Kort oppsummert

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Hvem må ha en pensjonsordning?

Alle foretak som har:

  • minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
  • minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
  • personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Se OTP-loven § 1 (1).

Dette gjelder også foretak som ikke er skattepliktige. Det finnes enkelte unntak for eier/innehavere i enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper. Se eget tema for pensjonsordninger i enkeltpersonforetak.

Et foretak er definert i OTP-loven § 1 (2) som:

  • aksjeselskap,
  • allmennaksjeselskap,
  • ansvarlig selskap,
  • enkeltpersonforetak og
  • ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste.

Hvem skal være med i pensjonsordningen?

Når foretaket har plikt til å ha tjenestepensjonsordning, gjelder pensjonsordningen for alle arbeidstakere som:

  • har fylt 13 år
  • har tjent over kr 1 000 som normalt er grensen for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen. For skattefrie selskap og organisasjoner er grensen kr 10 000.
  • er pliktig medlem av folketrygden

Her kom det vesentlige endringer fra 1/1-2022. Bedrifter med obligatorisk tjenestepensjonsordning hadde en overgangsordning på et halvt år for å tilpasse seg de nye reglene.

Med mindre annet er fastsatt i lov eller i forskrift må arbeidstakerne meldes inn med virkning fra første arbeidsdag eller fra det tidspunktet arbeidstakeren oppfyller kravene. Se forøvrig Innskuddspensjonsloven § 4-2 til 4-4, Foretakspensjonsloven § 3-3 til 3-11 og Tjenestepensjonsloven § 3-2 til 3-8.

Pensjonsordningen kan omfatte arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket, se Innskuddspensjonsloven § 4-1 (2), Foretakspensjonsloven § 3-2 (2) og Tjenestepensjonsloven § 3-2 (3), dersom disse har en 20 prosent stilling eller mer. Innehaver av et enkeltpersonforetak med pliktig pensjonsordning, kan velge å være medlem i pensjonsordningen eller ikke. Legg merke til at dersom innehaver i et slikt selskap velger å ikke være omfattet av den pliktige pensjonsordningen kan vedkommende ikke opprette en frivillig pensjonsordning etter reglene i innskuddspensjonsloven § 2-3 (2). Se punktet Frivillig pensjonsordning.

Valg mellom ulike typer pensjonsordninger

Foretak som har plikt til å opprette en pensjonsordning i samsvar med OTP-loven, kan velge å opprette følgende pensjonsordninger:

  • foretakspensjon etter foretakspensjonsloven,
  • innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven eller
  • tjenestepensjon etter tjenestepensjonsloven.

Pensjonsordningene har til hensikt å sikre de ansattes alderspensjon, se OTP-loven § 2 (1), og må være opprettet innen seks måneder etter at vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt, jf. OTP-loven § 2 (2).

NB! OTP-loven gjelder ikke foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte, jf. OTP-loven § 1 (3).

Innskuddspensjon

Innskuddspensjon er en ordning der arbeidsgiver betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Det er innskuddene samt avkastningen på de innbetalte innskuddene som tilsammen utgjør pensjonskapitalen. Når den ansatte oppnår pensjonsalderen, utbetales årlige ytelser. Størrelsen på de årlige utbetalingene avhenger av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder. Innskuddspensjonsordninger vil altså ikke sikre arbeidstakeren en fastsatt ytelse, slik som i foretakspensjonsordninger. Ytelse fra innskuddspensjonsordningen utbetales i tillegg til folketrygdens ytelser.

Velges en obligatorisk tjenestepensjon i form av innskuddspensjon, er det innskuddspensjonsloven som regulerer kravene til en slik ordning. Under tar vi for oss noen av minimumskravene som innskuddspensjonsloven oppstiller.

Innskuddsplan

Foretaket skal fastsette en innskuddsplan etter reglene i innskuddspensjonsloven. Innskuddsplanen gjelder for alle ansatte som omfattes av pensjonsordningen. Se Innskuddspensjonsloven § 5-1 (1). Det er dermed ikke mulig å differensiere betingelsene mellom forskjellige ansatte eller grupper av ansatte.

Innskuddenes størrelse

Foretaket skal betale innskudd til alderspensjon for medlemmene hvert år etter innskuddsplanen, se OTP-loven § 4 (1) og innskuddspensjonsloven § 5-1 (2). I følge OTP-loven § 4 (1), skal innskuddet minst utgjøre 2 prosent av lønn inntill 12 G i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5.

Innskuddene kan fastsettes som:

  1. et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn,
  2. en bestemt prosent av medlemmets lønn,
  3. en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket,
  4. et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 7,1 G og de deler av lønnen som ligger mellom 7,1 og 12 G.

Innskudd fastsatt etter bokstav a over, kan ikke overstige 22 prosent av G for et medlem et enkelt år. Innskudd fastastt etter bokstav b, c og d over, kan ikke settes høyere enn 7 prosent av medlemmets samlede lønn inntil 12 G, eller 7 prosent av medlemmets samlede lønn mellom 1G og 12 G. Tilleggsinnskudd for medlemmets lønn mellom 7,1 G og 12 G kan i pensjonsplanen ikke settes høyere enn 18,1 prosent av slik lønn i det enkelte år. Det skal ikke betales innskudd for lønn over 12 G. Betaling for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen kommer i tillegg til disse grensene. Se Forskrift til innskuddspensjonsloven § 4-2.

Beregning av lønn

Ved beregning av innskuddenes størrelse er det som hovedregel lønnen som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret som legges til grunn. Det skal ses bort fra lønn over 12 G. Se Innskuddspensjonsloven § 5-5 (1).

I innskuddsplanen kan det fastsettes at:

  1. det for alle medlemmers lønn skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg,
  2. siste års lønn skal legges til grunn,
  3. det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn,
  4. det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a.

Se Innskuddspensjonsloven § 5-5 (2).

For mer om innskuddsplanen og definering av bl.a. innskuddenes størrelse, grenser og grunnlaget for innskuddspensjon, se Innskuddspensjonsloven kapittel 5 og forskrift til innskuddspensjonsloven § 3-1, 3-2 og 3-3.

Les mer i Skatte-ABC om innskuddspensjon.

Bonus

Om bonusinntekter skal med i pensjonsgrunnlaget avgjøres av om bonusen anses å være «varierende eller midlertidige tillegg» til arbeidsvederlaget i henhold til loven eller ikke. Det må derfor skilles mellom bonus som utbetales regelmessig på bakgrunn av avtalt bonusprogram, og bonus av sporadisk karakter. Eksempel på sporadisk bonus kan være julebonus som fastsettes ensidig av arbeidsgiver etter et år med gode resultater. Slik bonus vil falle inn under lovens unntak, og skal ikke inngå i pensjonsberegningen.

Bonus som knytter seg til prestasjoner i henhold til fastsatt bonusavtale, vil ikke kunne unntas pensjonsberegning. Dette gjelder selv om de enkelte utbetalingene varierer i størrelse, og selv om arbeidsgiver i henhold til sin styringsrett har mulighet til å endre bonusordningen. Bonus som opparbeides regelmessig, skal altså som hovedregel inngå i pensjonsgrunnlaget, selv om ordningen varierer i beløp. Se eget tema Bonus i arbeidsforhold.

Ansattes egne innskudd

I tillegg til innskuddene foretaket innbetaler for den ansatte i henhold til innskuddsplanen, kan ansatte som omfattes av pensjonsordningen selv innbetale på ordningen. Ansattes årlige innskudd kan ikke være høyere enn 4 prosent av det samme lønnsgrunnlaget som foretaket beregner sine innskudd av. Ansattes egenbetaling foretas ofte ved at arbeidsgiver innbetaler innskuddene på vegne av den ansatte i forbindelse med lønnsutbetalingene. Hvordan innskuddene fra de ansatte skal betales skal fastsettes i innskuddsplanen. Se Innskuddspensjonsloven § 5-6.

Administrasjonskostnader

Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddene. Kostnader ved endring av investeringsporteføljen etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren. Se OTP-loven § 4 (4).

Medlemskapets varighet

Opptjeningen for ansatte i bedrifter med en innskuddspensjonsordning fortsetter så lenge man er i jobb, og for øvrig fyller krav til medlemskap og opptjening i innskuddspensjonsordningen.

I pensjonsavtalen kan det fastsettes at nye arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp som medlem

Sykdom

Ved sykdom er det virksomhetene som skal betale for OTP i perioden den ansatte mottar sykepenger.

Alle innskuddspensjonsordninger har lovkrav om å inkludere et innskuddsfritak, som er en forsikring om at pensjonsleverandøren overtar ansvaret for OTP dersom en ansatt blir langvarig syk utover 12 måneder eller uføretrygdet, frem til den ansatte evt. er tilbake i arbeid. Arbeidsgiver må i slike tilfeller varsle pensjonsleverandøren som overtar betalingsansvaret.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er en kombinasjon av innskudds- og ytelsespensjon. Arbeidsgiver skal i opptjeningsperioden bygge opp medlemmenes pensjonsbeholdning ved årlige innskudd i prosent av lønn. Pensjonsbeholdningen sikrer en fastsatt utbetaling fra pensjonsalder. Tjenestepensjon reguleres i lov 13.12.2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven).

Arbeidsgivere kan opprette en tjenestepensjonsordning etter tjenestepensjonsloven for å oppfylle kravet om pensjonsordning jf. OTP-loven § 2 (1). Ytelsene fra en tjenestepensjonsordning kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.

Pensjonsplan

Det skal fastsettes en pensjonsplan for pensjonsordningen. Planen skal angi reglene om beregning og innbetaling av årlige innskudd og premier og oppbygging av pensjonsbeholdning for de enkelte medlemmer, samt reglene om beregning og utbetaling av årlig pensjon. Se tjenestepensjonsloven §§ 2-3 og 4-2.

Innskuddenes størrelse

Som sagt over er tjenestepensjon i utgangspunktet en arbeidsgiverfinansiert pensjonsforsikringsordning der arbeidsgiver betaler et innskudd hvert år til pensjonsordningen for den enkelte ansatte. Det kan også avtales at arbeidstaker skal betale årlige tilskudd innenfor rammene av lovens grenser for årlige tilskudd, jf. tjenestepensjonsloven § 4-17.

Oppretter et foretak en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven, skal foretaket etter pensjonsplanen betale innskudd til alderspensjon for medlemmene hvert år. Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av premieåret, jf. tjenestepensjonsloven § 4-3. Se OTP-loven § 4 (2). Årlig innskudd kan ikke settes høyere enn 7 prosent av medlemmets samlede lønn inntil 12 G i det enkelte år. Det kan fastsettes i pensjonsplanen at det for medlemmers lønn mellom 7,1 G og inntil 12 G skal innbetales et tilleggsinnskudd, se tjenestepensjonsloven § 4-2 (2). Tilleggsinnskuddet kan settes høyere enn 18,1 prosent av slik lønn i det enkelte år. Se tjenestepensjonsloven § 4-7 (1). For mer om grenser for årlig innskudd, se tjenestepensjonsloven § 4-7 (2) og (3), samt

Beregning av lønn

Innskuddets størrelse er avhengig av medlemmets lønn fra foretaket i løpet av året. Endringer i lønnen har virkning i pensjonsplanen fra det tidspunktet enringen trer i kraft. I pensjonsplanen kan det fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for:

  • overtid,
  • skattepliktige naturalytelser og
  • utgiftsgodtgjørelser eller
  • andre varierende eller midlertidige tillegg

eller at det i stedet skal gjøres et fradrag på inntil 10 prosent av lønn som medlemmet mottar fra foretaket i løpet av året.

Se tjenestepensjonsloven § 4-3.

Årlige kostnader og risikopremier

Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddene. Se OTP-loven § 4 (4) og tjenestepensjonsloven § 4-8.

Medlemsskapets varighet

En arbeidstaker har rett til pensjonsopptjening i ordningen frem til fylte 75 år.
Det er også krav om å tas opp som medlem av pensjonsordningen etter gjeldende regler, frem til fylte 75 år.

Øvrige kilder

Les mer i Skatte-ABC om tjenestepensjon.

Foretakspensjon

Foretakspensjon skal gi rett til alderspensjon, og det kan også bestemmes at den skal gi rett til uførepensjon og/eller etterlattepensjon, jf. foretakspensjonsloven § 2-1.

Foretakspensjon reguleres i lov om foretakspensjon og er vanligvis en ytelsesbasert alderspensjon. Dvs. at den fremtidige pensjonen er en fastsatt ytelse, ofte en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene. Ytelsen kommer i tillegg til de ytelse som blir utbetalt i henhold til folketrygdloven. Foretakspensjon kan også organiseres som engangsbetalt alderspensjon.

Foretakspensjon er i utgangspunktet en arbeidsgiverfinansiert pensjonsforsikringsordning, men det kan bestemmes at arbeidstaker skal betale inntil halvparten av premien, jf. foretakspensjonsloven § 9-4. Premie til foretakspensjonsordning betalt av arbeidsgiveren beskattes ikke hos arbeidstakerne, men utbetalingene beskattes som pensjon.

Pensjonsplan

Det skal fastsettes en pensjonsplan som angir vilkårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Har pensjonsordningen engangsbetalt alderspensjon, skal pensjonsplanen også inneholde en innskuddspremieplan i samsvar med § 5-2 fjerde ledd. Se foretakspensjonsloven § 2-3 (1).

Hvilke personer kan omfattes

Se Foretakspensjonsloven kapittel 3.

Premie i pensjonsordningen

Premiereserven for en pensjonsordning skal til enhver tid være så stor at den etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene har opptjent, herunder rett til uførepensjon og etterlattpensjon. Se foretakspensjonsloven § 9-1.

  • Pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon - se foretakspensjonsloven §§ 9-2 til 9-5
  • Pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon - se foretakspensjonsloven §§ 9-6 til 9-8
Medlemskapets varighet

Har virksomheten ytelsespensjonsordning, må det tas hensyn til blant annet opptjeningstid for å vurdere om en medarbeider fortsatt skal være i ordningen. Videre opptjening etter opptjeningsalder (ofte 67 år) vil avhenge av om den ansatte har full opptjening (ofte 30 år) eller ikke. Opptjeningen i en ytelsespensjonsordning opphører uansett når den ansatte har fylt 75 år.

Når det gjelder opptak av nye medlemmer med kort tid igjen til opptjeningsalder, er dette regulert i §§ 3-9 til 3-11 i lov om foretakspensjon.

  • Ansatte som ikke har full opptjening ved f.eks. 67 år skal stå videre i ordningen og godskrives etterfølgende tjenestetid. Ved beregning av pensjonsopptjening etter nådd opptjeningsalder, skal det ses bort fra endringer i lønn og beregnet folketrygd for medlemmet etter nådd opptjeningsalder.
  • Om den ansatte har full opptjening og fortsatt stilling i foretaket, kan bedriften velge mellom tre alternativer:
    1) Videre opptjening i en innskuddspensjonsordning. Denne må minst oppfylle kravet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP-nivå). Hvis bedriften har lukket ytelsesordning, der øvrige ansatte har innskuddspensjon med høyere sparenivå enn OTP, kan likevel disse ansatte legges i en ordning med lavere sparenivå så lenge minstekravene til OTP er oppfylt.
    2) Fortsatt opptjening på særlige vilkår i ytelsespensjonsordningen.
    3) Engangsbetalt foretakspensjon (ytelsespensjon).

Dette vil gjelde uavhengig av om ytelsesordningen er lukket eller åpen. Bedriften må velge lik modell for alle arbeidstakere i ytelsesordningen som jobber videre, og det skal angis i regelverket for den ytelsesbaserte pensjonsordningen hvordan videre opptjening skal skje når arbeidstakeren har full opptjening i pensjonsordningen.

For nærmere detaljer viser vi til Lov om foretakspensjon §§ 4-5 og 3-10.

Øvrige kilder

Les mer i Skatte-ABC om foretakspensjon.

Tvangsmulkt

For foretak som er OTP-pliktig skal pensjonsleverandør rapporteres i a-meldingen. Mangler dette vil virksomheten bli pålagt å opprette en OTP-avtale innen en gitt frist. Overholdes ikke fristen, vil det ilegges tvangsmulkt. Tvangsmulkten beregnes per ansatt per dag og løper inntil pensjonsordningen er opprettet og rapportert i a-melding.

En ny bestemmelse fra 1/1-2022 i OTP-loven § 8a sier at leder av virksomheter som forsettlig eller uaktsomt bryter reglene i OTP-loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år.

Stikkord: krav til otp, pensjonspremie, prosent, obligatorisk tjenestepensjon, otp

Lønn

Skatt