Nedskrivning for dummies
Lovens og standardenes krav
Dersom virkelig verdi på anleggsmiddelet er lavere enn balanseført verdi skal det foretas nedskrivning dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående, jf. rskl. § 5-3 3. ledd.
Nedskrivning av anleggsmidler/tap ved verdifall er omtalt i en egen standard, NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler, men reguleres også i andre standarder:
- For små foretak reguleres nedskrivning av varige driftsmidler i NRS 8.4.3.2.2, NRS 8.4.3.1.1.2 (FoU) og NRS 8.4.3.1.3.2 (goodwill)
- Anleggsmidler som er under avhendelse skal også vurderes for verdifall, og dette omtales nærmere i NRS 12.11.
- Ideelle organisasjoner reguleres i NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner punkt 7.2.2
- Leiavtaler som balanseføres omtales i NRS 14.35.
Generelt
Varige driftsmidler som blir utsatt for verdifall av ikke-forbigående art må nedskrives til virkelig verdi. Det må ved hver regnskapsavleggelse vurderes om det foreligger indikasjoner på verdifall på anleggsmidler. NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler inneholder en oversikt over indikatorer som skal vurderes:
Indikatorer basert på ekstern informasjon:
1. Anleggsmidlets markedsverdi har i perioden falt vesentlig mer enn det som kunne forventes som følge av elde eller slit ved normal bruk.
2. En vesentlig negativ endring i teknologiske, markedsmessige, økonomiske og juridiske rammebetingelser.
3. Markedsrenter eller andre markedsbaserte avkastningskrav har økt i perioden, og økningen antas å påvirke diskonteringsrenten som anvendes til å beregne anleggsmidlets bruksverdi og vesentlig redusere anleggsmidlets gjenvinnbare beløp.
4. Markedsverdien av egenkapitalen er mindre enn foretakets balanseførte egenkapital. Foretak som ikke har egenkapitalinstrumenter omsatt på børs eller en lignende markedsplass, vil imidlertid normalt ikke kjenne til markedsverdien av egenkapitalen. Denne indikatoren er derfor bare relevant i de tilfeller markedsverdien er kjent.
Indikatorer basert på intern informasjon:
5. Observert ukurans eller fysisk skade av anleggsmidlet.
6. Vesentlige endringer i perioden som har negative konsekvenser for bruk eller forventet bruk av anleggsmidlet. Slike endringer inkluderer planer om avvikling og restrukturering.
7. Intern rapportering som tilsier at avkastningen fra anleggsmidlet blir dårligere enn forventet. Dette kan omfatte forhold som vesentlig overskridelse av investeringsutgift i forhold til opprinnelig budsjett, eller en vesentlig nedjustering av forventede fremtidige kontantstrømmer eller resultater.
Listen er ikke uttømmende.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall må foretaket gjøre ytterligere vurderinger knyttet til om anleggsmidler skal nedskrives i regnskapet. Utgangspunktet i standarden om nedskrivning er at det skal foretas nedskrivning ved hvert verdifall som avdekkes, men at selskapet kun kan forventes å oppdage verdifallet dersom det foreligger indikasjoner på verdifall.
Faller grunnlaget for nedskrivningen bort skal tidligere nedskrivning reverseres. Balanseført verdi etter reversering skal være gjenvinnbart beløp for vurderingsenheten, begrenset oppad til verdien den ville ha hatt om nedskrivning ikke var blitt foretatt. Nedskrivning og reversering av nedskrivning skal føres på samme linje over resultatregnskapet.
Nedskrivningskriteriet
Kriteriet for nedskrivning av anleggsmidler er at balanseført beløp ikke skal overstige gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk (bruksverdi).
Netto salgsverdi
Det beløp eiendelen kan selges for på armlengdes avstand (dvs mellom uavhengige parter) fratrukket kostnader ved salget.
Salgsutgifter er ikke nærmere definert i NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler, men ifølge IAS 36 er dette: Eksempler på slike utgifter er utgifter til juridisk bistand, stempelavgift og lignende avgifter forbundet med transaksjonen, utgifter til fjerning av eiendelen og marginale utgifter direkte knyttet til å bringe eiendelen i salgsklar stand.
Salgsverdi må estimeres hvis det ikke foreligger observerbare markedsverdier fra salgskontrakter eller aktive markeder. Dette er hentet fra IAS 36, men anses også relevant etter GRS. Estimater på netto salgsverdi bør baseres på best tilgjengelig informasjon:
- salgstransaksjoner med identiske eller nesten identifiske eiendeler, eventuelt med lignende eiendeler (og da er nok justeringer nødvendig)
- nåverdi av fremtidige kontantstrømmer basert på forutsetninger som er relevante for markedsaktører, og ikke foretaksspesifikke forutsetninger som ligger til grunn ved beregning av bruksverdi (se under)
- bruk av eksperter som taktsmenn, meglere, verdsettingseksptert mv
- En kombinasjon av dette, for eksempel et gjennomsnitt av estimater
(Kilde: Verdsettelse i regnskapet med vekt på nedskrivninger, DnR kurs, Tonny Stenheim)
Bruksverdi
Nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. Kontantstrømmer knyttet til utrangering skal inkluderes. Det er laget et par maler som gir et utgangspunkt for en slik beregning, henholdsvis en kontantstrømbasert nedskrivningstest og en nedskrivningstest for aksjer.
Det er ikke alltid nødvendig å identifisere både netto salgsverdi og verdi i bruk. Hvis netto salgsverdi er større enn balanseført verdi er det ikke nødvendig å beregne bruksverdi. Netto salgsverdi beregnes uavhengig av om man har tenkt å selge eiendelen i nærmeste fremtid eller ikke.
Diskonteringsrente
Den diskonteringsrenten som foretaket benytter for å beregne nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, skal ta utgangspunkt i den nominelle risikofrie renten med et tillegg for den virksomhetsspesifikke risikoen som knytter seg til vurderingsenheten. Det er også anledning i angitte situasjoner å benytte selskapets alternative lånerente som diskonteringsrente. Det er viktig at diskonteringsrenten ikke justeres for risikoforhold som allerede er hensyntatt i beregning av kontantstrømmene. Diskonteringsrenten som benyttes skal i henhold til NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler punkt 5.3.3 samsvare med det valget som gjøres for kontantstrømmene. Før-skatt kontantstrømmer skal neddiskonteres med en før-skatt diskonteringsrente, og etter-skatt kontantstrømmer skal neddiskonteres med en etter-skatt diskonteringsrente.
Kontantstrømmer og vurderingsenheter
Kontantstrømmen er som regel vanskelig å fastslå og må knyttes til en definert vurderingsenhet.
Den vurderingsenhet som skal vurderes med hensyn til om det har forekommet et verdifall, bestemmes av det laveste nivået hvor det er mulig å identifisere kontantstrømmer som er uavhengige av kontantstrømmer fra andre eiendeler. Dette vil ofte være den enkelte eiendel (for eksempel et skip) eller en gruppe av eiendeler som ellers regnskapsføres individuelt (for eksempel en fabrikkbygning med tilhørende produksjonsutstyr og tomtearealer).
Dersom vurderingsenheten inkluderer flere eiendeler skal den også inkludere en andel av felleseiendeler og goodwill. NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler, pkt. 4.1 sier at «Goodwill skal som hovedregel henføres til en vurderingsenhet med siktemål å reflektere forventet fremtidig inntjening som ikke er inkludert i virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser». Med dette menes at goodwill skal henføres til de kontantstrømgenererende enheter hvor en forventer å oppnå en fremtidig inntjening som følge av oppkjøpet ut over det som er reflektert i den virkelige verdien av de identifiserbare eiendeler og forpliktelser som overtas i oppkjøpstransaksjonen.
Dersom det ikke er mulig å allokere goodwill etter dette prinsippet, kan en mer teknisk metode legges til grunn. Et eksempel på en slik metode er å fordele goodwill og felleseiendeler forholdsmessig med utgangspunkt i de verdier som ble regnskapsført på oppkjøpstidspunktet for de eiendelene som inngår i vurderingsenheten.
I de tilfeller det ikke lar seg gjøre å henføre goodwill og felleseiendeler på en fornuftig måte, må vurderingsenheten utvides til det høyere nivået som inkluderer hele goodwillbeløpet eller felleseiendelen. Resultatet kan dermed bli at et foretak definerer vurderingsenheter på ulike kontantstrømsnivåer for å kunne teste verdifall på de ulike eiendelene. La oss bruke en liten produksjonsbedrift med to ulike produksjonsenheter som eksempel. De to ulike produksjonslinjene genererer uavhengige kontantstrømmer og defineres som to ulike vurderingsenheter for testing av verdifall. Fordi goodwill ikke har vært mulig å fordele på vurderingsenhetene på en fornuftig måte, vil hele foretaket utgjøre vurderingsenheten for test av verdifall knyttet til goodwill.
NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler beskriver to ulike metoder for nedskrivningsvurderinger. Dersom goodwill og/eller felleseiendeler er henført til laveste nivå hvor uavhengige inngående kontantstrømmer er identifisert, benyttes en «nedenfra-og-opp»-metode. Denne metoden innebærer at dersom et verdifall på vurderingsenheten har inntruffet, nedskrives goodwill først i sin helhet før øvrige eiendeler nedskrives forholdsmessig, basert på balanseførte verdier. Dersom en henføring av goodwill og felleseiendeler ikke har latt seg gjøre, og vurderingsenheten for å teste verdifall på disse eiendelene er definert på et mer aggregert nivå, skal nedskrivningsvurderingen gjøres i flere steg («ovenfra-og-ned»-metode). Dette innebærer at det først foretas en «nedenfra- og-opp»-vurdering knyttet til vurderingsenhetene for de ulike anleggsmidlene, og at det deretter foretas en nedskrivningsvurdering på det nivået som all goodwill og/eller alle felleseiendeler er definert på. Merk da også at vurderingen på det høyeste nivået i en «ovenfra-og ned»-test foretas i etterkant av at eventuelle verditap er innregnet i vurderingsenheter på lavere nivå etter «nedenfra-og-opp»- metoden.
Selskapet Produksjon AS kjøpte 01.01.x1 innmaten i en annen virksomhet for kr 1 980 000, hvor anskaffelseskost ble tilordnet identifiserbare eiendeler med kr 1 700 000 og goodwill med kr 280 000. De identifiserbare eiendelene tilhørte to identifiserbare vurderings-enheter A med anskaffelseskost kr 1 000 000 og B med en anskaffelseskost kr 700 000. Ved slutten av året var det indikasjon på verdifall på eiendelene anskaffet i oppkjøpstransaksjonen gjennom utslag på en av indikatorene beskrevet i NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler. Produksjon AS må følgelig vurdere om det er behov for nedskrivning av noen av vurderingsenhetene.
Dersom selskapet Produksjon AS ikke makter å fordele goodwill til de to vurderingsenhetene på en fornuftig måte, må en ovenfra-og-ned-tilnærming legges til grunn for nedskrivningsvurderingen. I samsvar med en slik tilnærming må selskapet først vurdere de to identifiserte vurderingsenhetene uten tillegg for goodwill. Balanseført verdi for identifiserbare eiendeler i vurderingsenhet A er kr 1 000 000 og i vurderingsenhet B kr 700 000. Nåverdi av de fremtidige kontantstrømmene knyttet til A er kr 1 270 000 og kr 680 000 for B. Det forutsettes at nåverdien i begge tilfeller gir et tilfredsstillende uttrykk for gjenvinnbart beløp. Det må foretas en nedskrivning av kr 20 000 på identifiserbare poster i B ettersom gjenvinnbart beløp (kr 680 000) er lavere enn balanseført verdi kr 700 000. En ovenfra-og-ned-tilnærming må deretter legges til grunn for vurdering på et høyere nivå, som her kan være identisk med virksomheten som Produksjon AS kjøpte. Gjenvinnbart beløp for hele denne virksomheten antas å være summen av gjenvinnbart beløp for de to vurderingsenhetene, kr 1 950 000, mens balanseført verdi av den samlede enheten etter nedskrivning av identifiserbare eiendeler i B er kr 1 960 000 (1 980 000 – 20 000). Selskapet må dermed foreta en ytterligere nedskrivning med kr 10 000 (1 960 000 – 1 950 000), som skal føres mot goodwill.
I standarden om nedskrivning gis det følgende retningslinjer for beregning av kontantstrømmer:
- Beregningen må baseres på ledelsens beste estimat (forventningsverdien) basert på tilgjengelig informasjon (ikke ledelsens mest optimistiske syn på fremtiden). Ekstern informasjon skal tillegges større vekt enn internt produsert informasjon. De sist utarbeidede budsjetter/prognoser må legges til grunn. Beregninger basert på budsjetter/prognoser kan i utgangspunktet ikke dekke en periode på mer enn fem år, med mindre en lengre periode kan rettferdiggjøres.
- Beregninger utover den perioden som dekkes av de sist utarbeidede budsjetter/prognoser må estimeres ved å benytte en konstant eller avtagende vekstrate, med mindre en økende vekstrate kan rettferdiggjøres.
- Beregningen må baseres på eiendelens nåværende tilstand og bruk. Vedlikeholdsutgifter skal inkluderes i estimatet. Planlagte investeringer (utbedring av eiendelen) og/eller planlagte restruktureringer (som ikke er vedtatt) kan ikke hensyntas i beregningen. Restruktureringer som er vedtatt kan hensyntas.
- Estimatene må hensynta alle direkte kontantstrømmer (inn og ut) som kan henføres til eiendelen, inklusive utrangering.
- Beregningene er eksklusiv finansieringsutgifter, men må inkludere kontantstrømmer knyttet til skatt dersom en etter-skatt diskonteringsrente benyttes.
Reversering av nedskrivninger
Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Nedskrivning må ikke forveksles med planmessige ordinære avskrivninger. Det kan imidlertid være naturlig å vurdere avskrivningsplanen på nytt i de tilfeller nedskrivning må foretas.
Dersom indikatorene viser at det er grunnlag for reversering må selskapet beregne gjenvinnbart beløp til den aktuelle vurderingsenheten for eks. en lisens. I dette tilfellet vil reverseringen bli utført så fremt gjenvinnbart beløp er større enn bokført verdi. Ny verdi for vurderingsenheten vil være gjenvinnbart beløp begrenset oppad til bokført verdi før nedskrivningen ble utført.
Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres, se NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler kapittel 7. Bakgrunnen for denne restriktive holdningen er at det ellers ville være vanskelig å skille mellom hva som egentlig er reversering og hva som er balanseføring av egenutviklet goodwill. For regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere (som betyr regnskapsåret 2022 for de med regnskapsår lik kalenderår) kommer det en klargjøring i rskl § 5-7 nytt fjerde punktum om at nedskrivning av goodwill ikke kan reverseres.
Eksempel - Reversering av nedskrivning
En patent har en bokført verdi etter en tidligere nedskrivning på NOK 900. Bokført verdi før nedskrivningen var NOK 1 000. Det foreligger en indikasjon på at grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Patentet kan selges for NOK 950, men det vil påløpe NOK 50 i salgskostnader, så netto salgsverdi er NOK 900. Selskapet har estimert bruksverdien til patentet ved forventede fremtidige kontantstrømmer til å være NOK 1 080.
I dette tilfellet kan reversering av nedskrivningen foretatt gjøres opp til det laveste av det gjenvinnbare beløpet (som er det høyeste av bruksverdi og nettosalgsverdi), dvs NOK 1 080, og den bokført verdien før nedskrivningen, dvs NOK 1 000. Konklusjonen er da at nedskrivningen på patentet kan reverseres slik at patentet står bokført med NOK 1 000, som gir en reversering av nedskrivningen med NOK 1 000 - NOK 900 = NOK 100.
Reversering når vurderingsenheten består av mer enn ett anleggsmiddel
I de tilfeller vurderingsenheten består av mer enn ett anleggsmiddel, skal reverseringen fordeles på alle anleggsmidler i vurderingsenheten med unntak av goodwill. Fordelingen skal skje forholdsmessig med utgangspunkt i balanseført verdi for de enkelte anleggsmidlene.
Klassifisering i resultatet
I rskl § 6-1 angis nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i punkt 8.