Kontohjelp

Generelt

Alle skattepliktige naturalytelser er i utgangspunktet trekkpliktige, og skal verdsettes på forskuddsstadiet. I de tilfeller der naturalytelsen er fritatt for forskuddstrekk jf. sktbf. § 5-6-10 bokstav b, må arbeidstakeren ved innlevering av skattemeldingen fastsette verdien av ikke trekkpliktige naturalytelser selv.

Verdsettelsen av trekkpliktige naturalytelser deles i tre grupper, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8 B, C og D:

• Naturalytelser som myndighetene har fastsatt generelle satser for (fri kost og losji, fri bil, fordel ved rimelig lån, fordel ved kostbesparelse i hjemmet, privat bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon).
• Naturalytelser som verdsettes individuelt av skattekontoret etter krav fra arbeidsgiveren (bare fri bolig).
• Naturalytelser som verdsettes av arbeidsgiveren. Hovedregel og unntak for premie til personalforsikring. Arbeidsgivers verdsetting er ikke bindende for skattemyndighetene.

Arbeidsgivers verdsettelse av naturalytelsen

Alle naturalytelser skal som hovedregel verdsettes til omsetningsverdi, se sktbf. § 5-8-30. Fra 1. januar 2019 er omsetningsverdien den pris inklusive mva som er allment tilgjengelig for forbrukere i sluttmarkedet for samme eller tilsvarende vare eller tjeneste (markedspris). Kravet til at prisen må være allment tilgjengelig betyr at priser som kun er tilgjengelige for en begrenset gruppe mennesker pga. tilknytning til spesielle bransjer eller arbeidsgivere, ikke kan brukes som grunnlag for beregning av den skattepliktige fordelen. Grunnlaget for beregning av fordelen skal altså være det samme, uavhengig av i hvilket omsetningsledd i verdikjeden den ansatte arbeider.

Rabatter og tilbudspriser som er allment tilgjengelig for forbrukere kan tas med ved beregning av omsetningsverdien, når den reduserte prisen kan sannsynliggjøres ved annonse, prislister e.l, se skattebetalingsforskriften § 5-8-30 første ledd bokstav a og b. Legg merke til at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å finne den laveste mulige prisen som er allminnelig tilgjengelig i sluttbrukermarkedet på tidspunktet for mottak av naturalytelsen. Arbeidsgiver kan derfor verdsette naturalytelsen til ordinær pris uavhengig av om det finnes en lavere rabattert pris som er allment tilgjengelig for alminelige forbrukere.

I de tilfeller der varen eller tjenester ikke har en kjent utsalgspris eller det er svært ressurskrevende å finne fram til markedsprisen, kan arbeidsgiver legge til grunn en skjønnsmessig vurdering av verdien. Skjønnet må fastsettes på en forsvarlig måte og bygge på de holdepunkter som finnes. Det kan f.eks. være aktuelt å gjøre fratrekk i markedspris dersom varen eller tjenesten ikke fullt ut er sammenlignbar med produkter som selges på det åpne markedet. Det samme gjelder for varer som har feil eller mangler (ukurans) eller brukte varer som f.eks. demonstrasjonsbiler.

Se blant annet følgende temaer:

• Personalrabatter
• Ytelser til ansatte fra tredjepart
• Bonuspoeng
• Gaver til ansatte
• Representasjon

Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelser om verdsettelse av naturalytelser og spørsmål og svar.

Unntak - Personalforsikringer

For verdsettelse av skattepliktige personalforsikringer dekket av arbeidsgiver er det innføre et unntak til hovedregelen. Fordel kan verdsettes til arbeidsgivers kostpris. Dette er tilsvarende slik reglene for verdsettelse var før 1. januar 2019. Unntaket er begrunnet med at det er krevende for arbeidsgiver å verdsette fordelen av personalforsikringer og at verdsettelsen kan innebære betydelig merarbeid for arbeidsgiver når markedsverdien for tilsvarende forsikring i privatmarkedet må oppdrives.

Kan ansatte gjennom arbeidsforholdet oppnå lavere priser på kjøp av egne private forsikringer enn det de ellers ville fått som privatkunde, vil differansen mellom prisen på forsikringene i sluttbrukermarkedet og den betalte (rabatterte) prisen være skattepliktig. Se Spørsmål og svar - naturalytelser.

Dokumentasjon av omsetningsverdien

Virksomheter som selger varen eller tjenesten i sluttbrukermarkedet kan bruke sin egen prisliste som dokumentasjon når utsalgsprisene er tilgjengelig for alminnelige forbrukere og denne prisen brukes for å verdsette naturalytelsen. Brukes andre priser en virksomhetens egne ordinære priser, kreves det særskilt dokumentasjon. Denne dokumentasjonen kan f.eks. være en anførsel i lønnssystgem/kassasystem som forklarer hvilken pris som er lagt til grunn eller annet undermateriale som f.eks. bilder av annonse, prisliste ol.

I de tilfeller der varen eller tjenesten ikke omsettes i sluttbrukermarkedet og prisen fastsettes på en skjønnsmessig forsvarlig måte, kreves det dokumentasjon som viser hvordan prisen er fastsatt.