Kommunens utleie av fast eiendom mot vederlag, herunder boliger, faller generelt utenfor kompensasjonsordningen selv om det skjer fra kommunen og det er til flyktning eller sosialklient jf. kompensasjonsloven § 4 andre ledd nr. 3. Det vil si at kommunen ikke får kompensasjon for anskaffelser til boliger som brukes til utleie.

Med utleie menes at bruksretten til en eiendom stilles til disposisjon for en annen for et avgrenset tidsrom og mot vederlag, jf. FIN 020304 Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 om merverdiavgiftskompensasjon til kommuner, fylkeskommuner mv.

Med vederlag siktes det ikke til markedsleie. Enhver form for betaling som overstiger helt symbolske beløp, anses som vederlag i denne sammenheng.

Unntak: Boliger med helseformål eller som er særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. Se MVA-håndboken kap. 23-5 om boliger med helseformål. Her er det boligens beskaffenhet som står sentralt. Det må være nødvendig at flyktningen blir tildelt en slik fysisk tilrettelagt bolig i stede for vanlig bolig. Hva som er helseformål, se kompensasjonsforskriften § 7.

Det vises videre til FIN 020304 : "...Også for flyktningeboliger og asylboliger er det et vilkår for å bli omfattet av kompensasjonsordningen at det er særskilte forhold ved boligen som gjør at den er særlig egnet som helse- eller sosialbolig. Vanlige boliger som er tildelt flyktninger og asylsøkere uten at boligen er særskilt tilrettelagt, antas imidlertid ikke å være omfattet av kompensasjonsordningen".