandelen, vil imidlertid omsetningen av pc-ene ikke for noen del omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-5 annet ledd.

For fylkeskommunen blir det i sin helhet avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1, og fradragsrett for inngående avgift på anskaffelsen av pc-ene.

For de private skolene vil det derimot likevel ikke bli avgiftspliktig omsetning, jf. at kravet til næring i § 2-1 ikke vil være oppfylt, og det blir heller ikke kompensasjonsrett (verken helt eller delvis) fordi man er utenfor det lovpålagte for fylkeskommunen i motsetning til når det ikke kreves mer enn egenandelen fastsatt i forskrift, jf. Skattedirektoratets uttalelseSKD 1/11 punkt 3