Salg av tjenester fra offentlig myndighet
Offentlige servicekontorer
Generelt
Offentlige servicekontorer er opprettet for å gi brukerne/befolkningen bistand med de vanligste etterspurte offentlige tjenestene innen områdene arbeid, trygd, skatt og sosiale tjenester.
Det er kommunene som eier og er ansvarlig for den løpende driften av kontorene. Oppstartskostnader og løpende drift av kontorene dekkes av kommunene. Deltakerne i et servicekontor er etater som f.eks. NAV og skatteetaten, men kan også være andre statlige organer, andre kommuner, fylkeskommuner, private virksomheter og kommunenes egne avgiftspliktige virksomheter.
Merverdiavgift
Kommunene får overført midler som skal dekke deler av servicekontorets driftsutgifter. Disse driftsutgiftene er f.eks. sentralbordtjenester, utleie av arbeidskraft, utleie av varer og inventar, kontorutgifter mv. som er tjenester servicekontoret utfører på vegne av deltakerne. Vederlaget for slike tjenester er omsetning i følge mva-lovens definisjon av begrepet, og vil være avgiftspliktig salg av varer og tjenester etter mval. § 3-1.
Siden flesteparten av deltakerne fungerer som ledd i offentlig myndighetsutøvelse, og ikke vil ha fradrag for betalt inngående mva, vil en slik økt kostnad påvirke tilbudet til brukerne. Det er derfor gitt avgiftsunntak for omsetning av slike tjenester på visse vilkår. Kravet for avgiftsunntaket er at de omsatte tjenestene skal være direkte relatert til servicekontorenes virksomhet og avtalt fordeling av utgiftene mellom deltakerne og servicekontoret.