Kontohjelp

Generelt

Varige driftsmidler som blir utsatt for verdifall av ikke-forbigående art må nedskrives til virkelig verdi. Det må ved hver regnskapsavleggelse vurderes om det foreligger indikasjoner på verdifall på anleggsmidler. NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler inneholder en oversikt over indikatorer som skal vurderes:

Indikatorer basert på ekstern informasjon:

1. Anleggsmidlets markedsverdi har i perioden falt vesentlig mer enn det som kunne forventes som følge av elde eller slit ved normal bruk.
2. En vesentlig negativ endring i teknologiske, markedsmessige, økonomiske og juridiske rammebetingelser.
3. Markedsrenter eller andre markedsbaserte avkastningskrav har økt i perioden, og økningen antas å påvirke diskonteringsrenten som anvendes til å beregne anleggsmidlets bruksverdi og vesentlig redusere anleggsmidlets gjenvinnbare beløp.
4. Markedsverdien av egenkapitalen er mindre enn foretakets balanseførte egenkapital. Foretak som ikke har egenkapitalinstrumenter omsatt på børs eller en lignende markedsplass, vil imidlertid normalt ikke kjenne til markedsverdien av egenkapitalen. Denne indikatoren er derfor bare relevant i de tilfeller markedsverdien er kjent.

Indikatorer basert på intern informasjon:

5. Observert ukurans eller fysisk skade av anleggsmidlet.
6. Vesentlige endringer i perioden som har negative konsekvenser for bruk eller forventet bruk av anleggsmidlet. Slike endringer inkluderer planer om avvikling og restrukturering.
7. Intern rapportering som tilsier at avkastningen fra anleggsmidlet blir dårligere enn forventet. Dette kan omfatte forhold som vesentlig overskridelse av investeringsutgift i forhold til opprinnelig budsjett, eller en vesentlig nedjustering av forventede fremtidige kontantstrømmer eller resultater.

Listen er ikke uttømmende.

Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall må foretaket gjøre ytterligere vurderinger knyttet til om anleggsmidler skal nedskrives i regnskapet. Utgangspunktet i standarden om nedskrivning er at det skal foretas nedskrivning ved hvert verdifall som avdekkes, men at selskapet kun kan forventes å oppdage verdifallet dersom det foreligger indikasjoner på verdifall.

Faller grunnlaget for nedskrivningen bort skal tidligere nedskrivning reverseres. Balanseført verdi etter reversering skal være gjenvinnbart beløp for vurderingsenheten, begrenset oppad til verdien den ville ha hatt om nedskrivning ikke var blitt foretatt. Nedskrivning og reversering av nedskrivning skal føres på samme linje over resultatregnskapet.

Nedskrivningskriteriet

Kriteriet for nedskrivning av anleggsmidler er at balanseført beløp ikke skal overstige gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk (bruksverdi).

Diskonteringsrente

Den diskonteringsrenten som foretaket benytter for å beregne nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, skal ta utgangspunkt i den nominelle risikofrie renten med et tillegg for den virksomhetsspesifikke risikoen som knytter seg til vurderingsenheten. Det er også anledning i angitte situasjoner å benytte selskapets alternative lånerente som diskonteringsrente. Det er viktig at diskonteringsrenten ikke justeres for risikoforhold som allerede er hensyntatt i beregning av kontantstrømmene. Diskonteringsrenten som benyttes skal i henhold til NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler punkt 5.3.3 samsvare med det valget som gjøres for kontantstrømmene. Før-skatt kontantstrømmer skal neddiskonteres med en før-skatt diskonteringsrente, og etter-skatt kontantstrømmer skal neddiskonteres med en etter-skatt diskonteringsrente.

Kontantstrømmer og vurderingsenheter

Kontantstrømmen er som regel vanskelig å fastslå og må knyttes til en definert vurderingsenhet.

Den vurderingsenhet som skal vurderes med hensyn til om det har forekommet et verdifall, bestemmes av det laveste nivået hvor det er mulig å identifisere kontantstrømmer som er uavhengige av kontantstrømmer fra andre eiendeler. Dette vil ofte være den enkelte eiendel (for eksempel et skip) eller en gruppe av eiendeler som ellers regnskapsføres individuelt (for eksempel en fabrikkbygning med tilhørende produksjonsutstyr og tomtearealer).

Dersom vurderingsenheten inkluderer flere eiendeler skal den også inkludere en andel av felleseiendeler og goodwill. NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler, pkt. 4.1 sier at «Goodwill skal som hovedregel henføres til en vurderingsenhet med siktemål å reflektere forventet fremtidig inntjening som ikke er inkludert i virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser». Med dette menes at goodwill skal henføres til de kontantstrømgenererende enheter hvor en forventer å oppnå en fremtidig inntjening som følge av oppkjøpet ut over det som er reflektert i den virkelige verdien av de identifiserbare eiendeler og forpliktelser som overtas i oppkjøpstransaksjonen.

Dersom det ikke er mulig å allokere goodwill etter dette prinsippet, kan en mer teknisk metode legges til grunn. Et eksempel på en slik metode er å fordele goodwill og felleseiendeler forholdsmessig med utgangspunkt i de verdier som ble regnskapsført på oppkjøpstidspunktet for de eiendelene som inngår i vurderingsenheten.

I de tilfeller det ikke lar seg gjøre å henføre goodwill og felleseiendeler på en fornuftig måte, må vurderingsenheten utvides til det høyere nivået som inkluderer hele goodwillbeløpet eller felleseiendelen. Resultatet kan dermed bli at et foretak definerer vurderingsenheter på ulike kontantstrømsnivåer for å kunne teste verdifall på de ulike eiendelene. La oss bruke en liten produksjonsbedrift med to ulike produksjonsenheter som eksempel. De to ulike produksjonslinjene genererer uavhengige kontantstrømmer og defineres som to ulike vurderingsenheter for testing av verdifall. Fordi goodwill ikke har vært mulig å fordele på vurderingsenhetene på en fornuftig måte, vil hele foretaket utgjøre vurderingsenheten for test av verdifall knyttet til goodwill.

NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler beskriver to ulike metoder for nedskrivningsvurderinger. Dersom goodwill og/eller felleseiendeler er henført til laveste nivå hvor uavhengige inngående kontantstrømmer er identifisert, benyttes en «nedenfra-og-opp»-metode. Denne metoden innebærer at dersom et verdifall på vurderingsenheten har inntruffet, nedskrives goodwill først i sin helhet før øvrige eiendeler nedskrives forholdsmessig, basert på balanseførte verdier. Dersom en henføring av goodwill og felleseiendeler ikke har latt seg gjøre, og vurderingsenheten for å teste verdifall på disse eiendelene er definert på et mer aggregert nivå, skal nedskrivningsvurderingen gjøres i flere steg («ovenfra-og-ned»-metode). Dette innebærer at det først foretas en «nedenfra- og-opp»-vurdering knyttet til vurderingsenhetene for de ulike anleggsmidlene, og at det deretter foretas en nedskrivningsvurdering på det nivået som all goodwill og/eller alle felleseiendeler er definert på. Merk da også at vurderingen på det høyeste nivået i en «ovenfra-og ned»-test foretas i etterkant av at eventuelle verditap er innregnet i vurderingsenheter på lavere nivå etter «nedenfra-og-opp»- metoden.

I standarden om nedskrivning gis det følgende retningslinjer for beregning av kontantstrømmer:

1. Beregningen må baseres på ledelsens beste estimat (forventningsverdien) basert på tilgjengelig informasjon (ikke ledelsens mest optimistiske syn på fremtiden). Ekstern informasjon skal tillegges større vekt enn internt produsert informasjon. De sist utarbeidede budsjetter/prognoser må legges til grunn. Beregninger basert på budsjetter/prognoser kan i utgangspunktet ikke dekke en periode på mer enn fem år, med mindre en lengre periode kan rettferdiggjøres.
2. Beregninger utover den perioden som dekkes av de sist utarbeidede budsjetter/prognoser må estimeres ved å benytte en konstant eller avtagende vekstrate, med mindre en økende vekstrate kan rettferdiggjøres.
3. Beregningen må baseres på eiendelens nåværende tilstand og bruk. Vedlikeholdsutgifter skal inkluderes i estimatet. Planlagte investeringer (utbedring av eiendelen) og/eller planlagte restruktureringer (som ikke er vedtatt) kan ikke hensyntas i beregningen. Restruktureringer som er vedtatt kan hensyntas.
4. Estimatene må hensynta alle direkte kontantstrømmer (inn og ut) som kan henføres til eiendelen, inklusive utrangering.
5. Beregningene er eksklusiv finansieringsutgifter, men må inkludere kontantstrømmer knyttet til skatt dersom en etter-skatt diskonteringsrente benyttes.

Reversering av nedskrivninger

Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Nedskrivning må ikke forveksles med planmessige ordinære avskrivninger. Det kan imidlertid være naturlig å vurdere avskrivningsplanen på nytt i de tilfeller nedskrivning må foretas.

Dersom indikatorene viser at det er grunnlag for reversering må selskapet beregne gjenvinnbart beløp til den aktuelle vurderingsenheten for eks. en lisens. I dette tilfellet vil reverseringen bli utført så fremt gjenvinnbart beløp er større enn bokført verdi. Ny verdi for vurderingsenheten vil være gjenvinnbart beløp begrenset oppad til bokført verdi før nedskrivningen ble utført.

Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres, se NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler kapittel 7. Bakgrunnen for denne restriktive holdningen er at det ellers ville være vanskelig å skille mellom hva som egentlig er reversering og hva som er balanseføring av egenutviklet goodwill. For regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere (som betyr regnskapsåret 2022 for de med regnskapsår lik kalenderår) kommer det en klargjøring i rskl § 5-7 nytt fjerde punktum om at nedskrivning av goodwill ikke kan reverseres.

Klassifisering i resultatet

I rskl § 6-1 angis nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i punkt 8.